Noen ganger får man syke ideer og handler etter det. Jeg satt og jobbet en torsdagskveld da jeg fikk en mail ang. ferie i sommer. Jeg hadde ikke tenkt på det, men da slo det meg at; "snart/eller nå er bra". Mamma og pappa var på Galterud, et sted i Odalen (men alle vet hvor Galterud er så det trenger nok ingen mere forklaring) Morsan hadde mast på meg lenge om å komme en tur, men jeg hadde ikke hatt tid. Jeg sendte mail tilbake og spurte om det var greit at jeg tok ferie NO. Ja, det var det gitt!

Gjett hvilken bil som er min? Jeg kaller den "blåbæra" :-)

På fredag/lørdag om man vil. Jeg sto opp iallefall klokken 03 på lørdagsmorran for å pakke og dusje. Klokken 05:15 var jeg på vei til paradis på jord (mulig litt overdrevet). Det ble en slitsom tur. Det regnet i ett, viskerne sto på for fullt og greide nesten ikke å ta unna. Men jeg var stort sett alene på veien...ingen andre idioter som kjører på den tiden, takk og pris - en idiot på veien holder lenge. Jeg hadde rådført meg med brorsan, han og ungene skulle dra fra verdens navle (Galterud) samme dag. Hverken morsan eller farsan visste at jeg skulle komme. Jeg visste det knapt selv! Jeg møtte de på veien og slo av en prat før vi hastet i vær vår retning.

Det lille røde røde huset i skogen

Vi kom da frem, 50 mil og 6,5 timer senere.. puh. Jeg får alltid en "galterud" følelse når jeg kjører av fra Kongsvinger og etterhvert finner veien frem til Gaterud. Jeg tror det er en følelse som henger igjen fra bardommen. Vi var jo der hver sommer- og vi unger hadde det topp (vi glemmer det kjedelige når vi begynner å bli "eldre"). Da var det masse dyr der, spesiellt kyr, som beitet rundt huset. Jeg hadde ikke vett til å være redd så jeg gikk inn til kyrene, satte meg på en stein og matet de med friskt gress. Det var trivelige kyr og de satte pris på gresset.. men det var andre, 2-beinte.. som fikk litt "noia", hehe, da satt jeg som 4-5 åring på en stor stein og var omringet med kyr som satt stor pris på det jeg serverte. Ellers så hoppet vi i høyet - på den gode gammeldagse/barnlige metoden. Det var moro - stå på "loftet" og kaste seg ned i ei dyp seng, det var like moro og prøve å kravle seg opp igjen. hm..jaja, det er ikke alle bildene som har en kommentar. Mange sier jeg er lik farsan, men han er nok mer lik Balder.......tror det har noe med "auraen" å gjøre

Da vi kom frem var jeg sikker på at vi hadde blitt oppdaget, det er ikke store forhold. Jeg fant et litt forskremt/overraska tryne da jeg gikk ut av bilen. Farsan skulle bare ut med noe søppel og da "var vi der plutselig". Han smilte godt og Balder fikk beskjed om å gå inn først, for da var det ei som ville bli veldig overrasket.....det var det gitt

det har gått endel rådyr på gården og hun var jo ikke forberedt på at Balder kom. Hun brølte litt (tenkte vel at det var et rådyr som hadde forvillet seg inn - før`a rakk å tenke)

Men når sjokket hadde lagt seg/holdt på å legge seg; Det er det gladeste trynet jeg har sett noen gang. Godt å vite at man et velkommen - farsan vartet opp med velkomstvin og greier.

Jeg tok sikkert 100+ bilder og det er vanskelig å velge. Dessverre var jeg litt i ørska da jeg pakket så jeg glemte å pakke ned kamereastativet - jeg hadde planer om å teste og lære.

Jeg lærte ikke en dritt, Mr. Kåre Knirk er som han alltid har vært.

"besudlet av amatører, sukk`"

Men dog, hva er vel bedere enn å finne en klynge med markjorbær rundt hushjørnet?

Farsan passet på solbæra som en hauk. Han var ut hver eneste morgen og jaget trosten. Ellers så var han innom 4-5 ganger daglig for å se om den hadde modnet "litt" mer. Han gledet seg til den dagen han kunne sitte på en krakk å høste solbær. Han fikk høstet endel før de dro hjem, men de måtte ligge litt og godgjøre seg (jeg reiste dit 10. juli - men bloggen min er litt treg på å oppdatere seg). Litjbrorsan og dama har fått instrukser om å plukke resten av solbære når de drar nedover (de har vært der - kommet tilbake - ikke plukket ei eneste bær)

Ripsbæra hang også i klaser, men den er ikke like populær så den får sjura bare ta.

Det ble late dager for hundene. Det var ikke det at var mye sol, men tempereturen var høy. Vi ruslet turer på ettermiddagen (morsan eller farsan tok med seg Balder på morgentur (jeg=sove), han bæsjer ikke på "egen" eiendom selv om det er ute i det fri)

Hva gjør man når man istedet for å kjedet seg:

Da spiller man billjard. Hjemme invisterte morsan i et billjardbord fra Rema til kr. 299,- og det har blitt flittig brukt. Det er som et snookerbord - litt mindre - som en liten bit av hjørnet kanskje - eller bare bittelite. Men dog; moro. Det er iallefall utrolig vanskelig å spille på.... mulig det er en meter, kanskje litt lengere og du skal treffe rett på hvis du skal få kula i hullet. Men iallefall;

Morsan og jeg var på Galterud for 2 somre siden og kjørte en tur til Sverige (det er rett rundt hjørnet). Plutselig så vi et vidunderlig vakkert syn..... et ordentelig bill-bord. "Sukk hjerte, men brist ikke", vi kunne bare nyte synet å snu nesa hjemover. Vi hadde bilen full av hunder, systembolaget og annet svensk`t. Da vi kom tilbake til paradis så hadde ingen av oss slått oss til ro med tanken at det vakre bordet skulle bli igjen i det store utland.... "det e no for gæli"

Da var vi igang... målte bilen (da hadde jeg stasjonsvogn, heldigvis ganske stor) -og ringte det store utland. De stengte når?, hm...kan rekke det hvis???? "kunne rekke det akkurat" Var det på lager; "kjør"!! Så der durte gamla i vel for å kjøpe moro. Hun kjøpte bill`n, men det var ikke som den fra Rema 1000 som man kunne ta under arma. Nei, dette var heftige saker. Hun fikk noen til å hjelpe seg bort til bilen og åpnet bakluka slik at de kunne presse den inn. Gikk ikke det gitt - Bill. var for stor "KRISE"!!? nei da, det var bare å kle av bill så fikk han plass (ja, da var baksetene lagt ned og fremsetene kunne ikke presses mer frem). Så der kjørte morsan med en naken Bill i baksetet og beina trykt, eller hele kroppen, trykt inntil rattet. Hadde det ikke vært for at hun måtte kjøre så hadde hun passet best på panseret, eller aller nådigst, på dachbordet. For å ha gjort en kort historie lang (og da har jeg ikke nevnt montering og div. så ble det BILL :-)

Men ellers så kan man skyte på blink med luftgevær

Morsan; ikke så god

Jeg; Dritgod :-) Vel, jeg brukte et par skudd på å "finne formen", men etter det så danset colaboksen/burken (den var svensk) hele tiden.

Jaja, mulig jeg må finne meg et yrke som har med skyting å gjøre... det blir ikke jakt iallefall, er litt pysete der. Tror ikke jeg egner meg som leiemorder heller. Hm, jeg får vel tasse rundt på tivoli og "skyte" de fineste premiene som jeg kan selge på torget senere.

Det er alltid noe å finne på når man lever late dager. Jeg glemte forresten å nevne at jeg tynnet ut skogen med farsan. Jeg tynnet ikke ut, jeg slepte med meg trær som jeg måtte kviste. Det var farsan som tynnet ut. Han gikk bananas med motorsaga så han måtte få nytt blad og innhold - det var faktisk smeltet inni der, gutta på verkstedet var litt bekymret (det var ikke farsan som leverte inn saga, morsan og jeg tok det på tur til Sverige) Holder ikke med nytt sagblad. Da vi ringte og sa det til han så sa farsan "ja, det røyk av saga i går". Men etter han fikk reparert saga så måtte jeg dra trær som bare juling....da kunne han felle større trær "hrmf". Nei da, det var en fin liten jobb selv og jeg fant noen muskler som ikke hadde luftet seg på en stund.

Her er vi på en av våre turer. Morsan og Viktor på den faste hvileplassen, stabburet, et kjempefint sted å sette seg ned og nyte omgivelsene.

Dette er kroken til gutta, iallefall farsan og Balder. Jeg vet ikke hva de ser her, men det må da ha vært noe pent. De hadde noen fine stunder, Balder og bestefar :-) (mulig han fikk inn vibbene til Baltus - sjekk antenna som farsan har)

Det er utrolig mye norsk husmannshitorie på Galterud. Nå kommer bomben; Jeg er ikke fra en rik familie, jeg har ikke rike foreldre, Jeg er ikke rik (nå - men blir rik en dag :-)). Det er forresten ikke så nøye.... bare jeg har så jeg klarer meg, det holder. Men skulle gjerne vunnet i lotto og kjøpt meg et lite småbruk.

Men det er moro å vandre rundt og tenke på/forestille seg det som oldeforeldre og besteforeldre har fortalt.

Man får litt perspektiv på ting..

Vi har det bra i dag, men vi hadde det ikke så ille før heller... tross alt

Vel... jeg har en tendens til å skrive meg litt "bort-i-Vekkistan`". Jeg har nå halvert dette innlegget siden jeg begynte, 4 ganger. Hver gang jeg har plukket det opp så har jeg hatt så mye annet "itjnå" på hjertet som jeg måtte meddele :-)

Ha en fin kveld :-)

Hva skjer`a?

Er ikke denne siden lagt ned, hmm... man skulle da tro det

Nei da, det er bare forfatteren av oppdateringene som har gått i hi - og der har de visst ikke internett. 

Det kan på godt norsk kalles sløvskap, rett og slett. Har lyst, men gidder ikke. 

Det blir litt sånn når man sitter foran pc`en hele dagen. Når man kommer hjem vil man gjøre noe helt annet (det er sånn det har vært.. blomstrer nok opp igjen :-)

Men når det er sagt så er det ikke mye å melde... jobb og hund. Det er hverdagen! hver dag.

Tok meg et par dager fri denne uka. Det var godt ja :-) Det har vært sinnsykt varmt og når det er så varmt blir Balder veldig slapp. Han gidder ingenting, men går vi i marka så kvikner han til. Det er bedre å gå i skogen når det er så varmt for da blir det litt annen luft, fjelluft 

Han puster og peser og synes det er tungt, men etter en svømmetur eller to så blir han så god som ny. 

Vi går heldigvis forbi en del dammer på den vante ruta så han får dukket seg ofte. Han digger vannet og legger gjerne på svøm.....iallefall hvis jeg kaster ut en flytende godis :-)  

Vi var på GD spesialutstilling på lørdagskvelden med grilling`s og greier. Det er en utstilling for en bestemt rase, den var lagt til Trondheim i forbindelse med NKK`s utstilling på Stjørdal. 

Gjett hva dommeren sa om Balder; "en kraftig plugg"!!? HØ` - værste jeg har hørt. Balder er fin og "fluffy",  lider ingen nød den gutten :-)

Da vi var på NKK utstillingen fikk han; "In exellent condition" på kritikken sin. Jeg likte den bedre. Men han nådde ikke opp. Det er bare på grunn av at dommerene ikke har peiling, hehe, nei da, mange fine hunder . 

Det er ikke viktg for meg så da er det like greit at de som virkelig bryr seg stikker av med seieren.

Var til dyrlegen for årlig kontroll og sprøyte på tirsdagen. Gut`n er frisk som en fisk, sterk og muskuløs. Men nå er han 88,5 kilo... tror jeg skal slanke han 8, ikke det at han er "en kraftig plugg", men for at han ikke skal belaste leddene.  Idealvekt for han er 80 kilo, det har jeg bestemt :-)

Balder "til venstre"...er vel ikke tjukk?

God helg - jeg skal prøve å holde "oppdatereren" ute av hiet :-)