Ra-Balder

Pus`n er dopa - og litt til

2011-06-24T20:59:00.003+02:00

Må bare legge ut video av Lita (Silva) som er nyoperert og veeeldig glad i mat, ikke en enkel kombinasjon i dette tilfellet...

Snutten kommer litt lengre ned. Jeg er jo ikke i stand til å gjøre en kort histori kort??

For de av dere som måtte lure så var det ikke noen alvorlig operasjon. Hun ble sterilisert, og det var en kikkehullsoperasjon... enkle greier, men dopa som faen :)

Rett nedenfor kommer den lille videosnutten...

Snurr film

Hun har kommet seg bra når denne snutten ble tatt... hadde vært moro å hatt henne på film tidligere, men morinstinktet mitt sa at fokuset burde heller være på katta. Balder, den gode hjelper og storebror, ville veldig gjerne hjelpe til å rense "ondtet". Resten av kvelden måtte jeg passe på at han ikke ble for voldsom... snusing ok, så lenge lille Lita ville og så lenge han ikke var borti såret. Hun ville jo gjerne ligge sammen bror`san, men til slutt valgte hun å ligge i fanget mitt da det ble litt roligere.

Dagen etter var det turopus igjen!!

Bildet over er tatt før operasjonen, men hun var sitt sanne jeg dagen etter og jeg er superimponert over at den lille ballen henger fast enda, eller at det er strikk i "strikken"

Hun foretrekker fremdeles å drikke av vannet til Balder (det har jeg skrevet alt om i innlegget "oppdatering Silva, som jeg aldri blir ferdig med eller som aldri har blitt publisert!!)

Ellers så har hun vært den perfekte "plukk opp tørrfòr som baltus har lagt igjen på gulvet"

Men nå nøyer hun seg ikke bare med å plukke opp mat smom ligger på "bakken", nei da! Nå stjeler hun også - hun strekker seg opp og spiser av skåla -...noen ganger må hun hoppe for nå tak i ei kule eller to .. hehe, det er videosnutt det, men i og med at hun er på tyveritokt så slutter hun når hun blir iaktatt.

Vel, da har jeg sagt mye mindre enn det jeg har på hjerte så jeg velger å begynne å runde av nå...

Anette; jeg tror Silva har det det fint hos Balder og meg..

-Og jeg vet at Solo har det toppers. Hun er den største, dog minste frøkena i huset. Han som er ca 5 kilo tyngre har ikke noe han skulle sagt ;)

Jeg fikk et par bilder jeg skulle legge inn, men mac`en og iPhoto ville visst ikke ta imot de med takk. Men hun blir tatt godt vare på, både av storebror og "mor".

Se de trøtte trynene... de lå og sov så søtt sammen da jeg listet meg inn. Bildet er tatt med min superdårlige telefon, hadde jeg funnet frem Mr. Kåre Knirk så hadde de "våknet" for lenge siden. Opplever ofte at Balder er trøtt i trynet, men dette 1 av 3 ganger for pusen sin del.. hihi "dæm e supersøt" :-)

Helt til slutt; for jeg sa jo at det over?.. -skulle ikke skrive så mye som jeg ville...

Hadde jeg kjørt på så hadde jeg fortalt om at Lita elsker å spise og slurpe balder`slingser når vi kommer inn fra tur... ellers er slikking av baltuslepper et hyppig innslag i hverdagen... men det nevner jeg ikke da jeg er ferdig med innlegget

(om jeg får si det selv så var jeg ganske flink... kjente det begynte å skli ut et par ganger og jeg skleeed... men hentet meg inn. Det ble iallefall ferdig (litt mer enn videosnutt og par setninger som jeg hadde tenkt) - og publisert!!

Ha ei fantastisk helg folkens - og har du ferie; Nyt den !!

stygt + stygt = fint (tulleinnlegg)

2011-06-10T19:56:00.001+02:00

Inger; Vi har så definitivt de styggeste hunden i byen, Norge, Skandinavia, Europa...ja, kanskje i hele verden - Oh`´gud så stolte vi er :)

Dette er et skikkelig tulleinnlegg, men måtte bare legge ut bilder av radarparet som bare "mor`er og tante`r" kan elske, og det under sterk oppfordring fra den andre mora. Det er go`bit kasting på gang og begge, ikke minst Zugo imponerte sterk i mottaket. Hun har egentelig aldri "tatt imot" de tidligere, bare hoppet, gapet og håpet på det beste.

Vi var på tur i går, og det lå an til å bli en bra tur selv om det var veldig varmt og klamt. Både Zugo og Balder peste som bare det før de i det hele tatt kom på bussen..."uff, varmt - la oss bare gå hjem"

Det varte ikke så lenge, mens Balder tok sommerens første svømmetur red Tor med hammeren over himmelen -og han var skikkelig forbainna....lenge siden han har vært såå sint. Slusene åpnet seg og det fosset harme ned på oss, etter ca 10 sekunder var vi våte inn til skinnet. Vi rømte til skogs, innimellom trærne, men når Tor er så sint så hjelper det knapt å være innendørs.

Vi fant et dyretråkk som vi fulgte mens vi ble dynket med harme -Tor kastet hammeren så gnistra føyk og han brølte ut sin ed til den det måtte gjelde. Vi kom over sjokket ganske fort og fjellgeita i oss, både folk og dyr, kom frem...vi navigerte oss lekende lett opp, ned, igjennom...hit og dit. - Tor fikk bare være så sint han ville. Til slutt roet han seg. Det var sikkert hans kone, Siv, som satte hendene i siden og ropte ut i den grå-svarte himmelen: "TOR, MIDDAGEN ER FERDIG! - KOM Å SPIS" Han fikk iallefall bukkene til å returnere og, forhåpenteligvis, med hammeren godt plassert i hånda.

Jeg tror Tor har det litt tussig for tiden, i skrivende stund har han spent for bukkene igjen og rir over himmelen..Jaja, vi har da alle stunder som ikke er så bra!!!

"Det går over Tor, alt blir fint igjen"

Vi fant oss iallefall et gapahuk... fant og fant, vi visste hvor den var. Vi benket oss der og nøt medbrakt; hel grillet kylling, rundstykker og majones...nammis, det var godt det!! Og så hadde vi cola, melon og vafler. Vaflene ble det dessverre ikke plass til - og det er ganske utrolig, vi er noen matmonser.

Vi hadde selvsagt med godis til de vakre dyra våres, frosne rå kyllinglår, griseører og trørrfisk. Bildene er tatt etter tørrfisk, og når Balder spiser tørrfisk så fråder han. Vi snakker ikke bra bildekvalitet (det ble bare trykking), fingrene mine så ut som de gjør etter man har ligget i badekaret en time.

For å si det slik så gadd vi ikke hoppe fra stein til stein da vi skulle over bekken, nei da.. vi gikk rett gjennom, det spilte ingen rolle for vi var våte fra tåballene til litt over hårrøttene - og mascaraen som jeg påførte meg før jeg dro på jobb den morgenen - var borte da jeg kom hjem!

-Vi hadde en sabla bra tur!! Ikke sant, Inger?

Balder og hestene

2011-04-25T16:31:00.001+02:00

Dette innlegget er ikke ferdig - og moro kun for spesielt interesserte

Lady og Balder slapper av (mor og sønn)

Mamma har alltid påstått at det må være litt ku i Balder, men det viser seg å være feil... det er hest i Balder - nå skjønner jeg hvorfor han står og sover noen ganger.

Vi har vært på en fantastisk påskeferie på Rena, hos fantastiske Anette og hennes fantastiske dyr. Det kommer en påskeferieblogg senere.. nå er det Balder og hestene.

Jeg innrømmer -og innser at dette inlegget er nok mest moro for meg, ja kanskje kun meg. Men jeg synes det var så utrolig moro. Jeg har lagt ut flere bilder enn det som strengt tatt er nødvendig (det gjør jeg ofte) og mange av bildene ser nesten helt like ut, iallfefall turbildene. Men som sagt; jeg synes det var ustyrtelig moro. Forhåpenteligvis så greier jeg å la være å skrive en avhandlig om Balder og hestene når påske-innlegget kommer ;) Greit alt man er ferdig med !!!

Noe av det første Balder gjorde da vi kom (etter vi hadde gått tur, slik at hunden fikk bli litt kjent) var å gå inn til hestene. Det gjorde han helt uanfektet som om det var en selvfølge at de ville godta han. Jeg var litt på tuppa, men Anette sa at hestene var godt vant og ikke hadde noe problem at det kom tassende en fremmed liten skapning.

Den eneste gangen Balder ble litt skeptisk var når hestene var litt lengre unna og ute av "så langt øyet kan se" ... Baltusen hørte det var noe som rørte på, langt der bortenfor, og jogget i retning lyden og boffet. Like etter hørte jeg hestehover (ikke blomsten - har aldri hørt den hestehoven) som slo i bakken i galoppfart og noen sekunder senere så jeg Balder kom løpende med hestene etter seg. Da var han ikke høy i hatten, gut`n. Da jeg fortalte det til Anette sa hun at de bare ville leke - og etter hestene hadde stoppet var Balder i innhegningen igjen... så kjemperedd var han nok ikke, men litt skummelt var det - det så jeg på han da han kom løpende

Vi fant fort ut at Lady og Bestas måtte være foreldrene til Balder, og titt og ofte sa vi at han måtte gå å hilse på mamma og pappa :) Et av de søteste øyeblikkene var da Bestas og Balder drakk vann sammen (nesten sammen; Balder sto og drakk av vannet til hestene og da kom Bestas bort og ville drikke - Balder "slapp" til Bestas "pappa" og da han var ferdig med å drikke drakk Balder litt til, men Bestas sto å hang over vannet.

Da vi dro på ridetur var det kun Zugo og Balder som fikk være med av arten; hund. Jeg var litt spent på hvordan Balder ville reagere når jeg satt på hesten. Det var 2 som red og en som gikk. Inger red først og da var det ikke noe problem. Jeg var litt på tuppa (igjen) da Balder gikk bak Bestas da han ikke alltid synes det er så kult å ha en kjøter i hælene, men Inger sa at Bestas tok det helt kuli (hun har peiling på hest) -så da slappet jeg av. Jeg sa til henne: "si fra hvis Bestas synes Balder e for nære" Hun: "slapp av!!" Da kunne Balder få vandre hvor han ville uten at jeg maste vettet av han...puh`. Jeg liker ikke å mase, men hvis alternativet er en hestehov (ikke blomsten, den hverken høres eller sparker bakut) i Balder`s skjøre og sarte kropp -og sjel... maser jeg meg gjerne blå!! Hadde jeg vært seriøst vært bekymra så hadde jeg tatt han i bånd....

skriver mer senere, skal på middag om 30 minutter så det er på tide å gå. Grunnen til at det er lagt ut er for at "bestemor" skal få se bilder av Balder og hestene

Lek og moro

2011-04-18T12:44:00.000+02:00

Her kommer et bilderas av "lekende barn" og voksne.....

Det lønner seg å være litt "føre vár" når 90 kilo skal buke deg som stativ for å få tak i pinnen

Zugo hopper iallefall etter pinnen

Hun bruker ikke mor som "støtte"

Han er ikke lett å holde opp

Jeg drar som søttan, mens han lunter etter. Jeg har ikke mye å stille opp med

der er de på høgget

litt utolmodig

haha, se på zugo

"KOM IGJEN"

moro å terge litt

men nå det vel på tide å hive pinnen snart??

en, to ohh TRE

Pinne i siktet

der var den

Full fart

moro å "gå tog"

liten pust i bakken

søtnos...hun har satt opp "godt å bli klødd trynet"

godt med litt tantekos

Lille Silva har forresten blitt husvarm, ikke mer gjemsel nå. Hun er supersosial og veldig leken.... ei hærlig lita pusefrøken -som til tider kan bli litt plagsom når jeg sitter ved data`n eller skriver :)

"hva er det du spiser da Balder?"

Hun synes Balder er helt topp, men han er ikke så interessert i henne som hun kunne ønske. Hun digger å gnu seg rundt beina hans eller aller helst ansiktet, men jeg tror ikke han skjønner den type kosing.. han lar henne holde på litt så går han.

De var så søte da jeg kom hjem fra jobb en dag.. Balder kom for å hilse og i hælene på han kom Silva og ville også si hei. Nei og nei, det varmet et lite mammahjerte :-)

I morgen reiser vi på påskeferie til Velkommen til galehuset sammen med Zugo & co. Da kommer vi mannsterke; Inger og jeg, Zugo og Balder og Mio og Silva... hehe, er ikke bare bare å dra på tur når man har stor familie.

Gleder med masse :-)

Go`ungene

God påske !!!

Velkommen Silva

2011-04-09T21:43:00.000+02:00

Velkommen du lille prinsesse, velkommen hjem til vår ringe bolig , velkommen til vår lille familie

Det var jo bare det jeg manglet... ei katt!!!?? Katt av alle ting, jeg er ikke noe kattemenneske - jeg kan ikke stort om katter.. men joda - katt ble det :)

Det var Inger som lurte meg, mamman til Zugo. Hun har ei vennine som hjelper dyrebskyttelsen og hun tar til seg dyr til de får et nytt hjem. Inger hadde vært på besøk til henne og forelsket seg i en av kattungene -og etterhvert bestemte seg for å ta han. Hun sa at de hadde den perfekte katta til Balder og meg også - og jeg lo og sa: "Ja det skull tatts æ ut" "æ ska da vel itj ha nå katt - hahaha"

Etter eller annet må ha skjedd siden den kommentaren!!? For nå er det katt i huset, merkelige greier.

Hun er helt skjønn, en fantasktisk liten skapning. Hun og broren Mio kom haikende med en slakterbil forrige torsdag kveld -Og siden har jeg nesten ikke sett henne.... men jeg tror og håper det går seg til

Inger forteller at Zugo og Mio ligger sammen i sofaen og han er så trygg og god. Hva gjør Balder og jeg... jo, vi leter etter katta - og katter vet å gjemme seg. De kommer til der det er fysisk umulig å komme til. De eneste livstegnene jeg fikk de første dagene var at matskåla var tom og hun hadde gjort sitt fornødende på doen sin. Det er jo bra; at hun spiser og tisser og bæsjer på kattedo`n (ressonerte jeg meg frem til). Jeg ville ikke stresse henne, hun måtte få komme i sitt eget tempo. Nå lyver jeg litt.. de første dagene hadde hun ikke funnet seg en bra gjemmeplass og bodde under spisebordet (hun turte ikke røre på seg stakkars) På fredagskvelden (dagen etter hun kom) så var jeg innom henne og koste litt, stakk bare hånda bort til henne - og hun koste gjerne. Utolmodig som jeg er så løftet jeg henne opp, hun protesterte litt, men roet seg ganske fort - og Balder fikk snuse på henne. Frem til da hadde hun selvsagt vært litt interessant, men etter litt snusing både her og der så roet interessen seg.

Dagen etter, lørdagen, hadde vi også en liten;" kommer og løfter opp - om du vil det eller ei" Og hun var sammen med oss ganske lenge. Søndagen lot jeg henne være i fred i håp om at hun dukket opp på egen hånd, men ingen katt var å skue. Slik har det humpet og gått til torsdags morran... da tror jeg at jeg sto opp litt før hun hadde tenkt og jeg fant henne, plukket henne opp og koste med henne. Hun var veeeldig kosesyk og jeg hadde vondt av henne da jeg gikk ut med Balder. Han måtte på tur for jeg skulle på jobb. Da vi kom hjem etter tur var hun borte igjen...

Hun var søkk borte.. På torsdag etter jobb leita jeg igjennom hele leiligheten, men ingen katt - jeg så henne først etter at Balder og jeg hadde lagt oss....

I går hadde jeg fått nok av "tullet". Jeg var bekymret for at jeg og Balder hadde skremt livet av katta siden hun ikke ville ha noe med oss å gjøre -og at hun levde, ung og livredd, i støvet et eller annet sted. Mio hadde jo blitt husvarm og ligger sammen Inger og Zugo i sofaen - mens Silva stakkars, som ble plassert hos Balder og meg - er ikke varm i det hele tatt..ikke litt lunken engang.... sukk`

Før jeg forsetter så må jeg si at hun er vant til hunder, hun digger hunder og er oppvokst med hunder (lengre nede er det bilder av Silva og hunden hun er oppvokst med). Hun liker hunder bedre enn mennesker...har jeg hørt rykter om

Vel, jeg ytret min bekymring til Inger i går; "æ trur vi har ødelagt katta"

Men til min store overraskelse var Inger veldig fornøyd med fremgangen. Fornøyd?? De gangene jeg jeg har tatt på henne og kost med henne har vært på mine premisser. De gangene hun har vært "fremme" er fordi jeg fysisk har tatt henne frem

Jeg ble fortalt at hun var litt sky, men at hun var sååå sky ble jeg ikke fortalt. Jeg tror nok du lurte meg litt der Inger... du løy ikke, bare sa ikke alt ;) -og det gjorde du med hensikt!! "Fy skam deg - di gamle heks" (hadde jeg vært ond så hadde jeg skrevet hvor gammel du er også)

Men uansett -i går var det nok! Jeg hadde funnet, det var noe som slo meg, hvor hun var (det er en annen historie... gidder ikke nå, da blir jeg aldrig ferdig med å skrive) og jeg plukket henne frem, rett og slett dro henne ut av den triste verden hun levde i så alene. Silva er nok ikke skapt for å leve i sin egen verden for hun elsker å bli klødd, hun elsker å være sammen med andre... men hun våger ikke å ta iniativet. Jeg har følt noen ganger da jeg har vært bort til henne, bare for å "slå av en prat" - så skriker hun: "ta meg med" når jeg går.

Vi hadde en veldig fin kveld i går (alle bildene ble tatt da) -og vi har en veldig fin ettermiddag/kveld nå også. Silva har (etter jeg tvang henne frem) vært sammen med Balder og meg uten å rømme - og nå er hun faktisk litt plagsom... deilig plagsom og veeeldig sosial.

Jeg gir meg nå, for Silva vil være sosial og tasser på tastaturet..

Nedenunder er det bilder av Silva, Mio og Kasko (kasko er en av hunden i huset) i sitt første hjem Velkommen til galehuset

Silva

Mio

Kasko, Silva og Mio

Til neste gang folkens..

"Føggelungen" og Balder

2011-04-02T14:51:00.000+02:00

I forrige uke var Balder og jeg på besøk hos mitt kjære søskenbarn for å hilse på det nye tilskuddet i familien. Det er en kul liten yndling på noen måneder, jeg husker ikke hvor gammel eller hva han egentelig heter, de kaller han "føggelungen" - veier 200-300 gram og er utstyrt med et par vinger. Han er supertam og interessert i å hilse på alle, men da de hundene som har vært på besøk helst vil drepe og spise han - har han vært forvist til buret sitt.

Hei du; store kjempe

Da er det godt å kjenne en som Balder. Han er vant til fugler, og for de som har hengt med oss en stund husker vel at vi hadde en prinsessepapegøye, Donald, boende hos oss en stund. Han har hilst på alt annet av smådyr også og aldri vist noe tegn til stress eller aggresivitet...bare litt ivrig til å begynne - men klok av skade, når den værste nysgjerrigheten har gitt seg, er han helt rolig i håp om de vil hilse på han.

Heng med på bilderaset om du gidder, men det er vel mest moro for de "involverte" :)

Må alltid lukte på rompa - og lille naive sjarmklump hadde ikke noe problem med å stå i ro...på gulvet!!

Det skal sies at Føggelungen var litt skeptisk til å begynne med... det tok ca 1 minutt før han syntes Balder var dritkul

-Og det kuleste var å "sitte på"

Han satt på hele tia, jeg tror Balder glemte at han var der

"Yohooo - her er det bare å klipe seg fast"

Han er akkurat så nyskjerrig som en papegøye skal være - litt for mye :-)

Jeg må innrømme at jeg ble litt forelsket i Føggelungen, selv om har bæsjet på meg

Irene koste med Føggelungen og da kom Balder og ville kose også

"Jaja, får vel gå meg en tur jeg da" tenkt Føggelungen - og gikk

Gikk ikke så langt... var på tide med litt pussing`s

Nei, det er godt å pusse seg på ryggen til Balder

Takk for en hærlig opplevelse!! Føggleungen er super -og Balder og jeg kommer gjerne igjen.
Kan vel vente til Balder er ferdig med den værste røytinga (jeg tror dere koste av han det meste, for når jeg børstet han senere på kvelden var det ikke noe til overs ;-))

-Skal forresten hilse fra Balder og si at han satte veeeeldig stor pris på all kosen.... go`lyd brummer til deg Irene, guttene dine og svigerdatter.

Balder og jeg har forresten også fått oss et nytt tilskudd til familien. Kommer mer om det om litt, må bare sjekke om jeg kan "stjele" noen bilder først..

Ha det supert så lenge!!

Mens vi venter på sommeren - lengter

2011-03-25T14:13:00.000+01:00

Mens vi venter på sommeren, mens jeg venter -lengter.. lengter etter sommeren. Lengter etter å kjenne asfalt under føttene, lengter etter å traske barbeint i gresset, lengter etter å kjenne lukta av sol og duggfriske morgener.....

Akkurat nå lengter jeg etter sommer, akkurat nå er det ingenting som virker mer sjarmerende enn et par skrukkete barneføtter som har tilbringt litt for mye tid i vannet, de blå leppene og den lett skjelvende kroppen som er en liten tur på land for å høre om noen vil bli med å bade. Akkurat nå lengter jeg etter å grue meg til og hoppe i det kalde vannet, gipset og de utbruddene man kommer med når man har fått hodet over vann etter å ha hoppet i den blå oasen av sommer... våt og deilig sommer.

Og de gule solene, åkre full av gule soler, full av sommer -

Jeg lengter meg vill

Jeg lengter så etter sommeren at de lett veskefylte byllene man får etter man har, kanskje litt uvillig, stilt seg til disposisjon for å opprettholde bestanden av mygg og knott virker festlig...og kløen, ja, kløen som holder deg våken om natten. Jeg lengter etter alt for varme netter der man ligger og kaster på seg for å prøve og finne en stillig som er litt svalere, jeg lengter etter å ligge og høre flua som kaster seg i taket eller prøver å fly igjennom vinduet, men er ikke smart nok til å finne åpningen.

Jeg lengter etter å bli vekket av yre fulle ungdom som bråker i gaten, bekymringløse ungdom som lever lekent i den lyse sommernatta. Da alt virker fornuftig og alt er moro, svøpt i alkoholens favn... men alkolholen favntak er forbigående, den slipper taket brått og brutalt - og de vekker meg ikke natten etter.

Lyse sommernetter kan være lunefulle

Jeg lengter - Å lengte etter vinteren

Røros - tjhohei

2011-03-01T18:48:00.000+01:00

Kurt og Bassegutt

Som nevnt i mitt tidligere innlegg i dag så lå det an til en liten oppdatering fra Rørosturen jeg var med på i helga. Ut i fra disse bildene så kan det kanskje ikke se ut som om det behøver å være obligatorisk og komme seg til fjells for å finne seg selv igjen, men det er ikke alt som trenger å komme på "trykk"!!

Neida, det var en fantastisk morsom tur. I løpet av de ca 46 timene vi var borte så var jeg glad i 29. Jeg velger å ekskludere søndagen og heller konsentrere med om de resterende 37, jeg vet ikke hvordan humør jeg var i 8 av de for da sov jeg. I de 29 timene jeg var våken var jeg glad, 20 av de lo jeg og resterede 9 hadde jeg latterkrampe. Som sagt; søndag er ikke med, da dro jeg ikke på smilebåndet en eneste gang.. mitt bidrag den dagen var å passe på å stoppe innemellom på tur hjem slik at de andre fikk lufte seg litt...ehh... jeg tror jeg erindrer at det ble tre stopp, nei 4 ble det, men ett av de var ikke min fortjeneste. Når det er sagt så ville de ikke ute av bilen på 2 av stoppene. Jeg tror jeg sugde til meg bakrusen for alle.... synes jeg hører meg: "jeg tar bakrusen jeg...ikke noe problem - bare kom med den" -og de kom med den!!! Noe nytte må jo jeg også gjøre :) Det værste av alt er at jeg gjerne gjør det igjen.

meg og Tausa

Her sitter jeg i sleda med min kjære kollega, romkamerat, shoppingvennine og "rota til alt vondt". Det skal også nevnes at det var dette fru`n`timmeret som ga meg mange av de latterkrampene jeg snublet over.....de ble servert på et sølvfat - eller det var vel helst på gullfat, pakket inn i diamanter. Bare se på det farsktrynet "hehe, jeg pønsker på noe" (men jeg vant til slutt....føre vàr)

På lørdag tasset Tausa og jeg til byen...eller i gata for å se hva den hadde å by på. Ja, det er Tausa som er min kjære kollega, romkamerat, shoppingvennine og "rota til alt vondt" -Og ja, det er jeg som har gitt henne det navnet.... hvorfor -er en annen historie

Det ble da litt shopping og det er her "føre vár" kommer inn. Tausa endte opp med en kopp (det gjorde jeg også), dongribukse og støvletter. Jeg lurte henne til å prøve buksa og da hun fikk den på seg og viste seg frem... eller rettere sagt, jeg maste henne frem, sa jeg; "den e kjæmpefin, sitt som et skudd" Hun prøvde å si at det var ikke akkurat slik hun var ute etter osv, men jeg ga meg ikke "dæller`n, sjekk kor bra den sitt over rompa" -og la ut om hvor fin den var til henne. Det endte opp med at hun kjøpe den.

haha, skulle ikke tro de hadde speil i butikken. "æ stole på dæ Heidi" Ja, det gjorde hun virkelig. Noen vil sikkert synes at jeg var litt slem, men jeg er livredd hun skal ta seg bedre ut enn meg (og det er ganske vanskelig). Så lenge hun er fornøyd og tror hun er fin så er det vel ingen som tar noen skade... støvlettene var heller ingenting å skryte av, hun er lang og slank og etter hun fikk på seg de ble hun bare lengere og slankere... pysssj... det er mye bedre å være lita og tett, eh, jeg mener; nett :-)

Etter dagens stabaser og lurerier sto Kurt og Bassegutt og ventet på oss, de skulle nemlig ta oss med på tur.

Kurt og Bassegutt er to kjekke gutter som er vant til å dra med seg både mannfolk, kvinnfolk og barnfolk rundt omkring i Røros.
Det var absolutt en "høydare". Vi ble godt plassert i sledene, det var 4 i hver, og tullet inn i skinnfeller. Der satt vi og smilte salig mens vi ble dratt rundt den fantastiske lille byen.

Kurt er til og med kjendis, det er den hesten som var med i "Jul i Blåfjell"...neh, det var stas ja - og jeg satt på med han. Den andre hesten, Bassegutt er ikke kjendis i det hele tatt.. jeg tror de som satt på med han følte seg litt snytt - de prøvde å prute på prisen etterpå, men kom ingen vei (det synes jeg var litt smålig...stakkars Bassegutt) Nei da, de gjorde ikke det -når skal jeg slutte å lyve?.....men det blir så mye morsommere når man lyver litt ..eller mye.

Hestene er av rasen "Bryggerihester" (de sa hva de egentelig heter, men det husker jeg ikke). De er store og flotte, de er større enn Dølahesten, men de kan virke litt mindre da de er så kraftige, beina er som tømmerstokker. Neste gang jeg er på Røros skal jeg på ridetur.
-Og jeg vil ri en bryggerihest, gammel sådan

Ang. kjendis: her er det Bassegutt som er kjendis og det var Bassegutt som lo når jeg slo av en vits... han ble så revet med at han glemte alt av manerer og lo med mat i munnen... bildet nedenfor

Turen varte vel en drøy time, en time man aldri vil skal ta slutt...(før man event. må på do). Midt i turen hadde vi en liten stopp, høy til gutta og gløgg til damene (og den ene gut`n som var med oss - i sleda). Mens de resterende satt i sleda og koste seg med gløgg (de ble ikke noe gløggere) var jeg ute og prata med gutta...for å si det slik; Jeg lukta hest!! Jeg lukta hest?.... det er ikke så rart når jeg kosa nese - mule.... men da turen var over og hestene borte så lukta jeg fremdeles hest -og det var ikke bare i min nese.

Jeg er ingen ekspert på hest, men de fleste dyr liker å bli klødd. Det jeg har sett av kløing på hest vil jeg heller karaktirisere som klapping frem og tilbake uten at det er skikkelig grafsing. Vel, før jeg egentelig fikk tenkt meg om så klødde jeg skikkelig på bassegutt, her snakker vi negler og muskler -jeg dro skikkelig til.... Balder kan være en "håndfull" når du klør han og du sliter med å holde balansen (selv om setter sjøbein) - Da Bassegutt lente seg mot og sa; "det var godt...mere!! hardere!!" hadde jeg favnen full og vel så det. Jeg prøvde, med alle mine kilo og stritte mot og klø mer, men måtte dessverre gi tapt. Det er feigt å ta den letteste løsningen - et skritt tilbake og bare fortsette å klø...nei, hold igjen noen hundre kilo, no`problemo!!

Takk for turen Kurt og Bassegutt! Det var toppers!!

Vel, til slutt må jeg vel bare innrømme at både buksa og støvlettene til Tausa satt som et skudd, sukk`.... jaja, men noe bør man vel ha igjen for å måtte tilbringe ei helg med meg. "Bra holdt ut Tausa" du er ikke så aller værst selv om du er lang og slank.. ;-)

_Og masse takk "aill andran" som gjor det her te en så fantastisk fin tur; Tant`n, Sjeffen, Irene....ja, kan nevn i fleng.

Og helt te slutt; "TAKK PRIS" (ja, takk pris)

Buss nr 10, rett til himmels

2011-03-01T14:41:00.000+01:00

Etter en tur til Røros i helga med mine fremtidlige kollegaer burde det vært pålagt med en tur i guds frie natur...... men noen ganger må man gjør ting av egen fri vilje, og takk for at jeg enda har den i behold ;)

Kommer nok et lite resymé av Rørosturen om noen strakser, men jeg må bare sjekke om jeg kan legge inn bilder først.

Kokken 10.30 i dag satte jeg og min kjære følgesvenn Balder på buss nummer 10...Mr. Kåre Knirk var også med. Jeg hadde sånn noen lunde lagt opp løypa, men med meg i front er det ikke lett å si hvor man havner. Det lå til en bra dag, med solskinn både ute og i kropp og sjel. Det er ikke så mye å skrive om så jeg legger bare ut et knippe bilder som jeg tok.

Inger: Når Zugo er ferdig med løpetid må dere bli med på runden :)

her holdt gut´n på å gå på trynet

Sola lurer seg frem bak Geitfjellet

Balder må være tolmodig når Mr. Kåre Knirk er med på tur

Så ikke ei eneste ku!!

Søtnos

Det er ingen ting å utsette på utsikten

Det har begynt å bli vår

Nesten hjemme og Balder hadde en siste raptus

Takk for turen Balder, det var kjempedeilig! på de godt og vel 3 timene vi var ute møtte vi ikke en eneste person, snakk om paradis :)

2011-02-18T15:59:00.000+01:00

I løpet av en fantastisk lat formiddag bestemte jeg meg for å bake noe jeg kan ta med til min mor i kveld. Hun skal feire bursdag og siden hun ikke fyller år før 24. februar har jeg ikke kjøpt gave enda (det er fordi jeg ikke har en anelse om hva jeg skal kjøpe til henne). Jeg trasket opp rett før halv 9, kokte kaffe og koste meg med dagens avis... ingen Balder å se. Jeg hadde det ikke travelt på noe vis så jeg lot han bare ligge. Tiden gikk og da jeg hadde drukket 3 kopper kaffe, lest alle aviser, både papirutgaven og de på nettet, surfet litt og så begynte jeg å kjede meg... Balder var fremdeles ikke å se.

Vi gikk en fantastisk deilig tur med Fabian & co i går og det kan nok være han har litt hangover, men Balder som er godt vant til slike turer pleier ikke å bli så slått ut. Han vil som regel ut innen rimelig tid etter jeg har stått opp, men tydligvis ikke i dag. Jeg måtte inn å sjekke om han virket i dårlig form, men han gryntet bare fornøyd og strekte seg da jeg snakket til han så han fikk ligge.

Takk for en flott tur Margarethe og Fabian. Vi hadde tenkt å ta en go`runde i formiddag også, men i all kjedsomhet hadde jeg lagt andre planer og når Balder er sååå daff så kan vi godt ta litt rolig. Jeg sa fra til Margarethe at jeg skulle bake og ble ikke med på tur. Hun synes det var helt greit da Fabian også hadde hangover :)

Min elskede lille sønn kom ikke tuslende før 12.30!!!? Da gikk han innom meg for å si hei og la seg i sofaen.

Da hadde jeg kjedet meg lenge nok, knipset litt bilder av blomster og planter som jeg fant i leiligheten og funnet ut hva jeg skulle lage til mor.
Jeg orket ikke lage noe marengsgreier, selv om det er kjempegodt, og ostekake var vel litt for seint da den bør stå ei stund, det samme gjelder fromagekaker....men jeg er dritgod på å lage ostekake :) Jeg har også laget marengskake en gang og den ble helt fantastisk god. For å si det slik så er det ikke ofte jeg baker/lager kake....jeg er ikke noen kakemons.

Det ble ikke til at jeg bakte/lage kake, jeg endte opp med å lage Trøffel med peanøtter!!

En eventyrlig blanding av både søtt og salt. Farlig god !

Ingredienser
1 dl kremfløte 50 g smør 300 g mørk sjokolade eller 200 g mørk + 100 g melkesjokolade 1 dl kesella ost, kan bruke kesam 1 ½ dl SALTE peanøtter

Slik gjør du

Kok opp fløten og smøret. Ta kjelen bort fra varmen. Brekk sjokoladen i biter, rør den ned i fløten og la den smelte. Rør i Kesella og halvparten av nøttene.
Hell røren i en langpanne, 10x15 cm, som er kledd med bakepapir, og strø over resten av nøttene. La det stivne i kjøleskapet. Skjær trøffelen i biter. ca 20 biter

Tips:
God trøffel krever god sjokolade med høyt kakaoinnhold, minst 50%. Mer barnevennlig blir trøffelen dersom du blander med melkesjokolade.
For å unngå kliss, oppbevar trøffelene kjølig eller i fryser mellom godtekickene.

Om det blir godt gjenstår å se, i skrivende stund står den i kjøleskapet og rekker forhåpentligvis å stivne før jeg legger ferden mot bursdagsfeiring. For å være helt ærlig så tror jeg kanskje det kan bli litt kvalmt. Og hva er det med langpanne på 10x15 cm?? Finnes det?? Langpanne er jo den store panna, men den er jo vilt mye større enn 10x15... jeg vurderte frem og tilbake og brukte ei kakeform. Jeg hater når det ikke ligger ved bilder i oppskriften, det burde iallefall ligge et bildet av det ferdige resutlatet. Jeg skal nok gi beskjed om det ble en suksess eller fiasko!!

Min kjære far ringte akkurat og lurte på om jeg trengte barn`pi i kveld. "egentelig nei" -Balder er som regel med på bursdagene til min mor, men jeg skjønte hva som lå i bak denne hyggelig henvendelsen :) Klok av skade rømmer han huset når det kommer en skokk med damer, jeg kan ikke si annet enn at jeg skjønner han godt. Og når det er sagt så tror jeg Balder synes det er godt å være hjemme med bestefar istedet for å være på fest med en haug kjærringer. Han lider ingen nød, absolutt ikke, men hvis han kunne fått velge så hadde han nok valgt å ligge i sofaen med bestefar. Så enden på visa er at pappa kommer hjem til meg og er barn`pi :) Jeg skal legge frem fjerkontrollen og finne ei god flaske vin og noe godis så kan han gjøre som han vil, men om han blir sulten så får han finne frem på egen hånd.

Skulle han få lyst på noe annet enn den vinen jeg har satt (skal sette) frem så får han bare forskyne seg. Man går seg ikke vill i barskspet mitt, men om noe skulle friste så er det bare å ta for seg. Skulle han mot for modning...kjære pappa...få lyst til å rydde og vaske så bare bit det i deg!! Her er det skinnende rent og pent!! Skulle du, kjære pappa, få lyst til å klippe klørne til Balder - så skal du bare drite i det..jeg klipte de i går, og jeg skal klippe de iløpet av helga også!! Skulle du, kjære pappa, få lyst til å sette opp en eller to lettvegger så kan du bare glemme det! Det gjøre jeg best på egen hånd!!

Hvis du velger å overse mine formaninger så er grønnsåpa i skapet under vasken, klosaksa ligger på benken under krydderhylla og lettveggene (2 stk) , med skyvdør... skulle jeg gjerne hatt i gangen og på kjøkkenet- mot badet og soverommet. Nei, det må du ikke finne på.

Blir jeg sittende her å skrive mye lengre så blir nok lista: "ikke gjøre ting" veldig lang.
Jeg tor jeg bør hoppe i dusjen og finne ut, mens jeg dusjer, hva jeg skal ha på meg. Det er ikke så stivt, men jeg bør nok droppe joggebuksa...dessverre!

Vinen jeg skal sette frem til papsen er Coto De Imaz, han far er en liten vinkjenner og jeg tror kanskje ikke han har smakt den. Jeg synes den er veldig god...koster vel ca 150,- kr., passe pris hvis man skal kose seg med et glass og er litt grådig.

God helg folkens! Nå skal det dusjes og fikses....sukk`

Trøffelen er ikke hard enda, jeg må gå om en time....kanskje det ikke blir en suksess! Tiden vil vise, nå hopper jeg i dusjen!!!

Vi fant igjen vinteren...

2011-02-11T17:42:00.000+01:00

Ja, her blogges det i vill fart og hver eneste dag!!!?? Ikke akkurat, men du må gjerne bli med på bilderaset fra turen med Inger og Zugo i dag. (må bare tilstå at "i dag" var mandag)

Inger var ferdig i rett tid på jobb og jeg hadde fri. Jeg må nyte fridagene godt nå for snart er det full fart igjen på jobbfronten. Men det vil iallefall si at vi fikk tatt en skikkelig tur i marka mens det ennå var lyst. Det er luksus å gå tur i dagslys. Jeg er god venn med hodelykta mi og en opplyst Balder (ikke opplyst som i; "veldig smart", men opplyst i form av lys), men jeg må nok innrømme at dagslys ligger mitt hjerte litt nærmere. Det store spørsmålet da var: "hvor skal vi gå?" Vi går mye i marka, både sammen og hver for oss, men de fleste stedene er enten fryktelig glatte, ufremkommelige eller fulle av skiløpere.

Vi ble enige om å kjøre opp til Tømmerdalen og sjekke forholdene der. Det er kjempefint om sommeren, men vi var litt uerfarne på vinterforholdene. Første utfordring var om vi kom oss dit med min lille blå, jeg har kjørt der før på vinteren (jeg visste hvorfan veien kunne være) og det har ikke alltid vært like bra, men lille blå tok oss dit uten problem. Parkeringsplassen derimot hadde ingen tatt vare på, men vi kranglet oss over snø og is og håpet på at vi kunne krangle oss ut når vi skulle returnere til sivilisasjonen. Vi steg ut av bilen og tråkket rett inn i et vakkert vinterlandskap. Det var vinter, det var masse snø, det var ikke glatt. Det var god og halvkram vintersnø....hehe, "vintersnø" - "sommersnø"...nei, det er dårlig med det her vi bor. Det er fryktelig dumt at man ikke kan slette alt det dumme man skriver :) Ialllefall, det lå an til en fabelaktig tur. Da vi begynte å gå så må det nok bare innrømmes at det tidvis var litt glatt under snøen, vintersnøen. Men ellers så var det perfekt... ja, utenom at det var mange oppoverbakker. Det er tungt å gå bakker i halvkram, litt is under, vintersnø. Men Inger og jeg er unge og spreke.."puste, puste, pese...må kyte skolissa...pese, puste puste, må stoppe å nyte naturen....pese, pese, pese og puste"

Tro det eller ei, det var mye mere oppoverbakker enn nedoverbakker.. selv om vi gikk samme veien frem og tilbake!! rare greier det der.. skulle ikke tro det var mulig - men det er det altså!!

Nei da, Inger har ikke sovnet, ikke denne gangen. Hun sovner gjerne i lyngen og snorker en times tid, men hun sov ikke på denne turen. Hadde hun sovnet i dag ville jeg blitt litt bekymret - og sikkert ringt for å vekke henne når det begynte å bli mørkt. Men om jeg tenker meg om så er det faktisk ikke mobildekning der.....vel, da hadde hun nok bare vært der til hun våknet. Hadde hun sovnet og blitt liggende så hadde det blitt værst for meg... -kanskje ikke værst, men ille. kommer tilbake til det...

Vi var ved slutten av en bratt bakke....oppoverbakke (så klart, det var jo bare oppoverbakker), og begge hunden var ute av synet. De er litt lettere til beins enn oss og så har de dobbelt så mange, ergo; de kommer seg frem litt raskere enn oss to-beinte (men de kan ikke skrelle appelsiner, åpne en hermetikkboks eller brette origamifigurer..., kommer nok litt til kort med sistnevnte jeg også, men jeg er en konge på å skrelle appelisner og som oftes så åpner jeg hermetikkbokser uten å skjære meg). Vi slengte oss ned, lange som vi er og ble liggende helt stille....

Her kommer Zugo i full fart, Balder kom også... etterhvert, men han ble sensurert av bloggen. Jeg har sett bildet og det er ikke noe ufint ved det.n. Det er ikke så nøye, var ikke så kult at jeg føler meg snytt. Livet og turen må gå videre..

Vi går langt om lenge, lengre enn langt... og etter en go`søk´ runde (pause for oss med kun to bein - velfortjent sådan) - Så jeg at litjgut`n hadde litt turbo i seg så jeg gira ga han opp et par hakk - litjpia bli gjerne med på leken...

Tuppa elsker at Baltus leker med henne, hun prøver titt og ofte... men det er sjelden hun får napp - vel det napper litt hver gang, men varigheten kan variere

I dag fikk jeg faktisk ta opp Mr. Kåre Knirk før de ga seg.... jeg knipset

...knipset

-Og knipset.... - vinner nok ingen pris for bildene, men moro for oss som var der og de som kan se det for seg :-)

Etter en "runde" med ei lita frøken og full frihet i skogen er det lov til å ta en "pust i bakken".

sjekk bakgrunnen - i alle dager???, hehe

Her er noen bilder av Balder som viser Zugo hva breakdance er:

Skal si gut`n kan å svinge seg

Zugo var ikke helt ferdig med å leke, men det var liten, eller ingen respons å spore til den utvalgte lekekompisen

Zugo: "kom igjen da Balder, bare litt"

Balder: "la mæ få kom forbi...uff, for ei slitsom berte"

Zugo: "Åååh, du er så kjedelig"

Balder: "ja, å du e plagsom!!"

Zugo: "Okei da, da får du en klem istedet"

Som nevnt ovenfor så var jeg veldig glad for at Inger ikke sovnet denne gangen, og litt lengre ovenfor nevnte jeg at vi kranglet oss igjennom snø og is da vi skulle parkere min ille blå. Hvis Inger hadde ligget i snøen, vintersnøen, hadde jeg enten måtte gå tilbake og vekket henne eller både dytte og kjøre ut av parkeringsplassen. Jeg er himla glad hun ikke sovnet... Min kjære, gode vennine Inger jobbet som en heltinne og dyttet det hun var god for - og hun var god nok for vi fikk plassert beina...hjula.. på veien.

Det kom en skiløper som ble stående en stund å se på showet før han, etterhvert, spurte om vi trengte hjelp. "Hjelp? nei takk, dette greier vi" -Og ikke lenge etter rettet vi snutene mot sivilisajonen. Jeg så i speilet at skiløperen lo litt for seg selv da han staket seg av gårde igjen.

Nei da, vi er ingen jomfruer i nød - født bak ei låvedør. (men spør oss gjerne flere ganger, det kan hende vi trenger hjelp en gang. Tviler på det, men spør likevel)

Takk for turen; Inger, Zugo, Balder, dagslyset og guds frie natur. Gjentar det gjerne, veldig snart :)

Vel, hjemme.. etter litt hvile er det alltid godt med mat. På menyen stod det kotteletter, både til 2-bein og 4-beint. Mine lå og koste seg lenge i stekepanna, mens Balder sine ble servert rett fra fryseren.

Resten av kvelden ble tilbringt i sofaen...mmm...sofaen, deilige sofaen. Balder fryser ofte etter han har spist mat som er servert rett fra fryseren, og hønemor som jeg er så må jeg frem med pleddet.

To litt uvanlige raringer, i en helt vanlig sofa under helt vanlige pledd.

Ønsker alle ei fantasktis helg :-)

2011-01-10T20:40:00.000+01:00

Hello, here I am again!! Morsan tok seg en virkelig lang bloggpause, men nå er hun igang igjen

Noe av det jeg er veldig opptatt av er å velge mine venner med omhu, det er ikke hvem som helst som får komme "inn i varmen". Det første spørsmålet jeg stiller meg er; "Hva kan kan den personen gjøre for meg?"-forsatt med "Hva kan jeg få ut av dette vennskapet?" Det holder ikke med å være snill, lojal og event. andre såkalte gode egenskaper. Derfor har jeg egentelig lenge lurt på hvofor jeg valgte å slippe tante Muza inn i min trygge, men dog, til tider, kalde favn.. hun har vært en, som dere sikkert vil si; en god venn... men hvor var belønningen min? Klart hun stiller opp om det er noe, men det skulle da bare mangle!! Hun er hyggelig og alt det der og vi har det kjempefint sammen, men som sagt så holder ikke det for meg. Hva har jeg igjen for det??

sjekk den halen, ikke helt "happy"

Men nå, endelig har jeg funnet det ut... hun har badekar. Til min store fornøyelse og til Balder`s store forargelse. Hun har badekar!! Brikkene falt på plass, endelig. Jeg trodde jeg hadde drasset på det kvinnemennesket i mange år til ingen nytte, men neida... jeg velger mine venner med omhu :)

Når han først kommer oppi så kapitulere han

Nå begynner det å bli bedre, shampoo og gnukking... det gjør susen

Ikke kjempeglad, men han slapper iallefall litt av...

Før han gikk i karet skalv hele hunden som et aspeløv

Det er toppers å bli tørket, men han må ut av "trorturkammeret" før han greier å nyte det

Etter bading av litjgut`n var det taco og filmtid. Først måtte vi selvsagt lage maten.. jeg hadde ikke spist taco på en evighet så retten var mitt ønske. "Mmmm, det hadde vært godt med taco" Taco og film er jo perfecto...(de kan forresten ikke lage taco i Mexio...vi er mye flinkere og vi har rømme) Taco spiser man lenge. Spise, pause, spise litt mer, pause... man må huske å drikke litt rødvin mellom slagene, spise, pause...Uff, så mett man blir, men spise litt til...

Men takk for en hyggelig kveld Muza, takk for at du endelig kom til nytte. Kanskje jeg beholder deg litt til, i min varme...til tider kalde favnen min - mulig Balder trenger et badekar en annen gang også!!

Blader skal søke etter go`bit i snøen

Vel, da har jeg endelig fått definert vennskapet med Muza. Men nå er det på tide å bygge opp vennskapet med Mr. Kåre Knirk igjen, han har dessverre blitt neglisjert i det siste. Han var med på tur i dag og jeg merker at vi fremdeles har en god tone, men trenger nok litt med samvær før vi kommer tilbake til den kontakten vi hadde

Go`bit er kastet og han venter på ordet "SØK"

Der er han på "søker`n"

ny go´bit, nytt søk.. det er så moro - og finner han den ikke så blir vi stående - til han finner den, han gir seg ikke

Jeg har heller ikke lest blogger, jeg har vært helt bloggfri. Hvorfor? Det vet jeg ikke, alt er i skjønneste orden... det er ingen traumer, hverken store eller små, som har rammet meg. Kanskje det var Muza`s eksistens, hennes formål i livet mitt som forhindre meg i å involvere meg i den store verden.. hennes hensikt i å være i favnen min uten å gjøre nytte for seg?... jeg vet ikke! Alt jeg vet er at Balder har fått låne badekaret og jeg, vi, er tilbake!!! (vel, han har badet i karet hennes før også...en gang)

Noen ganger kan jeg lure han og "legger" ut en ny go`bit om han ikke finner den. Det er når jeg har det litt travelt og som regel funker det... han gir seg da. Men jeg tror han skjønner at jeg har lurt han

Jeg er jo optimist og tenkte kanskje jeg kunne få til et bildet av Balder og meg sammen "jommen sa jeg smør"... det var ikke enkelt. Ikke hadde jeg med stativ eller fjernkontroll og Kåre er ganske tung i "strak arm", Balder er heller ikke veldig tolmodig og når jeg tror vi har "oss" - er Kåre treig og fanger oss ikke før det er forsent... vi snakker sekunder, hrmf

Jaja, bloggverden har ikke vært en del av meg eller livet mitt de siste månedene, men Baldergut`n har så abslolutt ikke blitt neglisjert. Jeg tror han har kost seg når vi har vært på tur og han ikke har fått beskjed om "vent" (når jeg skal ta bilder.. han kan jo ikke bare gå når jeg må stoppe opp for å ta bildet av et tre, ei flue eller en blomst..... han må vente) eller når jeg skal ta bildet av han... det hater han.

Nå har vi bare gått tur og nytt naturen, hverandre og hele opplevelsen. Men jeg må få si, Mr. Kåre Knirk har vært sårt ønsket og savnet i enkelte, faktisk ganske ofte, øyeblikk. Men Kåre, sorry Mr. Knirk, du har møtt din overmann, det er ikke alt som kan fanges, holdes og deles.....

Ha ei fantastisk uke folkens

Helt vanlig og to, litt uvanlige, raringer

2010-10-27T00:11:00.000+02:00

En helt vanlig tirsdag, en helt vanlig kveld et helt vanlig sted- sitter det to, litt uvanlige, raringer i en helt vanlig sofa og gjør som de pleier på slike vanlige kvelder. De har vært ute og gått en helt vanlig tur og spist helt vanlig mat. Den ene av de to litt uvanlige drikker en kopp te og leser en helt vanlig bok, den andre litt uvanlige ligger ved hennes side i den helt vanlige sofaen.

Det er slik de to, litt uvanlige, vil ha det - helt vanlig

Jeg greier ikke helt å bestemme meg for hvilken bok jeg skal begynne med nå.. den siste jeg fikk, er jeg ikke helt gira på. Eneste grunnen til at den havna i bokhylla mi er at jeg glemte å avbestille den. "Nede i Himmelen" av Tove Nilsen. Men når den først har kommet i hus så er det vel bare å kaste seg over den. Blir vel ferdig iløpet av morgendagen, den er ikke så tjukk og jeg tror den er veldig lettlest. Jeg tror jeg kaster meg over den, kanskje den er kjempebra! Det er viktig å ha et åpent sinn :-)

Ellers så går dagene sin vante gang. Balder og jeg storkoser oss - I dag gikk vi tur med Tassen & co, en blandingshund...engelsk setter, dalmatiner og noe annet - en spirrevipp uten like. I tillegg så hadde hun med seg en 9 mnd gammel langhåra dvergdachs som hun er kirse/fosterhjem til, han er kjempefin gutt, ikke noe problemhund utenom at han har litt seperasjonsangst. Det føste han gjorde da vi møtte de var å dure bort til Balder for så å hilse på meg. På meg virket han som en veldig fin og trygg hund.. alle 3 gikk uten bånd og dachsen bare storkoste seg da han løp "med de store gutta". Men jeg får noen fiffige idèer når; "jeg har fått idéen tidliger, sånn innmellom - men de blir litt forsterket" når jeg en av "mine" har tatt skrittet. Nå har jeg tid til å være fostermor og i kveld kan jeg leke med tanken på at jeg skal bli det. Men jeg håper morgendagen kommer med fornuften... når alt kommer til alt så har Balder og jeg det aller best alene, det er vi begge enige om. Vi får se hva jeg finner på når jeg vinner i lotto og kjøper meg et småbruk, da blir det vel mange forskjellig dyr. Men nå, nei, nå er det bare oss -du og jeg; Balder.

I morgen skal vi atter på tur med Zugo og Inger. Vi skal ta bussen til Skistua å gå tilbake, det er vel drøyt en mil så det tar ikke mange timene. Man går vel ca en mil i timen, men det kommer an på hvilken vei vi går. Kjenner jeg oss rett så går vi den tyngste veien og da tar det litt lengre tid. Har vi mulighet til å la hundene gå løse så slakker vi ofte ned litt på tempo så jeg regner kanskje med at vi bruker rundt to timer. Vi får se, jeg tar med Mr. Kåre Knirk - og blir det bilder så blir det kanskje blogging også :-)

Ønsker alle en helt vanlig, god, natt.... - og en helt vanlig, fantastisk, onsdag!!

- fra to, litt uvanlige, raringer

Dreiers Minne

2010-10-19T14:38:00.000+02:00

Som dere kan se fant vi den lille perlen oppunder/inni Geitfjellet

Den var absolutt verdt et besøk - og utrustet med kart og beskrivelse fra noen som har vært der tidligere fant vi frem uten problem. Et meget sjarmerende lite sted :) Og vi kommer nok igjen!

Det var en kjempefin høstdag

Man må finne seg i å gå litt i bånd

Men ikke lenge... det er jo ingenting som er mer moro enn å løpe i myra

To glade kompiser

Her går det unna

Disse store beista har gått av å få utfolde seg

Jeg har vært fryktelig treg på blogging i det siste og det har jeg fått mye pes for - men jeg skal skjærpe meg (IGJEN).

Vi ses om ikke lenge ;-)

På jakt etter Dreiers minne

2010-10-07T12:42:00.002+02:00

I dag, på denne solrike dag, skal vi ut å lete etter Dreyer Minne. Om vi finner den gjenstår å se...
(jeg får ikke til å laste opp bilder fra mac`en.. er det flere som har samme problem?)

Dreiers Minne er en severdighet. Denne sjarmerende lille hytta som er bygd inn

i fjellet er litt vanskelig å finne. Hyttas historie er litt uklar, men det sies at hytta

er over hundre år gammel og brukt som skjulested for tyskerne under den andre

verdenskrig. I dag er den restaurert på dugnad og fremstår som en koselig liten

rasteplass med benker og ovn på utsiden. Inne i hytta er det sitteplasser til en

8-10 personer, og den er utstyrt med både svartkjel og en liten vedovn

Fortsettelse følger....

Høsten er her

2010-10-05T21:37:00.000+02:00

Nå er sommeren over! Kom hjem forrige søndag etter nesten 14 dager på Galtreud, ikke mere Galterud i år. Men det blir forhåpentligvis masse Galterud neste år. Jeg tror ikke det blir noen tur til utlandet neste år og skal jeg reise bort så må det bli den lille røde gården i Odalen.

Det har vært en fin og rolig sommer. Ikke det beste været, men jeg tar meg ikke tid til verken å bekymre meg eller klage over noe jeg overhodet ikke kan kontrollere....man får bare gjøre det beste ut av det man får tildelt av vær og andre ting.

Vi har vært på Galtrud 2 ganger, i mai og nå -og hele familien har vært i Bulgaria (utenom hundene da selvsagt). Jeg kan ikke klage. Mellom disse utfluktene har vi vært hjemme og tilbring store deler av tiden i marka og fjellet, eller bare kost oss "rundt-om-kring". Ja, det har vært en fin sommer.

Nå står høsten på dørstokken og hvis jeg vil - så blir det en fin høst. Det vil jeg, så det blir nok en fin høst. Nå er kveldene mørke og natta svart. Høsten er lesetid, da skal man krølle seg opp i sofaen, slå av tv`en, sette på litt deilig musikk og lese bøker i lyset av stearinlys.

Høsten er mørk, deilig og fargerik - en tid til ettertanke.

Jeg liker alle årstidene. jeg liker å bo i et land med årstider som er så tydelige. Våren som kommer med lyset og nytt liv, sommeren som er lys og frodig, høsten der det gamle livet visner og legger seg i dvale og kommer sakte men sikkert krypende med mørket og vinteren; "den kalde fine tia" som sover litt og forbereder seg på en ny vår, sommer og høst.

Ønsker alle en fantastisk høst

Forresten; Jeg møtte en elg i da jeg kjørte ned fra Tømmerdalen etter tur i kveld. Jeg ble litt vemodig da jeg så han... han stoppet midt i veien og der sto han og så på meg, litt rådvill...som om han skjønte. Vi så på hverandre og selv om jeg ville så kunne jeg ikke hjelpe han. Vi skulle hjem, ta en dusj, gi Balder mat og lage mat til meg selv. Etterpå skulle vi ligge i sofaen, begge to - litt deilig doven etter tur og alt er bare trygt og godt. Det var en ung elgokse, enten ble den født i fjor eller året før -og jeg er redd den ikke blir eldre, det er nok dens siste kveld.

- Vi møtte mange jegere som skulle på post! Det er ikke så deilig å ligge på sofaen nydusjet, mett og deilig doven - når man vet at det fantastiske dyret vi møtte for ikke så lenge siden snart må dø. Jeg bare vet at han er en av de som blir felt i kveld eller natt. Jeg bare vet at han ikke får oppleve; i morgen

For de som vil være med litt lengre og er klare for en drøss med bilder så er det bare å henge på. Her kommer et eksempel på hva man kan bruke en av de fantastiske høstdagene til. Turene varer gjerne litt lengre hvis himmelen er skyfri... Da kan man faktisk ta seg sen liten "strekk" når man har kommet halvveis; ikke sant Inger? Det finnes jo ikke noe bedre seng enn lyngen, og hvis man sovner i lyngen kan man godt sove en time; ikke sant Inger?

okseøre og vaffelpause....etter oppover og oppover

Inger og Zugo hoppet på bussen 11.25 og Balder og jeg tuslet på 5 minutter etterpå. Vi ville ikke starte mye tidligere da det er kaldt på natta og morran. Da jeg var ute med Balder klokka 08 i dag tidlig var det 4 grader og KLADT!! Samt at vi hadde endel forberedelser å gjøre. Jeg skulle lage vaffler -og bare det tok en time....det ble mange vaffler j(eg har vaffel i 14 dager) og Inger skulle lage spekeskinkesmørbrød. Skal man på tur så skal man på tur!! Er det rart man sovner; Inger? Inger hadde med okseører til "barna" og jeg hadde med noen deilige, store og fete oksehaler som jeg har kjøpt i ferskvaredisken på Eda i Sverige -og vi hadde med litt til så klart. Vi var godt rustet både 2-beinte og 4-beinte.

Zugo tok okseøret til Balder (han la det fra seg) men han tok det tilbake til slutt

En fantastisk utsikt - en "rivandes" flott dag. Her er vi på toppen

Et vakkert bildet av gjengen

Inger og Zugo

"No kjæm vi"

Tørst, man blit så tørst. De drikker av bekker og det som er..... men vann av flaske er best. Selv om den den er fylt opp med vann fra bekken

Deilig å slappe av i lyngen og sola

Tuppa med litt mer energi la seg også til slutt.

Kosestund

"Her var du enda med Inger"... flott dame, som dog har sunket litt ned i lyngen, men enda oppegående....sittende, våken.

Jeg la meg tilbake i lyngen og dette fanget mine små blå, jeg lå der, lukket øynene og vandret litt bort

ja, men så kommer litjmor - og skygga for sola

som sagt, lyngen er god og myk... vi hørte ikke noe fra Inger på en time :-)

Balder tok også en liten dupp og mens han var i drømmeland så ble han dekorert av naturen

en stakkars liten blåbær som ingen ville plukke

Ha en fantastisk høst alle sammen

"Lykke" i postkassa og tosomhet

2010-08-19T01:14:00.001+02:00

Endelig kom den, boka jeg har ventet på. Det er som regel ikke mye spennende som dumper ned i postkassa mi, men i dag lå det en liten go`sak der... nemlig den siste boka av Lars Saabye Christensen, Bernhard Hvals forsnakkelser.

Dette står bak;

Bernhard Hval er født i år 1900 og vokser opp som enebarn på Besserud i Kristiania. Han utdanner seg til lege, og blir den beste i sitt kull. Men tvangstanker og visse uvaner gjør legegjerningen vanskelig.

Han var best med de døde, ble det sagt.

I 1980 sitter Berhard Hval i sin leilighet i Skovveien i Oslo og ser tilbake på et helt århundre. Han forteller om en sjelden trekanthistorie som aldri blir fullført, mellom han selv, kona Sigrid og Notto Fipp. Sigrid er en borgelig og robust tennisdame fra Drammen, Notto Fipp en høyst besyndelig kappgjenger fra Evje i Telemark, og Berhard Hval blir hans livlege. Det er duket for for vennskap, lidenskap, galskap og skandaler.

Slik oppsummerer Berhard Hval sitt liv:

"Jeg har fornærmet de fleste, sjokkert mange og ødelagt dem jeg satte høyest. Og jeg har reddet og renvasket de jeg foraktet"

Er det rart jeg gleder meg, 600 sider spekket med finurligheter og en bissarhet som bare Lars Saabye Christensen kan? Anbefaler alle å lese en av han bøker, helst alle...

Ellers så har vi tatt farvel med Zita i dag, hennes 14-dagers feriekoloni hos Balder og meg er over og har hun dratt hjem til mamman sin. Hun ble hentet i 9-tiden i kveld av "bestefaren". Etter det plukket jeg opp Zugo og Inger og kjørte til et sted der vi kunne slippe hundene. Inger er syk og Zugo hadde litt energi hun ville bli kvitt. Det ble ikke så mye herjing, men de fikk da utløp for litt av energien. Jeg skulle gjerne avlastet Inger med Zugo, men da jeg hadde to hunder fra før så ble det litt mye...ja, selv for meg :) Jeg har gått med 3 hunder før og da var det en bitteliten, en "normal" og en kjempestor (Zita, Viktor og Balder) Vi får se hvordan det blir resten av uka. Meg jeg må inrømme at det blir godt å bare ha en hund å gå med, det er veldig stor forskjell på Zita og Balder og det er vanskelig å finne rytmen. Da vi gikk på langturer var det ikke noe problem da jeg hadde Balder i sele og han får trekke. Da gikk de så rene elegante foran meg... men ellers, på de små lufteturene, så var det litt kaos i "båndtvang" innemellom. Men ikke veldig ille. det var ikke så ille at jeg gjorde noe med det. Skulle jeg hatt henne lengere så hadde jeg nok tatt meg på tak og fått litt struktur på dyra. Det er lettere å håndtere hunder som er noenlunde samme størrelse, men det er vel bare snakk og å finne den rette måten. Som regel vil jeg ha begge hundene på samme side, men Zita er så lita at jeg gikk fort bort fra den regelen....hun føler seg sikkert lita også da hun såvidt rager over poten til Balder og vil passe seg for ikke å bli tråkket på. Men hun var en flott gjest og hun er hjertelig velkommen tilbake, alltid!!

Tusen takk for besøket lille venn. Jeg tror vi savner deg litt, er jo vant til å ha deg her. Men nå er du hjemme hos mamman din og ingen sted i verden er bedre enn det!

Balder; nå er det bare deg, meg og Bernhard Hval - vi fikser den!

De har kommet til hektene igjen..

2010-08-16T22:42:00.000+02:00

Jeg hadde visst glemt at jeg er en ivrig blogger?? Nei da, her går det unna. Balder har hatt noen dager med skikkelig dårlig mage, jeg tror nok han har drukket myrvann eller noe i den duren - og i går var Zita dårlig i magen, mulig hun hadde mageknipe for hun var ikke noe særlig til å gå. Først trodde jeg nesten hun hadde vondt i en labb, men jeg kjente på alle labbene og hun reagerte ikke på det. Når hun bæsjet så jeg hva problemet var... Jeg lot henne gå løs da hun gikk så sakte og Balder måtte jo få gå fremover. Tenk deg tempo hennes når hun går og ikke tripper som hun gjør til vanlig...det går sakte, veldig sakte. Jeg ville ikke stresse henne, men hun tasset da etter oss. Vi gikk ikke fra henne, Balder stopper gjerne for en "snus"....men jeg tror nok det var best for alle at hun fikk gå i sitt eget tempo. Da vi kom hjem la hun seg rett nedenfor sofane, som regel hopper hun opp i sofanen eller legger seg i vindusposten. Da jeg tittet på henne etter noen minutter lå hun og skalv. Stakkars, jeg tok henne med meg opp i sofane, pakket henne i et pledd og satt ved siden av henne. Hun sovnet omsider og sov vel et par timer. Jeg er som regel ikke hysterisk av meg, men jeg ble litt bekymret: "Enn om hun er ordentelig syk". Det værste er jo at det ikke er min hund og jeg vet hvor inderlige mye det lille nurket betyr for tanta mi. Etterhvert så tok jeg av henne pleddet, da var hun varm nok og skalv ikke lengre. Jeg tok de med ut en liten tur da hun begynte å komme litt til hektene. Vi gikk bare rett utom huset på ei plen og der satt vi til Zita begynte å komme til seg og da gikk vi litt slik at hun fikk gjort sitt fornødene. Etter det var hun sitt gamle jeg... på med båndet igjen!!

Da hun ikke viste noen form for ubehag i løpet av resten av dagen tok jeg sjangsen på å ta de med en liten tur i marka på kvelden. Forresten, jeg møtte Fabian & Co da vi var på den lille runden da Zita var dårlig og mora til Fabian kunne lett se at hun ikke var helt i form - og hun har møtt henne en gang tidligere.

Som sagt; Jeg tok de med en tur i marka, vel vitende at det kunne bli en veldig kort tur. Men mine bekymringer var ubegrunnet, hun var i sitt ess og storkoste seg og det gjorde Balder også - og jeg.

Men det har da ikke bare vært elendighet og dårlige mager, vi har gjort mye artig mellom do-rundene. Zita var dårlig kun en formiddag, mens Balder var guffen i 4 dager. Alle "natur/turbildene er fra turen i går og alle bildene er tatt med kompaktkamera.

Forrige onsdag inviterte jeg meg selv på grillig til borderen og hans forlovede Li. Hun er engelsk/Thai og bor i England. Etter 3 uker i Norge dro hun hjem til England i går. Vi har skikkelig funnet tonen og når vi møtes flyter samtalen lett og latteren sitter løst. Hun er absolutt en av oss, familien. Maten var knallgod, det er ikke farlig når man har en bror som er kokk. Scampi snurret i chili og hvitløk, hjemmelaget burgere og nydelig oskekjøtt... i tillegg var det salat og chips - Nyyydelig. Glemte selvsagt å ta bildet når maten var ferdig for da var jeg veldig opptatt med å spise :)

Da jeg skulle gå en liten runde med hunden tok jeg med Li, og til hennes overraskelse måtte hun gå med Balder og jeg tok Zita. Hun var ikke helt med på den ideen til å begynne med, men hun hadde ikke noe valg. Jeg tror hun trodde at han ville dra henne overende, hun har gått tur med Viktor noen ganger og han drar veldig i båndet om han får lov. Men etter noen meter ble hun positivt overrasket; "He`s not pulling me" - "He`s not pulling me at all" Og da vi kom tilbake måtte hun fortelle det til brorsan, og han vet ikke for han har aldri tatt med Balder på tur. Da vi hadde en liten fest på fredag så skrøt hun av hvor flink Balder var og jeg, stolt som en hane...eller hønemor. Li spurte meg også om hvorfor han er så rolig og aldri leker. Hm...det stemmer overhodet ikke! men hun har ikke sett han i den "settingen". Jeg forklarte henne at han både løper, leker og er idiot...men alt til sin tid. Hun har kun sett han hjemme hos hjemme hos familen min og når vi dasser rundt i gatene - det hverken tid eller sted. Det er faktisk flere som har lurt på akkurat det samme.... uff, de må tro Balder lever et forferdelig kjedelig liv.

Vi var i marka i ettermiddag også, men det ble en litt slitsom tur. Jeg tror hele byen var der vi var i dag... joggere, sykelister osv. Men da vi listet oss ut fra "allfarvei" og fant vår egen lille sti et stykke ble det bra... til syvende og sist så hadde vi en flott tur.

Ønsker alle ei fantastisk uke!

Zita og Balder

2010-08-10T00:53:00.000+02:00

Feriegjesten vår har det som "plommen i egget"! Hun har sikkert aldri vært så mye i marka før, i tillegg til at de "korte" turene våre er mye lengre enn det hun er vant til - men hun henger på og koser seg. På lørdag var vi på filmkveld til "tante Muza" (ei vennine av meg). Vi gikk dit, og det var langt og varmt -og vi fikk veeeldig mye oppmerksomhet. Det som tok kaka var at enkelte tok bilder av oss der vi kom vandrene... ta gjerne bilde av hundene, men jeg er ikke så gira på å bli med. Og vil man absolutt ta bilde så er det vanlig høflighet å spørre. Hadde de spurt så hadde jeg sagt ja - og jeg skjønner veldig godt av vi er et merkelig 3-kløver der vi gikk. Men det er ikke første gangen, jeg tror alle land i hele verden har et eller flere bilder av Balder. Jeg prøver i det lengste å unngå og bli med på bildene, men jeg er nok i et fotoalbum i mange land jeg også. Som regel når de spør om å få ta bilde spør jeg om de ikke vil være med selv, og da gir jeg de båndet og trekker meg unna - de står det med skrekkblandet fryd og når seansen er over er de veldig stolte av seg selv. Muza lurte på om jeg hadde ødelagt hundene da vi kom frem for de var helt utkjørte begge to, varmen hadde tatt knekken på Balder. Vi hadde en fin kveld med mat, rødvin og filmer... vi så 3 filmer, "De gales hus", "Engelen" og så avsluttet vi med en skrekkfilm jeg ikke husker navnet på...det var visst en historie fra virkeligheten og bare det er skemmende i seg selv. Turen hjem tilbringte vi i en taxi, jeg var ikke særlig beruset av vinen men var ikke så hyppen på å gå hjem hundene heller. Hvis det skulle skje noe så vil jeg ikke ha det på meg at jeg var "full"... det hjelper heller ikke at det er mange fulle mennesker ute på den tiden av døgnet og da hadde vi iallefall tiltrukket oss masse uønsket oppmerksomhet.

Zita prøver å tirre opp Balder til lek, men han gidder ikke...klok av skade. Hvis han blir gira og vil leke så så kjefter hun på han og skvetter unna, blir nok litt for voldsomt for henne...hehe. Vi var på tur med Fabian tidligere i dag og da vi møttes durte hun rett bort til han og ville hilse, de hilste pent. Da Fabian fikk lyst til å herje litt med henne i løpet av turen var hun ikke sen om å komme seg unna... de var i bånd alle tre så det var under kontroll. Fabian mistet intressen for henne ganske fort, sikkert fordi hun var en av flokken.

De hyppigste kommentarene vi får er: "Oi, han spiser sikkert en sånn til frokost", etterfulgt av: "Går de bra sammen - er de venner?" Så har man de de litt mer søte kommentarene: "Se på de da!!", "Hærrefred, se den store hunden og den lille hunden". Ofte går de side ved side og de lukter på de samme flekkene, hvis Balder blir litt ivrig og "dytter" Zita med snuten sin får han litt kjeft og da han venter pent på at det blir hans tur. Jeg må småle litt der jeg går for de er jo et underlig syn, søtt og rart. Det verste er de som ser på meg med forakt, som om de mener jeg er uforsvalig som har to hunder, en kjempestor og en veldig liten. De er sikkert de som ikke vet mye om hunder og tror at den store kan -og skal drepe den lille når som helst. Vel, den store kan gjøre det, men jeg har ikke sett noen antydning til det og sannsynligheten for at det skjer er veldig liten. Ofte får jeg spørsmålet, selv om de vet svaret: "Hvem er sjefen?" da peker jeg bare på den lille og de ler høyt...gjerne etterfulgt av en liten samtale. Jeg slår gjerne av en hundeprat :)

Balder hater å posere på på bilder (dette bildet levner ingen tvil..), Zita er heller ikke så begeistret å bli tatt bildet av. Som regel stikker de, men her har de fått beskjed om å bli. De lå så søtt sammen, men da jeg reiste med for å hente kamera våknet "motivet", hrmf!! ( i tillegg til kameraskrekke er de trøtte)

På kveldene har jeg som regel en hund på hver side av meg i sofaen, men i går oppdaget jeg at Zita hadde funnet seg en ny favorittstilling...

Hun henger over armelenet på sofaen...hehe, hun hang der og sov - hun sov lenge. Og det gjentok seg i dag også.

Jeg reiste meg selvfølgelig for å ta bilder og vips....da gidda ikke Balder å ligger der lengre BOMBE!!

På vei hjem, etter turen med Fabian, gikk vi på café. Vi satt vel der i nesten 2 timer før vi dro hjem. Begge hundene lå helt rolig så jeg tok livet med ro jeg også.

Vi var ikke hjemme så mange timene før jeg slengte dyra bak i bilen for å oppsøke naturen. Vi gikk ikke veldig langt, men vi var ute i nesten 3 timer. Det var deilig... Zita svømte nesten, og det frivillig!!. Hun er ikke redd vann og det er heller ikke noe problem å få henne til å svømme, men da må man "sette" henne på dypet. Jeg hadde ingen intensjoner om å gjøre det og da jeg gikk tom for flytende go`biter og pinner så kom vi aldri så langt som til svømming. Men vi hadde en super tur, Zita og Balder lekte faktisk litt sammen - og det er ikke værst :)

Zita har prøvd å tøffe seg for Balder et par ganger, men det har jeg ikke godtatt. Jeg godtar at hun sier fra når han er "voldsom" eller fortjener å bli irettesatt for en eller annen årsak. Men da hun kjeftet var det kun for å makere seg... som da Balder ville opp i sofaen, eller da han kom til meg for å få en kos, til og med da jeg ba han komme til meg slik at jeg kunne tørke beina hans. Lille Zita kjeftet på han og da løftet jeg henne ned fra sofaen og satte henne på gulvet, eller snudde ryggen til henne og hindret henne i å komme med beina mine. Nå har jeg to hunder og de skal behandles likt, jeg hadde aldri i verden akseptert at Balder hadde glefset etter Zita for at han var sjalu eller terrietorial - Og Zita har absolutt ingen rett til å komme hjem til oss og "dupere" Balder. Hun har ofte kommet unna med denne oppførselen, men aldri hos meg. Jeg husker mamma kjeftet på meg en gang da jeg irettesatte henne da Balder kom til meg og Zita kom spurtende etter og skulle "ta han". Balder er heldigvis ikke sjalu og er vant til å dele på meg, men han har vel også ei grense??!! Hadde lille frk. Zita fått turet frem som hun ville så kanskje han hadde reagert en dag - og det hadde ikke vært en unormal reaksjon. Men i "heimen min" er det likt for alle... og det fungerer veldig bra. Zita er veldig avslappet og hun skjønner at Balder har lik, om ikke større, status enn henne. Balder får mat før henne, Balder får go´bit før henne og Balder går ut og inn døra før henne. Jeg gjør ikke det for at Balder er "favoritten" min eller at det er Balder som bor her. Jeg gjør det kun av den grunn for at den lille frøkena er ganske dominerende. Og jeg tror hun liker det, jeg tror hun liker å ikke være "sjef", nå kan hun bare lene seg tilbake og slappe av. Slapper av det gjør hun, hun ruller seg over på ryggen når hun sovner og er veeldig avslappet. Jeg er ingen "hundevisker" eller hundekspert/adferdsterapaut, men sunn fornuft sier meg at dette er måten å ta tak i situasjonen på. Mulig det er helt feil - og da får jeg vel gråte mine modige tårer...

Åkke som, det er fred i heimen...Balder har vandret ned fra sofaen og sluknet på plassen sin og Zita, stakkars, har ikke rørt seg på mange timer - helt utslitt :)

-Ønsker alle ei god natt!!

Vi har fått feriegjest

2010-08-06T19:11:00.001+02:00

Sist lørdag kjørte jeg innom tanta mi for å sjekke om Zita var ferdig med løpetida, jeg hadde selvsagt med Balder, for hvem er vel best egnet til å finne ut det? Grunnen til vi måtte sjekke det, er at tanta mi reiste til til Tyrkia på onsdag og jeg skulle passe Zita, hvis hun var ferdig - Jeg passet henne en kveld tidligere en gang da hun vistnok var ferdig med løpetia, men Balder hold på å klikke... Det var en laaang kveld!! Men Balder var overhodet ikke interessert i henne nå, enda hun la seg på rygg rett foran, nesten oppå, snuten hans med tissetassa si. Han enset ikke henne engang, hehe - Feeerdigg :)

Da var det avgjort, Zita skulle være hos Balder og meg de 14 dagene hun skulle på ferie. Jeg ble invitert på middag samme kveld - og Balder fikk på seg kløven, han har ikke gått med kløv siden sist sommer. Det er et et lite stykke å gå og det er stort sett en veldig lang og bratt oppoverbakke. Som regel har Balder på seg sele og trekker meg (hvis han gidder) eller hjelper meg iallefall litt. Men kløven tok nuven av han, den var overhodet ikke tung... rundt 2,5/3 kilo på hver side. Det var sikkert fordi det var uvant og han bruker annen energi på å bære enn når han trekker. Han er vant til å trekke, og da han gikk mye med kløv så kunne han både trekke og bære - samtidig. Vel, vi ble etterlyst, da vi hadde avtalt å møte Zita & Co ca halvveis (de hadde kun nedoverbakker og vi BRATT OPPOVERBAKKE). Balder og jeg kom omsider, jeg ville ikke presse han da han gikk fint...snuste litt, og jeg så han jobbet så vi tok det kun med ro. Vi traff de, ca halvveis, da hadde vi avtalt å kanskje ta en øl hvis været tillot det. Det var ikke så veldig varmt og det blåste litt, men etter litt "om og men" så gikk vi innom for en liten puste/drikkepause. Balder var så tørst at han hoppet da servitrisen kom med vann og drakk som om han aldri hadde fått vann før. Det var hverken kjempelangt eller kjempevarmt, men han hadde uten tvil fått brukt seg...iallefall psykisk. Det ble 2 øl på oss før vi vandret videre (og da var det jeg som bar kløven) Jeg gikk som et pakkesel - hadde jo en liten "kløv" jeg også, i tillegg til Balder sin :)

Denne snutten er fra ei uke tidligere og gutta holdt på å gå i spinn... -hun sto visst et par dager senere. Det overrasket meg at hun ikke var "deilig" da Balder og jeg hilste på henne uka etter. Men hun er ung enda, ca 1,5 år, så det er mulig hun var litt i ulaget/puberteten tidligere. Videoen er i "slow motion" da hele sekvensen gikk unna på "no time" - full fart....man kunne tro man hadde satt på "speed" hvis man så den i vanlig fart. Jeg synes det er moro å leke med video og trikse litt, men jeg kan jo ingenting. Jeg brukte over en time for å få til å legge ut denne snutten. Jeg må komprimere video før Blogger vil ta den... det er jeg ikke så glad i for da blir det dårlige bilder (hvis man vil se den stor - og det vil jeg). Tar gjerne imot gode tips :)

Jeg kjørte og hentet Zita onsdag ettermiddag og vi tok turen rett til marka. Hun var fryktelig ivrig til å begynne med, bjeffet på andre hunder (hun er ikke sint, bare ivrig og vil hilse - men det overså jeg glatt), ville bort til folk osv... rett og slett litt gira. Men det gikk fort over gitt, hun har ikke verdens beste kondis og hun er ikke vant til å gå mye i marka. Hun lider absolutt ingen nød til daglig, er overhodet ikke understimulert, hun får være med på det hun, som hund, kan være med på, men hun får ikke de lange turene i skog og fjell som Balder og jeg tar. Når det er sagt så er beina hennes sikkert like lange som tærne til Balder - så hun gikk mye lengre enn han. Det var ikke noe langtur for Balder, men det hadde tydeligvis gått ei løpsk tispe der for ikke lenge siden så han fikk kjørt seg litt i hodet. Jeg vurderte å bære Zita ei stund, men da hun holdt koken og ikke viste tegn til å være alt for sliten, litt sliten, men vel i stand til å greie mer så fikk hun gå på sine egne bein. Vi tok det rolig, masse "snusepauser" og ikke noe press. Balder ville gjerne gå, men jeg hold igjen så Zita fikk gå i sitt tempo. Hun er ikke noen "drikker" og da vi stoppet på drikkeplass nummer 3 så måtte hun drikke før vi gikk videre. Hun tasser gjerne i vannet og snuser på det, men drikke vil hun ikke. Er man tolmodig og hunden er tørst så drikkes det til slutt :) -Og da hun først drakk og fant ut at det ikke var så ille, drakk hun masse. Vi møtte mange/ble passert av mange hunder, men Zita bjeffet ikke som hun pleier. Hun var nysgjerrig, men ikke mer enn det - helt normalt. Det ble nok for mye på en gang :)

Vel hjemme, etter et par timer med hvile var det foringstid. Zita er ikke noen matmons, men hun elsker fóret til Balder... ei stund var det det eneste hun ville ha. Jeg forsynte henne med Balder`kuler og tanta mi knuste de (for de er store, beregnet for GD) og hun spiste som aldri før - det var det eneste tørrforet hun ville ha og hun var helt gal etter det. Så på menyen var det "Balder-kuler" og Vom og Hundemat (hun elsker vom, men får det/har fått det kun hos meg (for det er så ekkelt, sies det - kan dels være enig, men hva gjør man ikke for dyra))

I dag har jeg vært på TAM og kjøpt meg nytt "kjørebelte", som det heter - jeg kaller det drasele, da den gamle gikk i stykker da vi var ute å gikk i marka forleden dag, i tillegg så kjøpte jeg tyggebein til Zita og grisesnuter til Balder (liker ikke å gjøre forskjell og vil helst gi de det samme, men da det er en differans på 86 kilo eller mer så lar det seg dessverre ikke til å unngå å gjøre forskjell noen ganger) . Jeg gikk også til innkjøp av batteridrevet vifte som jeg kan henge bak i bilen til Balder når det er varmt.

Avreisen ble utsatt litt da hele Trondheim har vært preget av strømstans og bilen står i parkeringskjelleren og den er litt for stor til å få ut igjennom døra :) og porten er strømdrevet. Strømmen var vel borte i et par timer og så snart den var på plass igjen slengte jeg hundene bak i bilen og kjørte. Denne gangen kjøpte jeg et belte med rumpetaske, mest på grunn av at de ikke hadde den typen jeg jeg har fra før. Det er snedig med rumpetaske, men jeg har stort sett så har jeg med sekk når jeg er når er på tur. Jeg MÅ ha med så mye..... kamera, vann, go`biter... ja, det er ikke måte på hva jeg drasser med meg "man vet jo aldri", ofte har jeg med litt hundemat "energi" da jeg ikke vet hvor lang tid vi blir borte. Så det er mulig den rumpetaska bare er i veien, men den er nok god å ha om jeg ikke gidder å ta med sekken. Vel, tiden vil vise. Den var absolutt ikke kostbar, kun kr. 249,-.. de fleste andre ligger rundt 400/600 kr. (er nok en liten kvalitetsforskjell, men den jeg hadde fra før kostet kr. 199,- (det gjør den enda) og den har jeg hatt siden Balder var liten). Jeg vil heller ikke ha et feste der jeg "låser fast" hunden, i tilfellet vi kommer opp i situasjoner der jeg bør slippe han - og det fort!!

Som nevnt tidligere bruker Zita og bjeffe litt når hun møter andre hunder (ifølge tanta mi), men med unntak av den første dagen har hun ikke sagt noe og vi har møtt mange hunder - Noen hilser man på og andre går man forbi. Hun får hilse på hunder jeg kjenner, valper eller små hunder...(man ser jo an situasjonen) ut over det er jeg litt skeptisk da det ikke er min hund. I tillegg var jeg litt spent på hvordan Balder ville reagere, han bryr seg ikke noe om henne, men det hadde ikke vært unormalt om han passet på henne. Nå har vi kun hatt gode møter så han har ikke reagert i det hele tatt, men han vil nok kanskje reagere om vi kommer i en litt mer spent situasjon... Jeg veit ikke, han stoler veldig på at jeg ordner opp - men jeg er ops på at det kan skje....."bedre føre var...osv"

Jeg hadde planer om å ta med dyra på taket og kanste litt ball og leke litt, men regnet slår ned og begge "ba" om å få gå hjem da vi gikk tur :)

Ønsker alle ei riktig god helg`

Videotesting !!

2010-07-29T20:04:00.001+02:00

Jeg har slitt litt, eller veldig med å få lagt inn video på bloggen. I dag har jeg virkelig lekt meg med iMovie, det er langt fra bra men det er moro om det funker. Kom gjerne med tilbakemelding om du ikke kan se den.

Nei, det er heldigvis ingen som er død.. -men vennskapet mellom Zugo og Balder må nok ligge brakk et par/tre uker. Det ha ligget i "luften", for Balder var bittelitt mer, ikke mer, bare bittelitt interessert i henne sist vi møttes. Men i dag så tror jeg Zugo var det deiligste på jord, å kjære vene hun var deilig...nam nam!! Jeg må sjelden bruke krefter for å holde han igjen, men i dag så måtte jeg HOLDE. Han var så gal at lille Zugo ble litt skeptisk... hun er ikke vant til at Balder overfaller henne, eller i det hele tatt er noe særlig gira, det pleier å være omvendt. Vi tok sjangsen på å spise lunch og drikke kaffe sammen på min stamplass. Hunder er hjertelig velkommen på uteserveringen der og betjeningen kommer som regel uoppfordret med vann til tørste hunder. Det tar meg kun 5 minutter å gå hjemmefra så det er ofte Balder og jeg stikker innom om været er bra. Til tider er det mange hunder der, men det går bra og de oppfører seg eksemplariske. Balder pleier å legge seg under bordet eller ved siden av stolen min og gjør ikke noe nummer av seg... hadde han gjort det - eller tatt "for mye plass" så hadde vi kanskje ikke vært velkomne. Jeg mener vi, som hundeeiere, må vise hensyn, masse hensyn, mye mer hensyn enn vi egentelig vil, - når vi først er velkomne et sted bør vi sette pris på det og være litt ydmyke. Synes de andre gjestene at det blir stress at vi er der med hundene våre så er det ikke lenge før det blir forbudt. Jeg synes det er flott at hundene våre kan være med på café - så lenge vi som eiere tar hensyn til at det er andre der som kanskje ikke er så begeistret for hunder. Jeg har bare fått positiv respons fra andre gjester og de kommer gjerne bort for å kose med Balder og slå av en hundeprat - trivelig ja :) Vel, jeg rotet meg itt bort nå.. I dag var det ikke like lett for Balder å ligge i ro, han la seg ned, lå, opp igjen, smågrein, ned..."sånn gikk no dagen". Det var ikke noe tvil om hva han ville, men alt i alt så greide han å beherske seg. Men tur i helga med fristerinnen ble avlyst. Hun går inn i sin andre uke nå og blir bare deiligere og deiligere.

Vi tar igjen det forsømte senere :)

Vakre, gule Balchik

2010-07-19T15:36:00.001+02:00

I vakre Balchik, Bulgaria, fantes det solsikkeåkre som rakk langt inn i horisonten. Vi leide sjåfør en dag og han kjørte oss opp fra havflaten og til det gule landskapet. Jeg satt bergtatt i bilen og beundret det gule landet mens vinden fra de åpne bilvinduene rusket meg i håret. Det eneste jeg ville var å løpe igjennom det gule havet med de små solene, løpe som besatt og stoppe midt i, klatre opp på den sterkeste solsikken (i fantasien er alt mulig) og nyte å være omringet av lykkeblomster.... men det ble dessverre ikke slik. I stedet, etter å ha summet meg litt, hang jeg ut av bilvinduet og knipset bilder. Vi stoppet for å ta bilder senere. Pablo, som sjåføren het, hadde et perfekt stoppested for å ta bilder. Jeg har mange "gule" bilder på lur så det kommer nok flere... både solsikker i fart og stillestående solsikker. Disse to bildene er stillestående.

Balchik var et ferieparadis, men ikke et typisk chaterferie paradis... heldigvis. Det er et lite og rolig sted, de fleste gjestene er landsmenn fra Bulgaria eller landene rundt. Og denne byen lever også på vinteren da det er mange fastboende der. Vi fikk kjenne litt på den Bulgarske sjelen og se å oppleve hverdagen på nært hold.

Ikke langt fra havet, men likevel veldig langt fra havet kom vi i snakk med ei hyggelig dame som var ute og matet gjessene og hønene som spankulerte så rene fredelig og verdensvant på "veien". Hun og morsan pratet som en foss, men ingen av de forsto hva de sa, likevel skjønte de hverandre. Heldigvis var Pablo med og han kunne oversette hvis det var noen tvil. Men de to kvinnene skjønte hverandre.

Nesten alle hus har en egen liten "drueklase" slik at de kan produsere vin til eget bruk. Jeg må si jeg misunner hagene de har og hvordan de utnytter den til å dyrke mat..det er alt fra druer, tomatert, agurker...ja, alt man trenger av grønnsaker og frukt til eget bruk. De har små søte hus, kan se litt lugubre ut ved første blikk, men ofrer man det et ekstra blikk så er det slett ikke lugubert - det er vakkert, vakkert og sjarmerende. De har ikke mye penger, de har ikke en fancy jobb eller karriere. De har så mye annet, mye annet som vi kanskje kan lære noe av. Hvor ble det av det enkle livet? De lever det enkle, harde livet og jeg tror at de "lever" mer enn mange av oss. De er fornøyd hvis de har nok mat, penger til det som er mest nødvendig...da er de tilfreds. Vi blir sjelden tilfreds da vi alltid skal strebe etter noe bedre, høyere, mere, større. Vi streber og venter/ønsker den ultimate lykke, men hvis vi ikke jenker på kravene så finner vi den aldri... da vil vi aldri finne den!

I Balchik har de fleste et esel, et esel per hustand. Det må jobbe for føden og de må jobbe hard, men de fleste så ut til å ha det bra. Hundene er ikke mye verdt, de står som regel bundet i et kort tau ved et lite hundehus. Det er ikke snakk om å gå tur eller stimulere dyret på noe vis, de er der kun for å varlse når det kommer noen. Jeg må bare lukke øynene og late som om at det ikke er slik....

Forrige mandag jeg en liten kompis til Mr. Kåre Knirk, speilreflekskameraten har fått en cyber-shot kamerat. Det er et lite lommekamera som jeg kan ta med overalt, det kan jeg selvsagt med Kåre også, men han er litt med voldsom når det gjelder størrelse og vekt. I tillegg så har den nye kameraten mulighet for å ta opp video og det er noe jeg har savnet med Kåre. Den nye kameraten er Sony Cyber-shot W320. Bildekvaliteten er til å gråte av i forhold Nikon D80, men det kom ikke som noe sjokk.... bildene blir helt ok og jeg kan ta opp VIDEOOO. Bare vent, det kommer nok noen snutter etterhvert :)

Ellers så kan jeg nevne at jeg kjøpte nytt objektiv til Kåre i Bulgaria, jeg har ønsket meg zoomlinse siden jeg fikk Kåre i hus.. men hadde ikke tatt meg råd. Den jeg egentelig ville ha - og fremdelses vil ha er Nikon 70-300mm F4.5-5.6 G IF-ED AF-S VR til den nette sum av 4-5000. Den jeg kjøpte er 55-200mm... hovedgrunnen til at jeg valgte 55-200mm, utenom at det er halve prisen er at jeg slipper å bytte linse hvis jeg ønsker å zoome inn objektet. Det er selvsagt ikke like bra zoom, men det holder til meg....foreløpig :) Ellers så er det mye som står på ønskelisten når det gjelder tilbehør til Kåre i form av objektiver og blitz, og så snart jeg vinner i lotto så er det på plass!!

Til neste gang...

Hærlige, hærlige, hærlige..

2010-07-18T23:10:00.000+02:00

Hærlige søndag, hærlige norske natur, herlige venner og du hærlige lille Balder som ligger rett ut etter å ha vært fjellgeit, gaselle, balansemester og bare deg selv. Vel, det er ikke bare du som er sliten gut` - det er nok 3 til som kjenner den gode, litt numne følelsen i kroppen etter en tur der ikke en eneste muskel er ubrukt. Hærlig !!

Det var kun det lille lommekameraet som ble med på tur i dag og jeg fikk dessverre ikke fanget den fantastisk stemingen i skogen. Det øverste ble ikke så aller værst, men de andre var bare å forkaste. Det var første gang jeg så vannliljer i år og derfor fikk de være med - jeg har alltid vært fasinert av vannliljer, det er noe mystisk og overnaturlig ved det... hvorfor? Det vet jeg ikke.

Ønsker alle en god natt og ei flott uke

Daffedag i varmen

2010-07-17T17:01:00.001+02:00

Oj oj, i dag er det varmt... blir hviledag i dag. Balder gidder knapt å gå. Da vi gikk hjem fra lunchbesøk i dag la han seg bare ned i gresset og ville egentelig bare ligge der. Den planlagte turen i ettermiddag ble avlyst så vi får heller ta en runde når det blir litt svalere.

Mulig han har litt "hangover" fra i går også. Jeg hadde store planer for gårdsdagen, men det ble ikke som jeg hadde tenkt - sånn er det når man ser på feil dag i busstabellen, pytt pytt, vi tok trikken i stedet. Første post var bading i Lianvannet, godt å få kjølt ned gutt`n før man legger av gårdet. Jeg hadde lagt inn et badestopp til, men denne dagen ble som nevnt tidligere ikke som planlagt. Da vi hadde kommet ca halvveis fant jeg ut at vi skulle teste en ny sti...skiltet sa "Nyborg" og pilen pekte en annen retning enn der vi går til vanlig. "Nyborg ja" tenke jeg og ringte tanta mi som bor på...nemlig, Nyborg. Vi avtalte at vi skulle gå innom henne og Zita. Det ble litt av en tur - da vi endelig kom frem så det ut som om jeg hadde vært i krigen, hehe. Vi begynte å traske, men det var lite med sti så vi gikk på lykke og fromme. Første hinder var et myrterreng, det gikk ikke lang tid før jeg ikke gadd å bry meg om å bli ikke bli våt på beina for det ble jeg nesten med en gang - og det er litt slitsomt å hoppe fra tørrtopp til tørrtopp, og det er ikke alle tørrtoppene som er tørre. Men jeg hadde ikke tenkt å plumpe i myra... jeg tror jeg hadde litt bedre tro på meg som spretten gaselle enn jeg hva jeg er god for. Da jeg skulle hoppe over ei myr (av den svarte sorten) så hoppet jeg slettes ikke over, men rett ned i!! Sto med myr til rett under knærne. Jeg måtte bare le, og jeg lo høyt. Så jeg oppdaget at vi hadde kommet litt ut av kurs så var det bare å finne retningen igjen å gå "samme hva jeg støter på". Vi støtte på tett vegitasjon, men vi banet oss frem og bein og armer fikk gjennomgå av kvister og andre ting som skraper deg opp i naturen. Vi brukte så lang tid at tanta mi ringte og etterlyste oss.. Etter mye om og men, og nesten like hel, kom vi omsider frem. Jeg tror ikke noen har fulgt skiltet til Nyborg siden 1965. Men jeg elsker slike turer og kan godt rote meg bort igjen!!

Etter vi hadde vært innom tanta tok vi turen innom morsan og farsan, da det var på veien hjem. Der sto grilling på tapeten så "innom en tur" varte i mange timer. Deilig grillmat, vin og øl.

Hele trynet mitt er fult av knottstikk - trynet, håret, ørene, halsen, nakkek og brystet... de tror jeg bestemt jeg fikk da vi vår i marka med Fabian & co forlegen dag. Men da jeg sto opp i dag fikk jeg virkelig et sjokk, den donaldkulen i panna. Vi snakker skikkelig KUL. "hva i all verden" Det ble ikke så mye øl og vin i går at noe hadde gått med hus forbi eller at jeg hadde gått på trynet. Og den kulen er så stor at det ville dunket i hele hodet om jeg hadde slått meg. Det er nok en liten jævel som har bitt meg, eller kanskje en stor jævel og det sjedde sikker da vi vandret i myra. Men det ser ut som om noen har slått meg med et balltre på venstre side av panna.. heldigvis så ser det ut som om den begynner å trekker seg litt tilbake, den var iallefall mye større da jeg sto opp i dag.

Tanta mi og Zita kom også nedover en tur. Gutta (Viktor og Balder) var litt stresset til å begynne med for den lille frøkena har løpetid, men de roet seg ned etterhvert. Hun vet da å sette de på plass :) Etter noen minutter var spenningen over.

I dag er en latedag, i morgen blir det forhåpenligvis en badedag!

Ønsker alle en flott lørdag..

testing av video

2010-07-15T14:37:00.001+02:00

I går var vi på tur med Fabian & co, vi tilbingte 5 timer i marka... vel anvendte timer. Vi hadde en super tur etter at vi hadde gjort unna de værste oppoverbakkene.

Eneste grunnen til dette innlegget er at jeg ville teste videofunsksjonen på det nye kompaktkamera jeg har kjøp (men det kommer i et annet innlegg som jeg ikke har rotet meg til å publisere enda..)

Stakkars Balder fikk unngjelde, jeg var mer opptatt med å filme enn å passe på at jeg ikke ikke sprutet vann rett i halsen på han... vel han fikk ikke noe varig mén :) Han har forresten lært alle hundene han omgås ofte med å drikke av flaske, utenom Viktor... han blir vettaskremt.

Ha en flott torsdag godtfolk!!

Godt å komme hjem til gutten sin

2010-07-11T20:23:00.001+02:00

Det var deilig å komme hjem til Balder etter 14 dager i utlandet - og det var ufattelig deilig å komme seg ut i norsk natur. Vi kom hjem sent på fredag da flyet var 2 timer forsinket og vi skulle hente hundene fra kennel osv. De hadde forøvrig oppført seg eksemplariske og de var hjertlig velkommen tilbake. Vi så tydlig at de hadde hatt det bra og de hadde vært som knoll og tott :) Det var faktisk ingenting de kunne sette fingeren på "hadde alle vært som de så...." sa hun. Bilder fra turen kommer senere, nå er det Balder som står i fokus. På lørdag dro Baldre og jeg til skogs og hadde en fantastisk tur, bare han og jeg. Følte ikke for selskap da, vi hadde jo vært fra hverandre i 14 dager..hehe. Men i dag hadde vi selskap av Zugo og Inger og vi kjørte opp til et sted som heter Tømmerdalen. Det har vært et supert vær i hele dag, men akkurat da begynte det å regne...typisk. Balder badet og svømte som en helt og ville ikke opp av vannet, Zugo har ikke tatt det steget enda - men vi håper at det blir snart. Fikk ikke tatt bilder av svømmeBalder, delvis pga regnet og jeg tror faktisk at jeg ikke tenkte over det, hm.

Da vi tok en melon og sjokoladepause hektet vi hunden av magebeltet slik at de kunne løpe og herje litt. Balder har ikke vært løs på 14 dager så han hadde litt energi som måtte ut. Her er det en ball som er i fokus... Zugo er litt lettere til benis enn Balder så det var som regel hun som fikk tak i den

Her står Balder og venter på at Zugo skal komme løpende tilbake slik at han kan sette inn "støtet". Han gidder ikke løpe etter henne, "bortkastet energi"

Etterhvert fikk Balder tak i ballen og da rullet han seg rundt og var sååå lykkelig...

"na-na-na-nana...æ har ballen"

"Dæller`n... mista ballen og Zugo kommer imot meg"

"Puh` det gikk bra"

"Dårlig gjort" synes Zugo

"Se på meg da!!"

Da ble den lille frøkena litt stresset og fikk "toillfauk" og ræset rundt Balder

Balder kunne ikke bry seg mindre

Men til slutt gikk begge lei... det var etter at Balder hadde ødelagt ballen. Det peip da vi kom, var stille da vi dro...

"Hoppegodis"

Stakkar tissetassen til Balder, den er helt oppspist. Forresten, det er ikke bare den som har fått gjennomgå - hele hunden er full av stikk. Han er helt knudrete, man trenger ikke styke han for å merke det... man ser kulene, tett i tett på hodet og endel på ryggen. Jeg kjøpe noe middel for å sprute på han i en dyrebutikk i fjor sommer, men det stinket sånn at det var ubehagelig for både hunden, iallefall hunden, og de rundt. Det luktet ikke stygt, men veldig sterkt. Kanskje jeg ska smøre han inn men litt lavendelolje for det skal iallefall hjelpe på mennesker.... eller jeg kan vel bare dusje litt myggspray på han før vi ska ut. Noen som har noe forslag?

Nå ligger han rett ut, den nydelige lille gut`n min... han har trasket ned fra sofaen og lagt seg på gulvet - rett på parketten. Det er VARMT!!

Ha ei flott uke folkens :-)

Geitfjellet, dyrlege og shopping

2010-06-22T15:47:00.000+02:00

I går kveld tok vi turen opp til Geifjellet, Zugo, Inger, Balder og jeg. Hærlige, søte, deilige Zugo...hun er og blir helt skjønn :)

Vi kjørte opp til Tømmerdalen og tenkte å gå rundt Geitfjellet og rundt Kopperdammen etterpå. Med da vi ikke hadde helt kontroll så ble det ikke slik vi hadde tenke... Vi gikk og gikk, Inger var av annen oppfatning enn meg for jeg mente at jeg hadde gått der før (etter vi hadde gått et stykke, men kommet andre veien) så vi fortsatte å gå. Helt til jeg var sikker på at jeg kjente med igjen og vi var ikke langt unna der jeg bor. Vi tok til fornuft og snudde, men i stedet for å gå samme vei tilbake fant vi en liten sti. Den lille stien førte oss opp PÅ fjellet og jeg skal si det tok på, puh` ikke verdens beste kondis. Men for en hærlig tur, alle 4 hadde det helt topp. Hverken Inger eller jeg liker å gå på skogsveier, vi liker å gå på bittesmå stier der ingen andre går og det fikk vi så absolutt i går. Takk for turen jenter :)

Tidligere på dagen hadde jeg vært på årlig helseundersøkelse med vaksine med Balder. Han var i topp form, men litt tjukk. Hrmf... vekta stoppet på 90,2 kilo og jeg nekter å tro at det stemmer da han veide seg for ikke så lenge siden (skrev om det tidligere). Enten måtte jeg kutte ned på maten eller gi han mer mosjon. Mer mosjon har jeg ikke mulighet til å gi han da jeg mener det blir for mye - og jeg synes heller ikke jeg gir han for mye mat. Han kan godt gå fra matskåla uten at den er tom og hunden må jo få spise seg mett.... jeg prøvde å si dette, men dyrlegen var ikke enig. Jeg fortalte Inger at jeg hadde vært til veterinæren og hun lurte på hva de hadde sagt og da måtte jeg krype til korset og fortelle at "jo da, kjempebra, men han har litt overvekt". "Nei for noe tull" skrek hun "Nå er han akkurat passe" "ja, i fjor høst så hadde han litt mye, men nå er han perfekt" og la ut en masse om brystkasse, bein, muskler osv. Jeg velger å høre på Inger for hun vet hva hun snakker om (det gjør veterinæren også, men han synker veldig sammen når han kommer dit, kanskje det har noe å si?). Hadde han vært feit så hadde Inger vært den første til å si det, hun sitter ikke på ordene og sier det hun mener. Men man skal selvfølgelig passe på og være forsiktig. Zugo er jo mye tynnere enn Balder, men hun er jo bare en unghund enda - så de to kan ikke sammenlignes. Jeg gidder ikke bekymre meg for vekta til Balder lengre, så lenge han er frisk og rask og får den mosjonen han trenger. Hvis noen er uenig så er det bare å si det...jeg blir ikke fornærmet :) Jeg setter stor pris på positive kommentarer, men setter nok enda mer pris på de litt mer kritiske (har ikke fått noen enda - så da gjør jeg vel alt rett)

I dag har jeg vært på shopping. Skal jo reise på ferie snart og ikke hadde jeg bikini. Det er viktig å være ute i god tid (hehe, reiser på fredag). H&M og lignende kjeder har jeg gitt opp, finner både fine bikiner og de passer, men etter en tur i bassenget eller havet så mister de helt fasongen. Trusa henger og slenger og det samme gjør overdelen. Så jeg tok turen til Change, en undertøysbutikk. Etter litt om og men så fant jeg en som jeg likte, overdelen var slik at du kunne ha vanlige stropper eller halterneck - cool :) Den var turikis så man bør helst ha litt farge på kroppen, en liten anelse brun. Det er jeg ikke i dag, men på torsdag etter klokken 15.00 så har jeg en flott brunfarge :) Morsan og jeg skal få spray tan, hehe. Hadde aldri i verden trodd at jeg skulle betale for at noen skulle spraye meg brun, jeg er da ikke så forfengelig!!? Jeg hadde ikke tenkt tanken hvis ikke vennina mi ikke hadde sagt at hun og moren hadde gjort det før de reiste til Kreta for 14 dager siden. "æ e så brun og fin" sa hun da jeg snakket med henne dagen før hun reiste og da fortalte hun at de hadde vært og "brunet" seg. Jeg nevnte det for morsan og da var det gjort!! Morsan ble gria og bestilte time og greier. Det varer en uke, men til da så har vi forhåpentligvis fått litt farge på kroppen. Jeg er ikke av typen som er istand til å ligge og sole meg hele dagen, det er sååå kjedelig - gi meg en ball eller noe så kan jeg godt være i sola, men bare sole seg går ikke. Ellers så liker jeg meg godt i skyggen, lese, titte på det som skjer rundt, sitte på en fortausrestaurent eller dra på sightseeing. Jeg er sikkert brunere når jeg drar enn når jeg kommer hjem.

Iallefall er bikinien på plass, og noen bh`er. Det er så greit når man er i en spesialforretning for da er det bare å rope ut fra prøverommet og de kommer springende med det du vil og de sjekker om det passer (uten å være påtrengene), med andre ord; god service! Jeg skjønner veldig godt at de ikke kan gi den samme servicen på H&M o.l, både med tanke på konsept, antall kunder og kunnskap. Det koster litt mere, men er absolutt verdt det. Nå er det bare å begynne og pakke. Tihi, jeg gleder meg :) (gruer meg til å pakke og gi fra meg Balder, men gleder meg til tur)

Balder sovna godt i sofaen etter turen i går.. lille, tjukke Baltusen min :)

God helg - Regndress og støvler

2010-06-18T16:29:00.000+02:00

hm, hva skal man ha på seg i helga da tro? Jo, det er enkelt.. regndress og støver. I går dro vi til fjells i det værste regnværet og jeg koste meg glugg ihjel. Regnutstyret var pakket i sekken, men det gidda jeg ikke ta på meg. Temperaturen var perfekt og noen ganger er det deilig å bli våt inn til skinnet - og det ble jeg i går.. både Balder og jeg :)

Eneste minus med regn er at Mr. Kåre Knirk er litt tander, men med regnjakke i sekken er det bare å pakke han inn og knipse ivei. Jeg var passe nedlesset da vi la ut på vår lille vandring, stor sekk samt kamerastativ. Jeg prøvde å ta noen bilder av Balder og meg for det er så sjelden vi er sammen på bilder da det som regel er jeg som tar de. Men med stativ og fjernkontroll så lar det seg gjøre. Balder er mer opptatt av å se på meg enn å fokuserer på kamera, kontakten er det ingenting å si på, hehe. Vi trente mye kontakt da han var liten og det er ikke mye som skal til før han flytter fokus over på meg. Det er ikke den samme kontakten som med f.eks gjeterhunder, men det sies at GD hater å se noen i øynene - ikke min Balder (det sies mye om gd`er som ikke stemmer overens med Balder). Han er ganske morsom når det er noe han vil, da stiller han seg foran meg, søker kontakt og når han har fått kontakt så ser han bort det han vil eller vil ha. Hvis jeg ikke reagerer eller skjønner med det samme, så gjentar han det flere ganger. Det gjør det ganske enkelt for meg for da vet jeg hva han vil og han slipper å bli frustrert. Det er jo sjelden han får det som han vil for som regel så er det noe mat han har veldig lyst på, men da kan jeg iallefall agere på det. Andre ganger kan det være en leke eller et bein som jeg har forlagt og det får han... men han "maser" ikke, eller jo, det gjør han nok, men han maser veldig behagelig...det er ikke noe mas. Han vet også når han kan tøye strikken og når det ikke er mulig. Det er noe annet når han er til "bestemor", da MASER han til han får det som han vil. Han stiller seg foran henne og "prater", hvis hun bare jatter med så kommer det en labb, så stresser han bort til skuffen der hun har hundegodis, kommer tilbake og gjentar prosessen. Det ender som regel i et griseøret, dentasticks e.l.... gut`n er ikke dum :)

Balder gikk som vanlig bananas i myra... det irriterer meg grenseløst at bildene blir så dårlige, jeg har da fått til bra bilder av ting, les Balder, i fart tidligere så hvorfor får jeg det ikke til lengre?

Om ei uke reiser jeg til, forhåpentligvis, sol og varme. Baldergutten skal på kennel og det er jeg ikke så glad for, men han har da vel bare godt av 14 dager uten meg. Men jeg gruer meg skikkelig til det. Han har vært på kennel 2 ganger tidligere og det har gått veldig bra, men dette er en kennel han ikke har vært på før - har fått den anbefalt og de tar max 15 hunder, de får turer hver dag, flere turer.. men akk, nei jeg liker det ikke. Jeg har det nok verre enn han - og som sagt så har han nok bare godt av det. Han skal bo sammen med Viktor så han er ikke helt alene.... neida, det går nok bra!!

Vel, da skal jeg hoppe i helgens antrekk... regntøy og støvler.

Ha ei fantastisk flott helg godtfolk !!!

"elg" i solnedgang

2010-06-14T15:29:00.001+02:00

Det var en magisk himmel forleden natt. Jeg skulle gå å legge meg for klokken hadde forlengst passert sengetid.. jeg beundret utsikten fra vinduet flere ganger, men da Balder ikke hadde behov for å gå ut mere så lot jeg det være - ja, helt til jeg skulle pusse tanna å gjøre meg klar for natta. Før jeg visste ordet av det hadde jeg Mr. Kåre Knirk rundt halsen, stativet under arma og Balder i hælene, og var på tur ut.

Resultatet ble dessverre ikke som jeg hadde håpet på, men det var ikke så lett å stille inn kamera (det er sikkert lett hvis du kan det, men jeg har et stykke igjen før jeg er DER)

Det er lov å prøve å feile, det er slik man lærer -sier de som har greie på det. Jeg feiler og feiler, men lærer aldri. Jo da, jeg er ikke så misfornøyd.

Problemet er når man skal inkludere et levende vesen i bildene og lyset tilsier at; man MÅ ikke røre på seg" Heldigvis kan Balder stå i ro, hvis jeg ikke maser, men han har en tendens til å røre seg akkurat når han ikke skal røre seg.. og da blir blir bildet ødelagt.

Jaja, sånn er det med den saken! Ha ei flott uke folken :)

Et folk i fangenskap

2010-06-05T12:27:00.000+02:00

Denne muren har skapt så uendelig mye lidelse, muren i seg selv er vel uskyldig, en mur er ikke ond.
På den ene siden av muren er det frihet og fruktbar jord - på den andre siden er det fangeskap, angst, sult og utrygghet. Det har vært frihet på begge sider, men det var før muren kom. Det har vært folk i arbeid som har livnært seg av den fruktbare jorda, da olivenlundene bugnet over og fruktrærne blomstrer. De kunne gjete buskapen sin fritt og det var et fritt folk, helt til 1967 da noen kom og jaget de ut av husene deres, tok over olivenlunder, frukthager og buskap. Siden 1967 har de bodd i overfylte flyktningeleirer. Siden 1967 har de levd med krig, fornedrelse, portforbud og i fangenskap. Siden 1967 har det blitt født barn, folk har dødd, de har giftet seg og levd livene sine innenfor muren. Er det rettferdig?

Folk kan ikke bevege seg fritt, barn blir truet, kastet sten på og banket opp på vei til skolen. FN har egne folk som må følge barna til skolen slik at de kan være så noen lunde trygg. Hvis mor eller far følger de til skolen så er de mer utrygge enn om de går alene. Dette er barn som aldri har opplevd annet enn fangenskap, dette er barn som er vant til soldater i gaten, de er vant til å være redde, vant til å se at mor og far har angst og sliter med å få sove om natten.

Disse barna vet ikke om noe annet, men noe i dem sier at; "det skal da vel egentelig ikke være slik". Kanskje besteforeldre har fortalt de om tiden før muren kom og hvordan livet i frihet var... Palestinske barn leker som alle andre barn, men de har ikke den samme uskyldigheten som barn i frihet har og det er ikke vanskelig å se at bak smilet og latteren er det mye alvor, sorg og angst

Det er ikke mange som våger seg ut i de okkuperte gatene i Hebron, den en gang så travle byen

Byen er preget av mange år i fangenskap

De travle handlegatene er tomme, det er lenge siden det var glede her. Det var her man møtte folk, drakk te og lo. Det var her man solgte varene sine og kjøpte det man trengte. Men som sagt, det er lenge siden. Folket i fangenskapet prøvde å holde ut, men de som kom å ville bo i husene deres greide å jage bort handelsmenn og kunder... de hadde ikke så mye å selge etterhvert heller og ikke hadde de penger å handle for.

De som kom å ville bo der var smarte. De tok hjemmene til de som bodde i handelsgatene, øverste etasje. Ved å kaste stein og andre gjenstander ned i gatene, på menneskene, skapte de panikk. Folket i fangenskapet ville ikke gi opp og prøvde å beskytte seg ved å henge gjerder, gitter og de hadde over gatene for å beskytte seg mot det som kom fra øverste etasje. De som ville bo der var heller ikke ivrig på å gi seg så da helte de kokende vann, urin og avføring ned i gatene. I dag er gatene tomme - og det bor folk i øveste etasje

Noen bor i hus - andre bor i huler. De bodde i hus en gang, de hadde store buskap som de tok med ut på beite hver dag. De levde av dyrene sine og de hadde fine liv selv om det var hardt arbeid.

Noen småjenter har krøpet ut av hulene sine og besøkt huset til FN. Det var alltid minst 5 FN arbeidere her på det forblåste fjellet for å passe at ingen skadet mennesker eller dyr.

Nybyggerne kommer stadig nærmere og noen ganger, midt på natten stormer de inn i hulene. Mange har blitt drept mens de har forsøkt å forsvare familien og dyrene sine...mange. Men det ble bedre etter at FN slo seg ned. Jeg håper det går bra med familiene som bor i hulene, de gjestfrie folkene som inviterte oss inn på te og bydde på det lille de hadde. Det ble sagt at FN skulle trekke seg tilbake 5 uker etter at vi hadde vært der... Jeg håper de flotte, sterke menneskene har det bra - og at de lever...

Man tar ikke fra en mann stoltheten selv om de jager han ned i en hule. De er stolte mennesker som vil klare seg selv. Det er smarte, kloke mennesker, kjærlige familier som ikke vil ha hjelp til å leve - bare overleve

De fryser om vinteren, de har hverken strøm, vann eller andre fasitliteter som de var vant til tidliger. De har bodd her i mange år, men de fryser om vinteren. Buskapen bor i hulene sammen med familiene og det varmer litt, men buskapen dør, de har så lite å spise. Det blir kaldere og kaldere for hvert år

Ei lita jente titter nyskjerrig på de menneskene som hadde kommet på besøk, hun ville ikke komme ned, hun var redd. Man vet aldri hvordan disse fremmede menneskene er....best å være forsiktig

Jeg ønsker ikke å komme med et politisk buskap - jeg ønsker bare at alle skal ha det fint. Jeg ønsker at man skal ha mulighet til å velge, ikke være redd.

Vær så snill; riv muren, opphev blokkaden, fri Palestina og Gaza. Jøder og muslimer kan leve samme i fred, det har det gjort tidliger. Gjør noe før hatet blir enda sterkere...

vær så snill; det er så mange "gamle" barn her !!!

Vel, jeg fikk luftet meg litt nå. Håper ingen tok seg nær av dette innlegget. Dette er en overfladisk kommentar av noe av mine opplevelser fra mitt besøk på Vestbredden for 4 år siden. Jeg har mange historier å komme med, men de tror jeg kanskje ikke jeg skal dele her.

Nå skal jeg nyte friheten og feire Iladagene (kontrastene er store)
-Ønsker alle en flott lørdag

2010-05-30T22:39:00.000+02:00

Nå er jeg tilbake i bloggverden igjen... Er man en stund utenfor så tar det litt tid å "komme tilbake". Jeg holder på med et innlegg om turen til Galterud, men det ble litt omfattende. Får ta det senere!

Denne uka har jeg vært flink (les, fredag.. det var da jeg "la inn (skrev) " innlegget). Hver dag etter jobb har jeg svippet hjemom, hente hund og funnet veien til marka..i dag var intet unntak. Mr. Kåre Knirk (kamera) har ikke fått vært med på turene, men i dag fikk han også luftet seg. Hver dag har vi dratt til et nytt sted

I dag gikk turen litt i høyden. De andre turene har Balder gått i bånd, stort sett iallefall - han har hatt det på, men det er ikke alltid jeg har vært i enden :-) I dag dro vi til et sted jeg vet det ikke er noen som er ute og rusler. Det er kun når multebæra er moden at det går folk der. Så vi har med andre ord tråkket rundt i myra

Det ble god trening både for Balder og meg, og jeg tror ikke de gamle fjellskoene mine er helt vanntette.

Balder fikk "toillfauk" og sprang som en galing.. han har alltid elsket å løpe i myra, men han er ikke like sprek lengre så "toillfaukan" varer ikke så lenge - men i dag ble jeg imponert.

Myra er litt ugjevn og her holdt han på å gå på trynet, men reddet seg opp rett før han gikk i bakken

Når han får opp farta skal jeg si det går unna, ikke rart han løper ut av bildet noen ganger. Fikk fanget han i forbifarten her ...... med fokus på bakparten, hrmf

Jeg liker egentelig ikke å slippe han når det er båndtvang, men liker enda mindre at han skal gå i bånd hele tiden. Jeg er ikke så redd for at Balder skal finne spor å gå etter vilt eller sau, jeg er mer redd for å få kjeft eller bot. Balder har opplevd både sau, rådyr og andre skapninger som vandrer i skogen og han har aldri utreagert. Men jeg vet ikke om han kommer til å gjøre det en gang. Jeg er mest skeptisk på sauer, da han gjerne vil hilse på de. Han har hilst på en del sauer når vi har vært i marka, men det er sauer som som er nyskjerrig på han. Hadde de løpt bananas så hadde sikkert Balder blitt gira også.

Balder er en snill gutt, men jeg er ikke blind. Hund er en hund og de er rovdyr, plutselig kan "dyret" komme frem.

Uansett; Bader og jeg har hatt ei fantastisk uke med mange fine turer - både med og uten bånd!! Og om jeg får si det; han er superhærlig hund - og jeg kunne ikke bedt om en bedre kompis :-)

Vi ønsker alle ei fantastisk god uke...

Galterud

2010-05-03T17:50:00.000+02:00

Forrige tirsdag kjørte morsan og jeg - Viktor og Balder til Galterud. Vi hadde bestemt oss for å kjøre klokken 05 natt til tirsdag, men det endte med at vi kjørte klokken 03...etter ca 7 timer og 50 mil var vi endelig fremme. Jeg måtte kjøre hele veien for morsan var trøtt og når hun er trett kan hun sovne når som helst....

Jeg har vært skikkelig lat, ikke har jeg tatt bilder eller gidda og blogget. Det er ikke så smart å blogge eller lese mange blogger når vi er her da vi bruker mobilt bredbånd og da har man en begrenset mengde datatrafikk - og siden de fleste bloggene er fulle av flotte bilder tar det ikke lang tid før vi mister endel av hastigheten.

Vi har det helt toppers. I helga fikk vi besøk av en kompis av med og hans lille Embla. Det er ei labradortispe på 11 måneder som forhåpentligvis skal bli førerhund eller servicehund.

Ha en fantastisk uke folkens - jeg legger vel ut både masse bilder og tekst når jeg kommer hjem. Mulig det kommer en liten oppdatering før den tid, men vi får se hva jeg gidder :-)

Zugo og Balder - og et lite hjertsukk

2010-04-21T18:01:00.001+02:00

I dag skulle Zugo "rønkes" for HD og AA. Ikke det at det virker som om noe er galt, men matmora vil gjerne vite hvordan ståa er. Matmora har hverken bil eller førerkort så da stilte jeg både bilen og meg til disposisjon. Jeg tok med meg Balder slik at vi kunne gå en tur først. På bildet over har de fått beskjed om "stå og bli", og så lydige som de er så gjør de som de får beskjed om... :-)

Her har de fått beskjed om å "gå på to", og selvsagt gjorde de det også. De gikk slik i 2 minutter...ha ha, ikke akkurat. Det var nok en go`bit som lokket de opp på to - og de ble kastet i lufta.

Zugo ble så ivrig at hun deiset i bakken, ble litt overbalanse :) Men det gikk bra. Etter turen så "bar`s" det til dyrlegen. Balder og jeg ble med inn da jeg tenke å veie han - og det er god trening å sitte på venterommet. Jeg trodde kanskje han veide rundt 85 eller mindre. Da jeg veide han sist var han 88,5 og det var rett etter en heteperoide, og da var han ikke særlig aktiv og det kunne man se på han, litt slappe muskler. I dag stoppet vekta på 87,3, hm...det var mer enn jeg trodde. Men han er ikke tjukk, til og med mora til Zugo sa at hun synes han var i perfekt hold nå. Men han er en stor gutt, det er ikke noe tvil om det. Han er stor for å være GD, ikke oversize, men bittelitt større enn normalen.

Mange GD`er har gjerne litt spisevegring og det hadde Balder også de 2-3 første årene. Det var nesten umulig å få i han nok mat. Han var veldig aktiv, men ikke overstimulert. De tre bildene nedenfor er av en meget ung og tynn Balder

Jeg skjemtes når jeg gikk tur med han "har hun ikke råd til å fòre hunden så får hun heller kjøpe en liten en" trodde jeg folk tenkte. Mange spurte også om de skulle være slik "nei" sa jeg "han er tynn". I tillegg til at han var så tynn var han langbeint også

Jaja, men den tid er forbi. Nå spiser han maten sin og får masse trim og aktivitet. Og resulatet: en hund på nesten 90 kilo!! Balder var over 3 år før han var ferdig utbygd i kroppen og den "satte" seg.

Oi, det kom visst et lite hjertesukk...igjen`!.jeg skulle ønske han veide , tja, 80 kilo (gudene vet hvorfor, men det er det de fleste gjetter). Uansett, jeg tror Balder har det fint. Han får masse trim både psykisk og fysisk - både med og uten bånd...han lider nok ingen nød utover det heller.

Ha en flott kveld folkens! I kveld vinner jeg i vikinglotto :-)

Ny sofa og photoshoot

2010-04-19T20:49:00.001+02:00

Nå har sofaen som jeg kjøpte for leeenge siden endelig kommet i hus... Den skulle leveres mellom klokken 09 og 15 i dag. Jeg så for meg at den kom langt utpå ettermiddagen, men var i full sving med å hive ut den gamle klokken 07.30. Herrefred for et kaos!! Jeg føler meg aldri alene eller enslig, men når det gjelder å bære ut møbler så kunne jeg godt tenkt meg å hatt en å dele oppgaven med. Jeg er sta og egen og fikk da ettehvert kranglet ut den gamle sofaen. Den er ikke tung, men det er bare immari "bøkklatt"....ut igjennom døra og der er det så trangt at jeg måtte løfte den på tvers og det samme gjaldt den andre døra. Jeg satte den i trappegangen for der er det ganske stor plass (der står resten av rotet mitt også - ikke alt, for noe har jeg i leiligheten). Men da gutta ringte i 10-tia og sa at de kom snart med sofaen så var det klart.

Det første som slo meg da jeg gikk ned og møtte gutta var; "eh....e alt derre mitt?" De sto der med 2 stooore esker og en litt mindre som var pallen. "Ja" sa de -og jeg sa at det måtte være feil. Vi så på bestillingeseddelen de hadde og det så ut til å stemme. "Dællern" tenkte jeg "må kjøpe større leilighet".. men jeg trodde fremdeles det måtte være noe feil. Det var rett før jeg sendte de tilbake med hele ruklet. Men de kan selvsagt ikke ta det med tilbake og inn bar det... eller nei, fikk de ikke inn gjennom ytterdøra. Jeg foreslo at vi bare kunne ta av embalasjen så gikk det nok greit, men det hadde de ikke lov til. Men så sjarmerende som jeg er så gjorde de et unntak, hehe (men jeg måtte signere først). Det var først når det fjernet pappen at jeg så at det stemte med det jeg hadde kjøpt. Det var mye papp, masse papp. Vi spøkte med at det til sammen kunne bli 2 rom og kjøkken til en uteligger, luksusutgave. Men til slutt så endte den opp i leiligheten. Jeg brukte lengre til på å fjerne embalasjen enn jeg brukte på å montere den. Da jeg skulle kaste embalasjen var heisen stappfull, var bare såvidt plass til meg. Uff`a`meg....det blir mye rot!!

Da jeg hadde plassert sofaen måtte jeg flytte bokhyllene -og klok av skade så tømte jeg de først. Det er jo ikke lenge siden jeg plasserte bøkene, cd`en og dvd`ene i de...på`n igjen. Jeg bare stuet det inn. Jeg er ikke ikke noe petimeter, men liker å ha litt oversikt over bøkene. Bøker av samme forfatter skal stå ved siden av hverandre osv., men det tar jeg en annen gang. Det er kaos her enda, men jeg begynner å se lys i enden av tunellen. Mamma kom etter i 3-tiden, og hun hjalp meg med å få gamlesofaen ned i garasjen. Takk for hjelpa, morsan! Jeg hadde greid det selv, men det var godt å få hjelp. Nåboen min hjalp meg med å skjære opp pappen som ble stående igjen utenfor etter at gutta hadde fjernet den. Det hadde tatt meg en drøy time å gjøre det selv......-takk for hjelpen der også. Morsan måtte dra til slutt for hun ble så sliten i ørene og hodet...hvorfor??? Donald har ikke flyttet enda! I går var han bare kompis, så snill og stille. Kanskje han skjønte at jeg engentelig hadde tenke å kjøre han hjem. I dag har jeg holdt på å styrt hele tiden og når han kommer og setter seg på skuldra mi eller hodet mitt så blir han ikke sittende lenge for jeg har ikke vært i ro i det hele tatt. Han henger på, men jeg tror ikke han synes det er særlig behagelig -for han flyr avgårdet etterhvert og da kommer det noen laaaange gloser som ingen ende vil ta.

Da jeg satt sammen med morsan, like før hun skulle dra, ringte telefonen min "ukjent nummer". Det var en fotograf som skulle ta bilde av en politiker og det var visst en dyrevennlig sak. Hun var på utkikk etter en hund og hun ble anbefalt Balder. "Ring Heidi, hun har den fineste og kuleste hunden i hele byen" Jeg kan ikke blir mer enig, Balder er topp :-). Hun som anbefalte han har hatt han med på photoshoot tidligere. Jeg har dessverre ikke sett bildene, men det så dritrått ut. Jenta var supersexy (nei...det var ikke meg) i undertøy, korsett og høye støvletter (hadde nok ikke sett så veldig sexy ut i det jeg). Jeg syntes ikke Balder tok seg så godt ut, det regnet og han var kald og våt etter en lang tur...bildene ble tatt i en undergang. De har vært utstilt, men jeg greide jo ikke å rote meg til å dra for å se de (jeg har hørt at han ikke var så veldig fin av ei som så det). Vel, uansett, fotografen var veldig fonøyd og da er det greit for meg. Vi får ikke betalt, men gjør det beste vi kan. Balder har ikke noe vondt av det... selv om det kan se slik ut noen ganger. Men i dag var han veldig flink og tolmodig. Det kan nok ha noe med hun han ble fotografert sammen med, hun var ikke redd for å holde i han eller være veldig nære (de måtte det, snute mot nese) og ikke minst så ga hun han litt feedback. Vel, vi får se... det kommer i avisa i morgen. Da vi kom hjem fikk han seg en liten oksepenis -og ingentig er visst så godt som det...jo, kanskje tørrfisk.

Mitt lille, korte innlegg om ny sofa ble ikke så kort likevel. Jeg har lagt laken på sofaen selv om det bare er å tørke av den - og den er allerede litt skitten. Men se så god plass vi har, jeg trodde den skulle være mindre. De ser små ut i de store møbelbutikkene, men jeg er fornøyd! Skal slenge meg i den snart og teste den på ordentelig - sofakveld :)

Donald gauler "god kveld". Balder og og jeg ønsker også alle en god kveld....i tankene og i stillhet :)

Null hull

2010-04-16T15:52:00.000+02:00

Da er årets tannlegetime unnagjort. Det er ikke noe jeg gjør med glede, men det sies at det er gangske lurt å dra regelmessig...og lure ting er lurt å gjøre! Det var heldigvis ingen hull i år heller. Det tok 15 minutter og kostet 830,- kr!!! Det er dyrt å være lur, men det er nok dyrere og ikke være lur....

Våren har kommet for fullt, trodde jeg, men i natt og i dag har det faktisk snødd!! Hrmf

Disse bildene tok jeg i vinter før vi skulle på en liten fjelltur i 25 minus. Balder var ikke så fornøyd med påkledningen, men her i huset er det ingen som lider for skjønnheten. De har veldig lett for å forfryse ørene når det er så kaldt, derfor måtte de kamufleres. Da vi kom ut var alt var alt glemt og han var fornøyd og glad.... løp så ørene, ikke flagret :) Jeg er glad kulda er over...det tok jo lengre tid å kle på hunden enn å kle på seg selv.

Donalds siste dager er nok kommet.. det er ikke med lett hjerte han flytter ut for han er superkul. Men fornuften seiret i denne runden. Han har absolutt hatt det fint her og ville fått det fint i fremtiden også, men det går ut over Balder`s ve og vel - og Balder var her først.

Man får se de positive sidene ved å bo uten Donald; Jeg får ha maten mi i fred, jeg kan sette frem frukt uten at de blir rundklina av et nedd, ingen nafser på brystvortene til Balder, Jeg kan la fjernkontrollene ligge "rett" vei uten at noen napper ut knappene, eh..fugledritt overalt og sist med ikke minst - man unngår hørselsskade!!

Men som sagt så er han en kul fyr og det blir nok tomt uten han. Han er ikke så redd hender lengre og kan godt gå på fingenen når jeg setter holder den mot han. På kvelden sitter vi alle 3 i sofaen, noen ganger sitter han på meg og andre ganger sitter han på Balder. Hvis jeg ikke ser han er det bare å finne Balder, han er aldri langt unna Balder. Tror nok Donald liker Balder mer enn Balder liker Donald. Men de er ganske søte å se på.... Når Donald setter seg på Balder eller er i nærheten av ansiktet han så hører jeg bare et sukk fra Balder, men så sover han igjen eller fortsetter med det han holder på med. I går kveld spiste de chessedoodles sammen, Donald tok en bit så fikk Balder resten (skulle tatt bildet av det.. Balder lå i sofaen og Donald var ca 10 cm fra snuten hans). De ventet fint på tur, enda Donald er ganske frekk når det gjelder mat. Han har ingen respekt for maten min og kunne gjerne gått inn i munnen min om han fikk. Balder har vel mer kustus på fuglen enn hva jeg har!!

Jeg skal på fest i kveld, bursdagsfeiring til søskenbarnet mitt. Det er hun som hadde påskelunchen og i kveld blir det nok servert en fantastisk god middag. Balder skal være til bestefar og Donald må nok klare seg alene.

Ha ei flott helg alle sammen

2010-04-13T13:32:00.000+02:00

Donald er -og blir en raring - for et trynet, hehe. Jeg ler godt av han mange ganger

Men, dessverre, må nok Donald flytte tilbake til sine opprinnelige eiere. Han er absolutt en kul fyr, men han bråker for mye. Det er så det skreller langt inn i sjela og når han først setter igang så vil det ingen enda ta.. men jeg kan godt være reservemamma :-)

Bilde fra en av våre kveldsturer langs havna

Påska er ferdig og det er påskerosene også... Balder har fått vårvasken sin så nå er vi klare for varmere tider.

Påskelunch

2010-04-03T17:51:00.000+02:00

I dag her jeg vært på den tradisjonelle påskelunchen hos søskenbarnet mitt. I fjor jobbet jeg og fikk derfor ikke deltatt på hærligheten. Det har vært -og er et nydelig vær så kaffen ble fortært utendørs.

Lille Zita var med og fikk hilse på nabogut`n.... det var stas ja. Det som ikke var stas var når det kom 2 små jenter på 6-8 år gående med en stor shæfer. Da hunden så Zita kom den i full fart mot henne og den lille jenta hang på slep. Vi visste ikke hva hunden var ute etter så sønnen til søskenbarnet mitt løftet opp Zita mens jeg var klar til å ta i mot shæferen. Det er ikke sikkert den hadde onde hensikter, men da ingen hadde kontroll på den valgte vi å gjøre det på den måten. Jeg er ikke for å løfte opp små hunder når det kommer store hunder.... men den hadde reist bust og da var det bedre og være "føre vár". Men enden på visa var at alt gikk bra (det gjør som regel det). Zita var ute av synet og jeg kom mot som en hindring. Jeg har ikke vett til å være redd og hadde jeg vært det så kunne jeg bare holdt meg unna, hehe. En 6-åring kan godt ha kontroll over en stor hund, men disse jentene hadde ikke det - og de er uansett for små til å gå tur med hund uten tilsyn. Hvor var eierne/foreldrene??? Hrmf. Det samme gjelder om de hadde gått med en liten hund.. har de mulighet til å håndtere en evet. konflikt med en annen hund? Det er det ikke sikkert "voksne" hadde håndtert heller, men barn bør ikke få det ansvaret (ikke når de er 7-8 år) - det var dagens utblåsing :-)

Jeg var sulten da jeg kom og var mer opptatt av å spise enn og ta bilder av det flotte luncbordet, angrer nå. Det var masse god mat, brød, pålegg og kakao...nam nam. Da vi gikk ut for å drikke kaffe i solen serverte vertinna bailys med masse is. Den var godt i solveggen, lukket jeg øynene så var det nesten som jeg befant meg på ei strand i sydligere strøk. -Og da fant jeg frem kamera (Mr. Kåre Knirk), prioriteringene i orden, hehe. Den varte veldig lenge for det ble fylt på med is etterhvert...hærlig!! Tusen takk for en superduper koselig lunch Irene. Gleder meg allerede til neste påskeaften :-)

Det er ikke å komme unna at Donald dukker opp på innleggene.... fyttigrisen for et matvrak. Nå stenger jeg han inne noen ganger hvis jeg vil spise i fred. Favoritten tror jeg er popcorn, da koser han seg - og roter noe helt forferdelig....popcorsmuler over alt. Is er visst også veldig godt, han var helt på tuppa og kjeftet på meg hvis han ikke kom til (når det var min tur til å spise)....ellers så går ALT ned.

Jeg måtte le en dag; Balder kom tuslende for å gå og drikke litt -og på ryggen hans satt Donald. Begge var helt uanfektet og det så ut som om det var det mest naturlige i verden.

nebbet fult av eple

Vi var innom et par butikker da vi kjørte til påskelunchen (mamma kjørte og drakk ikke bailys :))

Man må jo kjøpe med noe til barna... vi fant ei tøyand med andelyd som vi kjøpte til Zita, Viktor og Balder. Balder ble helt vill når han fikk øye på den.. plukket den ut av posen da jeg kom inn, men der går grensen. Jeg ba han gå på plassen sin og legge seg- så skulle han få den.. han gjorde det, men var helt vill i blikket. Jeg gjorde ikke saken enklere da jeg klemte på den og det kom andelyd. Han elsker leker med lyd, ikke pipelyd, men "ordentelig" lyd. Det tok 12 sekunder så var stakkars anda gjennomvåt. Han river de ikke i stykker men leter etter plassen der lyden er.. og da har han det helt topp. Man kan se hvor glad han blir hvis han har lett ei stund og endelig finner den.

Ønsker alle en fantastisk påskeaften - og fortsatt god påske

Balder og Donald

2010-03-24T21:06:00.000+01:00

Donald er ikke en beskjeden kar`. Det er ikke første gangen han har prøvd seg på Balder, men det er første gangen jeg har hatt kamera i nærheten...

Først og fremst vil jeg beklage rotet på bordet.. jeg roter, og Donald roter noe forferdelig - Har aldri hatt så mye smuler på bordet! Dette blir en liten bildesafari av Donald som nafser på Balder.

Donald er veldig nyskjerrig på Balder...-og kanskje litt sjalu? Jeg vet ikke, men han er iallefall veldig nyskjerrig på han (jeg klippet klørne til Balder samme sag som bildet ble tatt :))

Jeg tror ikke Balder synes det er kjempekult å bli utforsket, men han godtar det.. jeg "tøyer" ikke grensene til Balder. Balder er så rolig og avbalansert og jeg vil ikke strekke han for langt. Når han synes det er ubehagelig eller bare har fått nok så ser han bare på meg.. litt spørrende; "Kan du hjelp mæ morsan?" - og da dytter jeg unna Donald. Jeg kan godt dytte unna Donald litt før for jeg kjenner han såpass godt og jeg ser når farsken i han kommer frem!!

Donald sitter ofte mellom oss, enten på sofaen (hvis det er plass mellom eller på sofaryggen)

Noen ganger kravler han opp på meg og andre ganger kravler han opp på Balder.

Balder bryr seg overhodet ikker så lenge han bare tasser på han og nipper litt i pelsen...

....men jeg kjenner Donald

....han er en liten "farskgutt" og nipper litt for hardt noen ganger - Og da må han finne seg et annet sted å være til han kan oppføre seg!!!

På bildet nedenfor er Solguden (for Inka-indianerne) og Donald.

Donald tror han er en liten, nei stor, gud...

Vi skal nok jekke han ned litt...sakte, men sikkert :-)

2010-03-17T13:07:00.000+01:00

"hva gjør du nå da?" Donald er en skikkelig nyskjerrigper..

Holder jeg på å lage mat eller spiser så er han der med en gang. Han har ikke noe imot å dele...

Balder tar det hele med stor ro... Donald satte seg på rompa hans i går og Balder bare snudde seg å så på han.

I går kveld var vi på tur med Zugo og Inger... Møttes klokka 21 og ruslet opp i marka. Snøen er tung og jeg pustet og peste som en hval i oppoverbakkene. Men da var det desto bedre å komme hjem og krype opp i sofaen både for folk og dyr.

Nå er det på tide med litt lunch... jeg må vel dele med den nye samboeren. Han spiser heldigvis ikke så mye ;-)