onsdag 27. oktober 2010

Helt vanlig og to, litt uvanlige, raringer



En helt vanlig tirsdag, en helt vanlig kveld et helt vanlig sted- sitter det to, litt uvanlige, raringer i en helt vanlig sofa og gjør som de pleier på slike vanlige kvelder. De har vært ute og gått en helt vanlig tur og spist helt vanlig mat. Den ene av de to litt uvanlige drikker en kopp te og leser en helt vanlig bok, den andre litt uvanlige ligger ved hennes side i den helt vanlige sofaen. 

Det er slik de to, litt uvanlige, vil ha det - helt vanlig


Jeg greier ikke helt å bestemme meg for hvilken bok jeg skal begynne med nå.. den siste jeg fikk, er jeg ikke helt gira på. Eneste grunnen til at den havna i bokhylla mi er at jeg glemte å avbestille den. "Nede i Himmelen" av Tove Nilsen. Men når den først har kommet i hus så er det vel bare å kaste seg over den. Blir vel ferdig iløpet av morgendagen, den er ikke så tjukk og jeg tror den er veldig lettlest. Jeg tror jeg kaster meg over den, kanskje den er kjempebra! Det er viktig å ha et åpent sinn :-)






Ellers så går dagene sin vante gang. Balder og jeg storkoser oss - I dag gikk vi tur med Tassen & co, en blandingshund...engelsk setter, dalmatiner og noe annet - en spirrevipp uten like. I tillegg så hadde hun med seg en 9 mnd gammel langhåra dvergdachs som hun er kirse/fosterhjem til, han er kjempefin gutt, ikke noe problemhund utenom at han har litt seperasjonsangst. Det føste han gjorde da vi møtte de var å dure bort til Balder for så å hilse på meg. På meg virket han som en veldig fin og trygg hund.. alle 3 gikk uten bånd og dachsen bare storkoste seg da han løp "med de store gutta". Men jeg får noen fiffige idèer når; "jeg har fått idéen tidliger, sånn innmellom - men de blir litt forsterket" når jeg en av "mine" har tatt skrittet. Nå har jeg tid til å være fostermor og i kveld kan jeg leke med tanken på at jeg skal bli det. Men jeg håper morgendagen kommer med fornuften... når alt kommer til alt så har Balder og jeg det aller best alene, det er vi begge enige om. Vi får se hva jeg finner på når jeg vinner i lotto og kjøper meg et småbruk, da blir det vel mange forskjellig dyr. Men nå, nei, nå er det bare oss -du og jeg; Balder.

I morgen skal vi atter på tur med Zugo og Inger. Vi skal ta bussen til Skistua å gå tilbake, det er vel drøyt en mil så det tar ikke mange timene. Man går vel ca en mil i timen, men det kommer an på hvilken vei vi går. Kjenner jeg oss rett så går vi den tyngste veien og da tar det litt lengre tid. Har vi mulighet til å la hundene gå løse så slakker vi ofte ned litt på tempo så jeg regner kanskje med at vi bruker rundt to timer. Vi får se, jeg tar med Mr. Kåre Knirk - og blir det bilder så blir det kanskje blogging også :-)




Ønsker alle en helt vanlig, god, natt.... - og en helt vanlig, fantastisk, onsdag!!
- fra to, litt uvanlige, raringer

tirsdag 19. oktober 2010

Dreiers Minne


Som dere kan se fant vi den lille perlen oppunder/inni Geitfjellet


Den var absolutt verdt et besøk - og utrustet med kart og beskrivelse fra noen som har vært der tidligere fant vi frem uten problem. Et meget sjarmerende lite sted :) Og vi kommer nok igjen!










Det var en kjempefin høstdag

Man må finne seg i å gå litt i bånd

Men ikke lenge... det er jo ingenting som er mer moro enn å løpe i myra

To glade kompiser

Her går det unna


Disse store beista har gått av å få utfolde seg

Jeg har vært fryktelig treg på blogging i det siste og det har jeg fått mye pes for - men jeg skal skjærpe meg (IGJEN). 

Vi ses om ikke lenge ;-)

torsdag 7. oktober 2010

På jakt etter Dreiers minne

I dag, på denne solrike dag, skal vi ut å lete etter Dreyer Minne. Om vi finner den gjenstår å se... 
(jeg får ikke til å laste opp bilder fra mac`en.. er det flere som har samme problem?)

Dreiers Minne er en severdighet. Denne sjarmerende lille hytta som er bygd inn
i fjellet er litt vanskelig å finne. Hyttas historie er litt uklar, men det sies at hytta
er over hundre år gammel og brukt som skjulested for tyskerne under den andre
verdenskrig. I dag er den restaurert på dugnad og fremstår som en koselig liten
rasteplass med benker og ovn på utsiden. Inne i hytta er det sitteplasser til en
8-10 personer, og den er utstyrt med både svartkjel og en liten vedovn




Fortsettelse følger....







tirsdag 5. oktober 2010

Høsten er her


Nå er sommeren over! Kom hjem forrige søndag etter nesten 14 dager på Galtreud, ikke mere Galterud i år. Men det blir forhåpentligvis masse Galterud neste år. Jeg tror ikke det blir noen tur til utlandet neste år og skal jeg reise bort så må det bli den lille røde gården i Odalen. 

Det har vært en fin og rolig sommer. Ikke det beste været, men jeg tar meg ikke tid til verken å bekymre meg eller klage over noe jeg overhodet ikke kan kontrollere....man får bare gjøre det beste ut av det man får tildelt av vær og andre ting.

Vi har vært på Galtrud 2 ganger, i mai og nå -og hele familien har vært i Bulgaria (utenom hundene da selvsagt). Jeg kan ikke klage. Mellom disse utfluktene har vi vært hjemme og tilbring store deler av tiden i marka og fjellet, eller bare kost oss "rundt-om-kring". Ja, det har vært en fin sommer. 

Nå står høsten på dørstokken og hvis jeg vil - så blir det en fin høst. Det vil jeg, så det blir nok en fin høst. Nå er kveldene mørke og natta svart. Høsten er lesetid, da skal man krølle seg opp i sofaen, slå av tv`en, sette på litt deilig musikk og lese bøker i lyset av stearinlys. 
Høsten er mørk, deilig og fargerik - en tid til ettertanke. 

Jeg liker alle årstidene. jeg liker å bo i et land med årstider som er så tydelige. Våren som kommer med lyset og nytt liv, sommeren som er lys og frodig, høsten der det gamle livet visner og legger seg i dvale og kommer sakte men sikkert krypende med mørket og vinteren; "den kalde fine tia" som sover litt og forbereder seg på en ny vår, sommer og høst. 

Ønsker alle en fantastisk høst











Forresten; Jeg møtte en elg i da jeg kjørte ned fra Tømmerdalen etter tur i kveld. Jeg ble litt vemodig da jeg så han... han stoppet midt i veien og der sto han og så på meg, litt rådvill...som om han skjønte. Vi så på hverandre og selv om jeg ville så kunne jeg ikke hjelpe han. Vi skulle hjem, ta en dusj, gi Balder mat og lage mat til meg selv. Etterpå skulle vi ligge i sofaen, begge to - litt deilig doven etter tur og alt er bare trygt og godt. Det var en ung elgokse, enten ble den født i fjor eller året før -og jeg er redd den ikke blir eldre, det er nok dens siste kveld.         

 - Vi møtte mange jegere som skulle på post! Det er ikke så deilig å ligge på sofaen nydusjet, mett og deilig doven - når man vet at det fantastiske dyret vi møtte for ikke så lenge siden snart må dø. Jeg bare vet at han er en av de som blir felt i kveld eller natt. Jeg bare vet at han ikke får oppleve; i morgen                                                                                 

     

For de som vil være med litt lengre og er klare for en drøss med bilder så er det bare å henge på. Her kommer et eksempel på hva man kan bruke en av de fantastiske høstdagene til. Turene varer gjerne litt lengre hvis himmelen er skyfri... Da kan man faktisk ta seg sen liten "strekk" når man har kommet halvveis; ikke sant Inger? Det finnes jo ikke noe bedre seng enn lyngen, og hvis man sovner i lyngen kan man godt sove en time; ikke sant Inger?

okseøre og vaffelpause....etter oppover og oppover

Inger og Zugo hoppet på bussen 11.25 og Balder og jeg tuslet på 5 minutter etterpå. Vi ville ikke starte mye tidligere da det er kaldt på natta og morran. Da jeg var ute med Balder klokka 08 i dag tidlig var det 4 grader og KLADT!! Samt at vi hadde endel forberedelser å gjøre. Jeg skulle lage vaffler -og bare det tok en time....det ble mange vaffler j(eg har vaffel i 14 dager) og Inger skulle lage spekeskinkesmørbrød. Skal man på tur så skal man på tur!! Er det rart man sovner; Inger?  Inger hadde med okseører til "barna" og jeg hadde med noen deilige, store og fete oksehaler som jeg har kjøpt i ferskvaredisken på Eda i Sverige -og vi hadde med litt til så klart. Vi var godt rustet både 2-beinte og 4-beinte.


Zugo tok okseøret til Balder (han la det fra seg) men han tok det tilbake til slutt



En fantastisk utsikt - en "rivandes" flott dag. Her er vi på toppen

Et vakkert bildet av gjengen

Inger og Zugo

"No kjæm vi"

Tørst, man blit så tørst. De drikker av bekker og det som er..... men vann av flaske er best. Selv om den den er fylt opp med vann fra bekken

Deilig å slappe av i lyngen og sola
Tuppa med litt mer energi la seg også til slutt. 
Kosestund

"Her var du enda med Inger"... flott dame, som dog har sunket litt ned i lyngen, men enda oppegående....sittende, våken.

Jeg la meg tilbake i lyngen og dette fanget mine små blå,  jeg lå der, lukket øynene og vandret litt bort

ja, men så kommer litjmor - og skygga for sola

som sagt, lyngen er god og myk... vi hørte ikke noe fra Inger på en time :-)

Balder tok også en liten dupp og mens han var i drømmeland så ble han dekorert av naturen

en stakkars liten blåbær som ingen ville plukke



Ha en fantastisk høst alle sammen




torsdag 19. august 2010

"Lykke" i postkassa og tosomhet


Endelig kom den, boka jeg har ventet på. Det er som regel ikke mye spennende som dumper ned i postkassa mi, men i dag lå det en liten go`sak der... nemlig den siste boka av Lars Saabye Christensen, Bernhard Hvals forsnakkelser. 

Dette står bak;

Bernhard Hval er født i år 1900 og vokser opp som enebarn på Besserud i Kristiania. Han utdanner seg til lege, og blir den beste i sitt kull. Men tvangstanker og visse uvaner gjør legegjerningen vanskelig.

Han var best med de døde, ble det sagt.

I 1980 sitter Berhard Hval i sin leilighet i Skovveien i Oslo og ser tilbake på et helt århundre. Han forteller om en sjelden trekanthistorie som aldri blir fullført, mellom han selv, kona Sigrid og Notto Fipp. Sigrid er en borgelig og robust tennisdame fra Drammen, Notto Fipp en høyst besyndelig kappgjenger fra Evje i Telemark, og Berhard Hval blir hans livlege. Det er duket for for vennskap, lidenskap, galskap og skandaler. 

Slik oppsummerer Berhard Hval sitt liv:
"Jeg har fornærmet de fleste, sjokkert mange og ødelagt dem jeg satte høyest. Og jeg har reddet og renvasket de jeg foraktet"

Er det rart jeg gleder meg, 600 sider spekket med finurligheter og en bissarhet som bare Lars Saabye Christensen kan? Anbefaler alle å lese en av han bøker, helst alle...




Ellers så har vi tatt farvel med Zita i dag, hennes 14-dagers feriekoloni hos Balder og meg er over og har hun dratt hjem til mamman sin. Hun ble hentet i 9-tiden i kveld av "bestefaren". Etter det plukket jeg opp Zugo og Inger og kjørte til et sted der vi kunne slippe hundene. Inger er syk og Zugo hadde litt energi hun ville bli kvitt. Det ble ikke så mye herjing, men de fikk da utløp for litt av energien. Jeg skulle gjerne avlastet Inger med Zugo, men da jeg hadde to hunder fra før så ble det litt mye...ja, selv for meg :) Jeg har gått med 3  hunder før og da var det en bitteliten, en "normal" og en kjempestor (Zita, Viktor og Balder) Vi får se hvordan det blir resten av uka. Meg jeg må inrømme at det blir godt å bare ha en hund å gå med, det er veldig stor forskjell på Zita og Balder og det er vanskelig å finne rytmen. Da vi gikk på langturer var det ikke noe problem da jeg hadde Balder i sele og han får trekke. Da gikk de så rene elegante foran meg... men ellers, på de små lufteturene, så var det litt kaos i "båndtvang" innemellom. Men ikke veldig ille. det var ikke så ille at jeg gjorde noe med det. Skulle jeg hatt henne lengere så hadde jeg nok tatt meg på tak og fått litt struktur på dyra. Det er lettere å håndtere hunder som er noenlunde samme størrelse, men det er vel bare snakk og å finne den rette måten. Som regel vil jeg ha begge hundene på samme side, men Zita er så lita at jeg gikk fort bort fra den regelen....hun føler seg sikkert lita også da hun såvidt rager over poten til Balder og vil passe seg for ikke å bli tråkket på. Men hun var en flott gjest og hun er hjertelig velkommen tilbake, alltid!! 


Tusen takk for besøket lille venn. Jeg tror vi savner deg litt, er jo vant til å ha deg her. Men nå er du hjemme hos mamman din og ingen sted i verden er bedre enn det! 


Balder; nå er det bare deg, meg og Bernhard Hval - vi fikser den!



mandag 16. august 2010

De har kommet til hektene igjen..




Jeg hadde visst glemt at jeg er en ivrig blogger?? Nei da, her går det unna. Balder har hatt noen dager med skikkelig dårlig mage, jeg tror nok han har drukket myrvann eller noe i den duren - og i går var Zita dårlig i magen, mulig hun hadde mageknipe for hun var ikke noe særlig til å gå. Først trodde jeg nesten hun hadde vondt i en labb, men jeg kjente på alle labbene og hun reagerte ikke på det. Når hun bæsjet så jeg hva problemet var... Jeg lot henne gå løs da hun gikk så sakte og Balder måtte jo få gå fremover. Tenk deg tempo hennes når hun går og ikke tripper som hun gjør til vanlig...det går sakte, veldig sakte. Jeg ville ikke stresse henne, men hun tasset da etter oss. Vi gikk ikke fra henne, Balder stopper gjerne for  en "snus"....men jeg tror nok det var best for alle at hun fikk gå i sitt eget tempo. Da vi kom hjem la hun seg rett nedenfor sofane, som regel hopper hun opp i sofanen eller legger seg i vindusposten. Da jeg tittet på henne etter noen minutter lå hun og skalv. Stakkars, jeg tok henne med meg opp i sofane, pakket henne i et pledd og satt ved siden av henne. Hun sovnet omsider og sov vel et par timer. Jeg er som regel ikke hysterisk av meg, men jeg ble litt bekymret: "Enn om hun er ordentelig syk".  Det værste er jo at det ikke er min hund og jeg vet hvor inderlige mye det lille nurket betyr for tanta mi. Etterhvert så tok jeg av henne pleddet, da var hun varm nok og skalv ikke lengre. Jeg tok de med ut en liten tur da hun begynte å    komme litt til hektene. Vi gikk bare rett utom huset på ei plen og der satt vi til Zita begynte å komme til seg og da gikk vi litt slik at hun fikk gjort sitt fornødene. Etter det var hun sitt gamle jeg... på med båndet igjen!!

Da hun ikke viste noen form for ubehag i løpet av resten av dagen tok jeg sjangsen på å ta de med en liten tur i marka på kvelden. Forresten, jeg møtte Fabian & Co da vi var på den lille runden da Zita var dårlig og mora til Fabian kunne lett se at hun ikke var helt i form - og hun har møtt henne en gang tidligere.   


Som sagt; Jeg tok de med en tur i marka, vel vitende at det kunne bli en veldig kort tur. Men mine bekymringer var ubegrunnet, hun var i sitt ess og storkoste seg og det gjorde Balder også - og jeg. 

Men det har da ikke bare vært elendighet og dårlige mager, vi har gjort mye artig mellom do-rundene. Zita var dårlig kun en formiddag, mens Balder var guffen i 4 dager. Alle "natur/turbildene er fra turen i går og alle bildene er tatt med kompaktkamera.


Forrige onsdag inviterte jeg meg selv på grillig til borderen og hans forlovede Li. Hun er engelsk/Thai og bor i England. Etter 3 uker i Norge dro hun hjem til England i går. Vi har skikkelig funnet tonen og når vi møtes flyter samtalen lett og latteren sitter løst. Hun er absolutt en av oss, familien. Maten var knallgod, det er ikke farlig når man har en bror som er kokk. Scampi snurret i chili og hvitløk, hjemmelaget burgere og nydelig oskekjøtt... i tillegg var det salat og chips - Nyyydelig. Glemte selvsagt å ta bildet når maten var ferdig for da var jeg veldig opptatt med å spise :)



Da jeg skulle gå en liten runde med hunden tok jeg med Li, og til hennes overraskelse måtte hun gå med Balder og jeg tok Zita. Hun var ikke helt med på den ideen til å begynne med, men hun hadde ikke noe valg. Jeg tror hun trodde at han ville dra henne overende, hun har gått tur med Viktor noen ganger og han drar veldig i båndet om han får lov. Men etter noen meter ble hun positivt overrasket; "He`s not pulling me" - "He`s not pulling me at all" Og da vi kom tilbake måtte hun fortelle det til brorsan, og han vet ikke for han har aldri tatt med Balder på tur. Da vi hadde en liten fest på fredag så skrøt hun av hvor flink Balder var og jeg, stolt som en hane...eller hønemor. Li spurte meg også om hvorfor han er så rolig og aldri leker. Hm...det stemmer overhodet ikke! men hun har ikke sett han i den "settingen". Jeg forklarte henne at han både løper, leker og er idiot...men alt til sin tid. Hun har kun sett han hjemme hos hjemme hos familen min og når vi dasser rundt i gatene -  det hverken tid eller sted. Det er faktisk flere som har lurt på akkurat det samme.... uff, de må tro Balder lever et forferdelig kjedelig liv.



Vi var i marka i ettermiddag også, men det ble en litt slitsom tur. Jeg tror hele byen var der vi var i dag... joggere, sykelister osv. Men da vi listet oss ut fra "allfarvei" og fant vår egen lille sti et stykke ble det bra... til syvende og sist så hadde vi en flott tur. 


Ønsker alle ei fantastisk uke!
Related Posts with Thumbnails