torsdag 19. august 2010

"Lykke" i postkassa og tosomhet


Endelig kom den, boka jeg har ventet på. Det er som regel ikke mye spennende som dumper ned i postkassa mi, men i dag lå det en liten go`sak der... nemlig den siste boka av Lars Saabye Christensen, Bernhard Hvals forsnakkelser. 

Dette står bak;

Bernhard Hval er født i år 1900 og vokser opp som enebarn på Besserud i Kristiania. Han utdanner seg til lege, og blir den beste i sitt kull. Men tvangstanker og visse uvaner gjør legegjerningen vanskelig.

Han var best med de døde, ble det sagt.

I 1980 sitter Berhard Hval i sin leilighet i Skovveien i Oslo og ser tilbake på et helt århundre. Han forteller om en sjelden trekanthistorie som aldri blir fullført, mellom han selv, kona Sigrid og Notto Fipp. Sigrid er en borgelig og robust tennisdame fra Drammen, Notto Fipp en høyst besyndelig kappgjenger fra Evje i Telemark, og Berhard Hval blir hans livlege. Det er duket for for vennskap, lidenskap, galskap og skandaler. 

Slik oppsummerer Berhard Hval sitt liv:
"Jeg har fornærmet de fleste, sjokkert mange og ødelagt dem jeg satte høyest. Og jeg har reddet og renvasket de jeg foraktet"

Er det rart jeg gleder meg, 600 sider spekket med finurligheter og en bissarhet som bare Lars Saabye Christensen kan? Anbefaler alle å lese en av han bøker, helst alle...




Ellers så har vi tatt farvel med Zita i dag, hennes 14-dagers feriekoloni hos Balder og meg er over og har hun dratt hjem til mamman sin. Hun ble hentet i 9-tiden i kveld av "bestefaren". Etter det plukket jeg opp Zugo og Inger og kjørte til et sted der vi kunne slippe hundene. Inger er syk og Zugo hadde litt energi hun ville bli kvitt. Det ble ikke så mye herjing, men de fikk da utløp for litt av energien. Jeg skulle gjerne avlastet Inger med Zugo, men da jeg hadde to hunder fra før så ble det litt mye...ja, selv for meg :) Jeg har gått med 3  hunder før og da var det en bitteliten, en "normal" og en kjempestor (Zita, Viktor og Balder) Vi får se hvordan det blir resten av uka. Meg jeg må inrømme at det blir godt å bare ha en hund å gå med, det er veldig stor forskjell på Zita og Balder og det er vanskelig å finne rytmen. Da vi gikk på langturer var det ikke noe problem da jeg hadde Balder i sele og han får trekke. Da gikk de så rene elegante foran meg... men ellers, på de små lufteturene, så var det litt kaos i "båndtvang" innemellom. Men ikke veldig ille. det var ikke så ille at jeg gjorde noe med det. Skulle jeg hatt henne lengere så hadde jeg nok tatt meg på tak og fått litt struktur på dyra. Det er lettere å håndtere hunder som er noenlunde samme størrelse, men det er vel bare snakk og å finne den rette måten. Som regel vil jeg ha begge hundene på samme side, men Zita er så lita at jeg gikk fort bort fra den regelen....hun føler seg sikkert lita også da hun såvidt rager over poten til Balder og vil passe seg for ikke å bli tråkket på. Men hun var en flott gjest og hun er hjertelig velkommen tilbake, alltid!! 


Tusen takk for besøket lille venn. Jeg tror vi savner deg litt, er jo vant til å ha deg her. Men nå er du hjemme hos mamman din og ingen sted i verden er bedre enn det! 


Balder; nå er det bare deg, meg og Bernhard Hval - vi fikser den!



mandag 16. august 2010

De har kommet til hektene igjen..




Jeg hadde visst glemt at jeg er en ivrig blogger?? Nei da, her går det unna. Balder har hatt noen dager med skikkelig dårlig mage, jeg tror nok han har drukket myrvann eller noe i den duren - og i går var Zita dårlig i magen, mulig hun hadde mageknipe for hun var ikke noe særlig til å gå. Først trodde jeg nesten hun hadde vondt i en labb, men jeg kjente på alle labbene og hun reagerte ikke på det. Når hun bæsjet så jeg hva problemet var... Jeg lot henne gå løs da hun gikk så sakte og Balder måtte jo få gå fremover. Tenk deg tempo hennes når hun går og ikke tripper som hun gjør til vanlig...det går sakte, veldig sakte. Jeg ville ikke stresse henne, men hun tasset da etter oss. Vi gikk ikke fra henne, Balder stopper gjerne for  en "snus"....men jeg tror nok det var best for alle at hun fikk gå i sitt eget tempo. Da vi kom hjem la hun seg rett nedenfor sofane, som regel hopper hun opp i sofanen eller legger seg i vindusposten. Da jeg tittet på henne etter noen minutter lå hun og skalv. Stakkars, jeg tok henne med meg opp i sofane, pakket henne i et pledd og satt ved siden av henne. Hun sovnet omsider og sov vel et par timer. Jeg er som regel ikke hysterisk av meg, men jeg ble litt bekymret: "Enn om hun er ordentelig syk".  Det værste er jo at det ikke er min hund og jeg vet hvor inderlige mye det lille nurket betyr for tanta mi. Etterhvert så tok jeg av henne pleddet, da var hun varm nok og skalv ikke lengre. Jeg tok de med ut en liten tur da hun begynte å    komme litt til hektene. Vi gikk bare rett utom huset på ei plen og der satt vi til Zita begynte å komme til seg og da gikk vi litt slik at hun fikk gjort sitt fornødene. Etter det var hun sitt gamle jeg... på med båndet igjen!!

Da hun ikke viste noen form for ubehag i løpet av resten av dagen tok jeg sjangsen på å ta de med en liten tur i marka på kvelden. Forresten, jeg møtte Fabian & Co da vi var på den lille runden da Zita var dårlig og mora til Fabian kunne lett se at hun ikke var helt i form - og hun har møtt henne en gang tidligere.   


Som sagt; Jeg tok de med en tur i marka, vel vitende at det kunne bli en veldig kort tur. Men mine bekymringer var ubegrunnet, hun var i sitt ess og storkoste seg og det gjorde Balder også - og jeg. 

Men det har da ikke bare vært elendighet og dårlige mager, vi har gjort mye artig mellom do-rundene. Zita var dårlig kun en formiddag, mens Balder var guffen i 4 dager. Alle "natur/turbildene er fra turen i går og alle bildene er tatt med kompaktkamera.


Forrige onsdag inviterte jeg meg selv på grillig til borderen og hans forlovede Li. Hun er engelsk/Thai og bor i England. Etter 3 uker i Norge dro hun hjem til England i går. Vi har skikkelig funnet tonen og når vi møtes flyter samtalen lett og latteren sitter løst. Hun er absolutt en av oss, familien. Maten var knallgod, det er ikke farlig når man har en bror som er kokk. Scampi snurret i chili og hvitløk, hjemmelaget burgere og nydelig oskekjøtt... i tillegg var det salat og chips - Nyyydelig. Glemte selvsagt å ta bildet når maten var ferdig for da var jeg veldig opptatt med å spise :)



Da jeg skulle gå en liten runde med hunden tok jeg med Li, og til hennes overraskelse måtte hun gå med Balder og jeg tok Zita. Hun var ikke helt med på den ideen til å begynne med, men hun hadde ikke noe valg. Jeg tror hun trodde at han ville dra henne overende, hun har gått tur med Viktor noen ganger og han drar veldig i båndet om han får lov. Men etter noen meter ble hun positivt overrasket; "He`s not pulling me" - "He`s not pulling me at all" Og da vi kom tilbake måtte hun fortelle det til brorsan, og han vet ikke for han har aldri tatt med Balder på tur. Da vi hadde en liten fest på fredag så skrøt hun av hvor flink Balder var og jeg, stolt som en hane...eller hønemor. Li spurte meg også om hvorfor han er så rolig og aldri leker. Hm...det stemmer overhodet ikke! men hun har ikke sett han i den "settingen". Jeg forklarte henne at han både løper, leker og er idiot...men alt til sin tid. Hun har kun sett han hjemme hos hjemme hos familen min og når vi dasser rundt i gatene -  det hverken tid eller sted. Det er faktisk flere som har lurt på akkurat det samme.... uff, de må tro Balder lever et forferdelig kjedelig liv.



Vi var i marka i ettermiddag også, men det ble en litt slitsom tur. Jeg tror hele byen var der vi var i dag... joggere, sykelister osv. Men da vi listet oss ut fra "allfarvei" og fant vår egen lille sti et stykke ble det bra... til syvende og sist så hadde vi en flott tur. 


Ønsker alle ei fantastisk uke!

tirsdag 10. august 2010

Zita og Balder


Feriegjesten vår har det som "plommen i egget"! Hun har sikkert aldri vært så mye i marka før, i tillegg til at de "korte" turene våre er mye lengre enn det hun er vant til - men hun henger på og koser seg. På lørdag var vi på filmkveld til "tante Muza" (ei vennine av meg). Vi gikk dit, og det var langt og varmt -og vi fikk veeeldig mye oppmerksomhet. Det som tok kaka var at enkelte tok bilder av oss der vi kom vandrene... ta gjerne bilde av hundene, men jeg er ikke så gira på å bli med. Og vil man absolutt ta bilde så er det vanlig høflighet å spørre. Hadde de spurt så hadde jeg sagt ja - og jeg skjønner veldig godt av vi er et merkelig 3-kløver der vi gikk. Men det er ikke første gangen, jeg tror alle land i hele verden har et eller flere bilder av Balder. Jeg prøver i det lengste å unngå og bli med på bildene, men jeg er nok i et fotoalbum i mange land jeg også. Som regel når de spør om å få ta bilde spør jeg om de ikke vil være med selv, og da gir jeg de båndet og trekker meg unna - de står det med skrekkblandet fryd og når seansen er over er de veldig stolte av seg selv. Muza lurte på om jeg hadde ødelagt hundene da vi kom frem for de var helt utkjørte begge to, varmen hadde tatt knekken på Balder. Vi hadde en fin kveld med mat, rødvin og filmer... vi så 3 filmer, "De gales hus", "Engelen" og så avsluttet vi med en skrekkfilm jeg ikke husker navnet på...det var visst en historie fra virkeligheten og bare det er skemmende i seg selv. Turen hjem tilbringte vi i en taxi, jeg var ikke særlig beruset av vinen men var ikke så hyppen på å gå hjem hundene heller. Hvis det skulle skje noe så vil jeg ikke ha det på meg at jeg var "full"... det hjelper heller ikke at det er mange fulle mennesker ute på den tiden av døgnet og da hadde vi iallefall tiltrukket oss masse uønsket oppmerksomhet.

Zita prøver å tirre opp Balder til lek, men han gidder ikke...klok av skade. Hvis han blir gira og vil leke så så kjefter hun på han og skvetter unna, blir nok litt for voldsomt for henne...hehe. Vi var på tur med Fabian tidligere i dag og da vi møttes durte hun rett bort til han og ville hilse, de hilste pent. Da Fabian fikk lyst til å herje litt med henne i løpet av turen var hun ikke sen om å komme seg unna... de var i bånd alle tre så det var under kontroll. Fabian mistet intressen for henne ganske fort, sikkert fordi hun var en av flokken.


De hyppigste kommentarene vi får er: "Oi, han spiser sikkert en sånn til frokost", etterfulgt av: "Går de bra sammen - er de venner?" Så har man de de litt mer søte kommentarene: "Se på de da!!", "Hærrefred, se den store hunden og den lille hunden". Ofte går de side ved side og de lukter på de samme flekkene, hvis Balder blir litt ivrig og "dytter" Zita med snuten sin får han litt kjeft og da han venter pent på at det blir hans tur. Jeg må småle litt der jeg går for de er jo et underlig syn, søtt og rart. Det verste er de som ser på meg med forakt, som om de mener jeg er uforsvalig som har to hunder, en kjempestor og en veldig liten. De er sikkert de som ikke vet mye om hunder og tror at den store kan -og skal drepe den lille når som helst. Vel, den store kan gjøre det, men jeg har ikke sett noen antydning til det og sannsynligheten for at det skjer er veldig liten. Ofte får jeg spørsmålet, selv om de vet svaret: "Hvem er sjefen?" da peker jeg bare på den lille og de ler høyt...gjerne etterfulgt av en liten samtale. Jeg slår gjerne av en hundeprat :)


Balder hater å posere på på bilder (dette bildet levner ingen tvil..), Zita er heller ikke så begeistret å bli tatt bildet av. Som regel stikker de, men her har de fått beskjed om å bli. De lå så søtt sammen, men da jeg reiste med for å hente kamera våknet "motivet", hrmf!! ( i tillegg til kameraskrekke er de trøtte)


På kveldene har jeg som regel en hund på hver side av meg i sofaen, men i går oppdaget jeg at Zita hadde funnet seg en ny favorittstilling... 


Hun henger over armelenet på sofaen...hehe, hun hang der og sov - hun sov lenge. Og det gjentok seg i dag også.


Jeg reiste meg selvfølgelig for å ta bilder og vips....da gidda ikke Balder å ligger der lengre BOMBE!! 






På vei hjem, etter turen med Fabian, gikk vi på café. Vi satt vel der i nesten 2 timer før vi dro hjem. Begge hundene lå helt rolig så jeg tok livet med ro jeg også. 



Vi var ikke hjemme så mange timene før jeg slengte dyra bak i bilen for å oppsøke naturen. Vi gikk ikke veldig langt, men vi var ute i nesten 3 timer. Det var deilig... Zita svømte nesten, og det frivillig!!. Hun er ikke redd vann og det er heller ikke noe problem å få henne til å svømme, men da må man "sette" henne på dypet. Jeg hadde ingen intensjoner om å gjøre det og da jeg gikk tom for flytende go`biter og pinner så kom vi aldri så langt som til svømming.  Men vi hadde en super tur, Zita og Balder lekte faktisk litt sammen - og det er ikke værst :) 


Zita har prøvd å tøffe seg for Balder et par ganger, men det har jeg ikke godtatt. Jeg godtar at hun sier fra når han er "voldsom" eller fortjener å bli irettesatt for en eller annen årsak. Men da hun kjeftet var det kun for å makere seg... som da Balder ville opp i sofaen, eller da han kom til meg for å få en kos, til og med da jeg ba han komme til meg slik at jeg kunne tørke beina hans. Lille Zita kjeftet på han og da løftet jeg henne ned fra sofaen og satte henne på gulvet, eller snudde ryggen til henne og hindret henne i å komme med beina mine. Nå har jeg to hunder og de skal behandles likt, jeg hadde aldri i verden akseptert at Balder hadde glefset etter Zita for at han var sjalu eller terrietorial - Og Zita har absolutt ingen rett til å komme hjem til oss og "dupere" Balder. Hun har ofte kommet unna med denne oppførselen, men aldri hos meg. Jeg husker mamma kjeftet på meg en gang da jeg irettesatte henne da Balder kom til meg og Zita kom spurtende etter og skulle "ta han".  Balder er heldigvis ikke sjalu og er vant til å dele på meg, men han har vel også ei grense??!! Hadde lille frk. Zita fått turet frem som hun ville så kanskje han hadde reagert en dag - og det hadde ikke vært en unormal reaksjon. Men i "heimen min" er det likt for alle... og det fungerer veldig bra. Zita er veldig avslappet og hun skjønner at Balder har lik, om ikke større, status enn henne. Balder får mat før henne, Balder får go´bit før henne og Balder går ut og inn døra før henne. Jeg gjør ikke det for at Balder er "favoritten" min eller at det er Balder som bor her. Jeg gjør det kun av den grunn for at den lille frøkena er ganske dominerende.  Og jeg tror hun liker det, jeg tror hun liker å ikke være "sjef", nå kan hun bare lene seg tilbake og slappe av. Slapper av det gjør hun, hun ruller seg over på ryggen når hun sovner og er veeldig avslappet. Jeg er ingen "hundevisker" eller hundekspert/adferdsterapaut, men sunn fornuft sier meg at dette er måten å ta tak i situasjonen på. Mulig det er helt feil - og da får jeg vel gråte mine modige tårer...


Åkke som, det er fred i heimen...Balder har vandret ned fra sofaen og sluknet på plassen sin og Zita, stakkars, har ikke rørt seg på mange timer - helt utslitt :)


-Ønsker alle ei god natt!!

fredag 6. august 2010

Vi har fått feriegjest


Sist lørdag kjørte jeg innom tanta mi for å sjekke om Zita var ferdig med løpetida, jeg hadde selvsagt med Balder, for hvem er vel best egnet til å finne ut det? Grunnen til vi måtte sjekke det, er at tanta mi reiste til til Tyrkia på onsdag og jeg skulle passe Zita, hvis hun var ferdig - Jeg passet henne en kveld tidligere en gang da hun vistnok var ferdig med løpetia, men Balder hold på å klikke... Det var en laaang kveld!! Men Balder var overhodet ikke interessert i henne nå, enda hun la seg på rygg rett foran, nesten oppå, snuten hans med tissetassa si. Han enset ikke henne engang, hehe - Feeerdigg :)
Da var det avgjort, Zita skulle være hos Balder og meg de 14 dagene hun skulle på ferie. Jeg ble invitert på middag samme kveld - og Balder fikk på seg kløven, han har ikke gått med kløv siden sist sommer. Det er et et lite stykke å gå og det er stort sett en veldig lang og bratt oppoverbakke. Som regel har Balder på seg sele og trekker meg (hvis han gidder) eller hjelper meg iallefall litt. Men kløven tok nuven av han, den var overhodet ikke tung... rundt 2,5/3 kilo på hver side. Det var sikkert fordi det var uvant og han bruker annen energi på å bære enn når han trekker. Han er vant til å trekke, og da han gikk mye med kløv så kunne han både trekke og bære - samtidig. Vel, vi ble etterlyst, da vi hadde avtalt å møte Zita & Co ca halvveis (de hadde kun nedoverbakker og vi BRATT OPPOVERBAKKE). Balder og jeg kom omsider, jeg ville ikke presse han da han gikk fint...snuste litt, og jeg så han jobbet så vi tok det kun med ro. Vi traff de, ca halvveis, da hadde vi avtalt å kanskje ta en øl hvis været tillot det. Det var ikke så veldig varmt og det blåste litt, men etter litt "om og men" så gikk vi innom for en liten puste/drikkepause. Balder var så tørst at han hoppet da servitrisen kom med vann og drakk som om han aldri hadde fått vann før. Det var hverken kjempelangt eller kjempevarmt, men han hadde uten tvil fått brukt seg...iallefall psykisk. Det ble 2 øl på oss før vi vandret videre (og da var det jeg som bar kløven) Jeg gikk som et pakkesel - hadde jo en liten "kløv" jeg også, i tillegg til Balder sin :)




Denne snutten er fra ei uke tidligere og gutta holdt på å gå i spinn... -hun sto visst et par dager senere. Det overrasket meg at hun ikke var "deilig" da Balder og jeg hilste på henne uka etter. Men hun er ung enda, ca 1,5 år, så det er mulig hun var litt i ulaget/puberteten tidligere. Videoen er i "slow motion" da hele sekvensen gikk unna på "no time" - full fart....man kunne tro man hadde satt på "speed" hvis man så den i vanlig fart. Jeg synes det er moro å leke med video og trikse litt, men jeg kan jo ingenting. Jeg brukte over en time for å få til å legge ut denne snutten. Jeg må komprimere video før Blogger vil ta den... det er jeg ikke så glad i for da blir det dårlige bilder (hvis man vil se den stor - og det vil jeg). Tar gjerne imot gode tips :)


Jeg kjørte og hentet Zita onsdag ettermiddag og vi tok turen rett til marka. Hun var fryktelig ivrig til å begynne med, bjeffet på andre hunder (hun er ikke sint, bare ivrig og vil hilse - men det overså jeg glatt), ville bort til folk osv... rett og slett litt gira. Men det gikk fort over gitt, hun har ikke verdens beste kondis og hun er ikke vant til å gå mye i marka. Hun lider absolutt ingen nød til daglig, er overhodet ikke understimulert, hun får være med på det hun, som hund, kan være med på, men hun får ikke de lange turene i skog og fjell som Balder og jeg tar. Når det er sagt så er beina hennes sikkert like lange som tærne til Balder - så hun gikk mye lengre enn han. Det var ikke noe langtur for Balder, men det hadde tydeligvis gått ei løpsk tispe der for ikke lenge siden så han fikk kjørt seg litt i hodet. Jeg vurderte å bære Zita ei stund, men da hun holdt koken og ikke viste tegn til å være alt for sliten, litt sliten, men vel i stand til å greie mer så fikk hun gå på sine egne bein. Vi tok det rolig, masse "snusepauser" og ikke noe press. Balder ville gjerne gå, men jeg hold igjen så Zita fikk gå i sitt tempo. Hun er ikke noen "drikker" og da vi stoppet på drikkeplass nummer 3 så måtte hun drikke før vi gikk videre. Hun tasser gjerne i vannet og snuser på det, men drikke vil hun ikke. Er man tolmodig og hunden er tørst så drikkes det til slutt :) -Og da hun først drakk og fant ut at det ikke var så ille, drakk hun masse. Vi møtte mange/ble passert av mange hunder, men Zita bjeffet ikke som hun pleier. Hun var nysgjerrig, men ikke mer enn det - helt normalt. Det ble nok for mye på en gang :)


Vel hjemme, etter et par timer med hvile var det foringstid. Zita er ikke noen matmons, men hun elsker fóret til Balder... ei stund var det det eneste hun ville ha. Jeg forsynte henne med Balder`kuler og tanta mi knuste de (for de er store, beregnet for GD) og hun spiste som aldri før - det var det eneste tørrforet hun ville ha og hun var helt gal etter det. Så på menyen var det "Balder-kuler" og Vom og Hundemat (hun elsker vom, men får det/har fått det kun hos meg (for det er så ekkelt, sies det - kan dels være enig, men hva gjør man ikke for dyra))


I dag har jeg vært på TAM og kjøpt meg nytt "kjørebelte", som det heter - jeg kaller det drasele, da den gamle gikk i stykker da vi var ute å gikk i marka forleden dag, i tillegg så kjøpte jeg tyggebein til Zita og grisesnuter til Balder (liker ikke å gjøre forskjell og vil helst gi de det samme, men da det er en differans på 86 kilo eller mer så lar det seg dessverre ikke til å unngå å gjøre forskjell noen ganger) . Jeg gikk også til innkjøp av batteridrevet vifte som jeg kan henge bak i bilen til Balder når det er varmt.

Avreisen ble utsatt litt da hele Trondheim har vært preget av strømstans og bilen står i parkeringskjelleren og den er litt for stor til å få ut igjennom døra :) og porten er strømdrevet. Strømmen var vel borte i et par timer og så snart den var på plass igjen slengte jeg hundene bak i bilen og kjørte. Denne gangen kjøpte jeg et belte med rumpetaske, mest på grunn av at de ikke hadde den typen jeg jeg har fra før. Det er snedig med rumpetaske, men jeg har stort sett så har jeg med sekk når jeg er når er på tur. Jeg MÅ ha med så mye..... kamera, vann, go`biter... ja, det er ikke måte på hva jeg drasser med meg "man vet jo aldri", ofte har jeg med litt hundemat "energi" da jeg ikke vet hvor lang tid vi blir borte. Så det er mulig den rumpetaska bare er i veien, men den er nok god å ha om jeg ikke gidder å ta med sekken. Vel, tiden vil vise. Den var absolutt ikke kostbar, kun kr. 249,-.. de fleste andre ligger rundt 400/600 kr. (er nok en liten kvalitetsforskjell, men den jeg hadde fra før kostet kr. 199,- (det gjør den enda) og den har jeg hatt siden Balder var liten). Jeg vil heller ikke ha et feste der jeg "låser fast" hunden, i tilfellet vi kommer opp i situasjoner der jeg bør slippe han - og det fort!!

Som nevnt tidligere bruker Zita og bjeffe litt når hun møter andre hunder (ifølge tanta mi), men med unntak av den første dagen har hun ikke sagt noe og vi har møtt mange hunder - Noen hilser man på og andre går man forbi. Hun får hilse på hunder jeg kjenner, valper eller små hunder...(man ser jo an situasjonen) ut over det er jeg litt skeptisk da det ikke er min hund. I tillegg var jeg litt spent på hvordan Balder ville reagere, han bryr seg ikke noe om henne, men det hadde ikke vært unormalt om han passet på henne. Nå har vi kun hatt gode møter så han har ikke reagert i det hele tatt, men han vil nok kanskje reagere om vi kommer i en litt mer spent situasjon... Jeg veit ikke, han stoler veldig på at jeg ordner opp - men jeg er ops på at det kan skje....."bedre føre var...osv"

Jeg hadde planer om å ta med dyra på taket og kanste litt ball og leke litt, men regnet slår ned og begge "ba" om å få gå hjem da vi gikk tur :)

Ønsker alle ei riktig god helg`
Related Posts with Thumbnails