Hello, here I am again!! Morsan tok seg en virkelig lang bloggpause, men nå er hun igang igjen

Noe av det jeg er veldig opptatt av er å velge mine venner med omhu, det er ikke hvem som helst som får komme "inn i varmen". Det første spørsmålet jeg stiller meg er; "Hva kan kan den personen gjøre for meg?"-forsatt med "Hva kan jeg få ut av dette vennskapet?" Det holder ikke med å være snill, lojal og event. andre såkalte gode egenskaper. Derfor har jeg egentelig lenge lurt på hvofor jeg valgte å slippe tante Muza inn i min trygge, men dog, til tider, kalde favn.. hun har vært en, som dere sikkert vil si; en god venn... men hvor var belønningen min? Klart hun stiller opp om det er noe, men det skulle da bare mangle!! Hun er hyggelig og alt det der og vi har det kjempefint sammen, men som sagt så holder ikke det for meg. Hva har jeg igjen for det??

sjekk den halen, ikke helt "happy"

Men nå, endelig har jeg funnet det ut... hun har badekar. Til min store fornøyelse og til Balder`s store forargelse. Hun har badekar!! Brikkene falt på plass, endelig. Jeg trodde jeg hadde drasset på det kvinnemennesket i mange år til ingen nytte, men neida... jeg velger mine venner med omhu :)

                       

                           Når han først kommer oppi så kapitulere han

Nå begynner det å bli bedre, shampoo og gnukking... det gjør susen

Ikke kjempeglad, men han slapper iallefall litt av... 

Før han gikk i karet skalv hele hunden som et aspeløv

Det er toppers å bli tørket, men han må ut av "trorturkammeret" før han greier å nyte det

Etter bading av litjgut`n var det taco og filmtid. Først måtte vi selvsagt lage maten.. jeg hadde ikke spist taco på en evighet så retten var mitt ønske. "Mmmm, det hadde vært godt med taco" Taco og film er jo perfecto...(de kan forresten ikke lage taco i Mexio...vi er mye flinkere og vi har rømme) Taco spiser man lenge. Spise, pause, spise litt mer, pause... man må huske å drikke litt rødvin mellom slagene, spise, pause...Uff, så mett man blir, men spise litt til...

Men takk for en hyggelig kveld Muza, takk for at du endelig kom til nytte. Kanskje jeg beholder deg litt til, i min varme...til tider kalde favnen min - mulig Balder trenger et badekar en annen gang også!!

Blader skal søke etter go`bit i snøen

Vel, da har jeg endelig fått definert vennskapet med Muza. Men nå er det på tide å bygge opp vennskapet med Mr. Kåre Knirk igjen, han har dessverre blitt neglisjert i det siste. Han var med på tur i dag og jeg merker at vi fremdeles har en god tone, men trenger nok litt med samvær før vi kommer tilbake til den kontakten vi hadde

Go`bit er kastet og han venter på ordet "SØK"

Der er han på "søker`n"

ny go´bit, nytt søk.. det er så moro - og finner han den ikke så blir vi stående - til han finner den, han gir seg ikke

Jeg har heller ikke lest blogger, jeg har vært helt bloggfri. Hvorfor? Det vet jeg ikke, alt er i skjønneste orden... det er ingen traumer, hverken store eller små, som har rammet meg. Kanskje det var Muza`s eksistens, hennes formål i livet mitt som forhindre meg i å involvere meg i den store verden.. hennes hensikt i å være i favnen min uten å gjøre nytte for seg?... jeg vet ikke! Alt jeg vet er at Balder har fått låne badekaret og jeg, vi, er tilbake!!!  (vel, han har badet i karet hennes før også...en gang)

Noen ganger kan jeg lure han og "legger" ut en ny go`bit om han ikke finner den. Det er når jeg har det litt travelt og som regel funker det... han gir seg da. Men jeg tror han skjønner at jeg har lurt han

 Jeg er jo optimist og tenkte kanskje jeg kunne få til et bildet av Balder og meg sammen "jommen sa jeg smør"... det var ikke enkelt. Ikke hadde jeg med stativ eller fjernkontroll og Kåre er ganske tung i "strak arm", Balder er heller ikke veldig tolmodig og når jeg tror vi har "oss" - er Kåre treig og fanger oss ikke før det er forsent... vi snakker sekunder, hrmf

Jaja, bloggverden har ikke vært en del av meg eller livet mitt de siste månedene, men Baldergut`n har så abslolutt ikke blitt neglisjert. Jeg tror han har kost seg når vi har vært på tur og han ikke har fått beskjed om "vent" (når jeg skal ta bilder.. han kan jo ikke bare gå når jeg må stoppe opp for å ta bildet av et tre, ei flue eller en blomst..... han må vente) eller når jeg skal ta bildet av han... det hater han. 

Nå har vi bare gått tur og nytt naturen, hverandre og hele opplevelsen. Men jeg må få si, Mr. Kåre Knirk har vært sårt ønsket og savnet i enkelte, faktisk ganske ofte, øyeblikk. Men Kåre, sorry Mr. Knirk, du har møtt din overmann, det er ikke alt som kan fanges, holdes og deles.....

Ha ei fantastisk uke folkens