 |
| Kurt og Bassegutt |
Som nevnt i mitt tidligere innlegg i dag så lå det an til en liten oppdatering fra Rørosturen jeg var med på i helga. Ut i fra disse bildene så kan det kanskje ikke se ut som om det behøver å være obligatorisk og komme seg til fjells for å finne seg selv igjen, men det er ikke alt som trenger å komme på "trykk"!!
Neida, det var en fantastisk morsom tur. I løpet av de ca 46 timene vi var borte så var jeg glad i 29. Jeg velger å ekskludere søndagen og heller konsentrere med om de resterende 37, jeg vet ikke hvordan humør jeg var i 8 av de for da sov jeg. I de 29 timene jeg var våken var jeg glad, 20 av de lo jeg og resterede 9 hadde jeg latterkrampe. Som sagt; søndag er ikke med, da dro jeg ikke på smilebåndet en eneste gang.. mitt bidrag den dagen var å passe på å stoppe innemellom på tur hjem slik at de andre fikk lufte seg litt...ehh... jeg tror jeg erindrer at det ble tre stopp, nei 4 ble det, men ett av de var ikke min fortjeneste. Når det er sagt så ville de ikke ute av bilen på 2 av stoppene. Jeg tror jeg sugde til meg bakrusen for alle.... synes jeg hører meg: "jeg tar bakrusen jeg...ikke noe problem - bare kom med den" -og de kom med den!!! Noe nytte må jo jeg også gjøre :) Det værste av alt er at jeg gjerne gjør det igjen.
 |
| meg og Tausa |
Her sitter jeg i sleda med min kjære kollega, romkamerat, shoppingvennine og "rota til alt vondt". Det skal også nevnes at det var dette fru`n`timmeret som ga meg mange av de latterkrampene jeg snublet over.....de ble servert på et sølvfat - eller det var vel helst på gullfat, pakket inn i diamanter. Bare se på det farsktrynet "hehe, jeg pønsker på noe" (men jeg vant til slutt....føre vàr)
På lørdag tasset Tausa og jeg til byen...eller i gata for å se hva den hadde å by på. Ja, det er Tausa som er min kjære kollega, romkamerat, shoppingvennine og "rota til alt vondt" -Og ja, det er jeg som har gitt henne det navnet.... hvorfor -er en annen historie
Det ble da litt shopping og det er her "føre vár" kommer inn. Tausa endte opp med en kopp (det gjorde jeg også), dongribukse og støvletter. Jeg lurte henne til å prøve buksa og da hun fikk den på seg og viste seg frem... eller rettere sagt, jeg maste henne frem, sa jeg; "den e kjæmpefin, sitt som et skudd" Hun prøvde å si at det var ikke akkurat slik hun var ute etter osv, men jeg ga meg ikke "dæller`n, sjekk kor bra den sitt over rompa" -og la ut om hvor fin den var til henne. Det endte opp med at hun kjøpe den.
haha, skulle ikke tro de hadde speil i butikken. "æ stole på dæ Heidi" Ja, det gjorde hun virkelig. Noen vil sikkert synes at jeg var litt slem, men jeg er livredd hun skal ta seg bedre ut enn meg (og det er ganske vanskelig). Så lenge hun er fornøyd og tror hun er fin så er det vel ingen som tar noen skade... støvlettene var heller ingenting å skryte av, hun er lang og slank og etter hun fikk på seg de ble hun bare lengere og slankere... pysssj... det er mye bedre å være lita og tett, eh, jeg mener; nett :-)
Etter dagens stabaser og lurerier sto Kurt og Bassegutt og ventet på oss, de skulle nemlig ta oss med på tur.
Kurt og Bassegutt er to kjekke gutter som er vant til å dra med seg både mannfolk, kvinnfolk og barnfolk rundt omkring i Røros.
Det var absolutt en "høydare". Vi ble godt plassert i sledene, det var 4 i hver, og tullet inn i skinnfeller. Der satt vi og smilte salig mens vi ble dratt rundt den fantastiske lille byen.
Kurt er til og med kjendis, det er den hesten som var med i "Jul i Blåfjell"...neh, det var stas ja - og jeg satt på med han. Den andre hesten, Bassegutt er ikke kjendis i det hele tatt.. jeg tror de som satt på med han følte seg litt snytt - de prøvde å prute på prisen etterpå, men kom ingen vei (det synes jeg var litt smålig...stakkars Bassegutt) Nei da, de gjorde ikke det -når skal jeg slutte å lyve?.....men det blir så mye morsommere når man lyver litt ..eller mye.
Hestene er av rasen "Bryggerihester" (de sa hva de egentelig heter, men det husker jeg ikke). De er store og flotte, de er større enn Dølahesten, men de kan virke litt mindre da de er så kraftige, beina er som tømmerstokker. Neste gang jeg er på Røros skal jeg på ridetur.
-Og jeg vil ri en bryggerihest, gammel sådan
Ang. kjendis: her er det Bassegutt som er kjendis og det var Bassegutt som lo når jeg slo av en vits... han ble så revet med at han glemte alt av manerer og lo med mat i munnen... bildet nedenfor
Turen varte vel en drøy time, en time man aldri vil skal ta slutt...(før man event. må på do). Midt i turen hadde vi en liten stopp, høy til gutta og gløgg til damene (og den ene gut`n som var med oss - i sleda). Mens de resterende satt i sleda og koste seg med gløgg (de ble ikke noe gløggere) var jeg ute og prata med gutta...for å si det slik; Jeg lukta hest!! Jeg lukta hest?.... det er ikke så rart når jeg kosa nese - mule.... men da turen var over og hestene borte så lukta jeg fremdeles hest -og det var ikke bare i min nese.
Jeg er ingen ekspert på hest, men de fleste dyr liker å bli klødd. Det jeg har sett av kløing på hest vil jeg heller karaktirisere som klapping frem og tilbake uten at det er skikkelig grafsing. Vel, før jeg egentelig fikk tenkt meg om så klødde jeg skikkelig på bassegutt, her snakker vi negler og muskler -jeg dro skikkelig til.... Balder kan være en "håndfull" når du klør han og du sliter med å holde balansen (selv om setter sjøbein) - Da Bassegutt lente seg mot og sa; "det var godt...mere!! hardere!!" hadde jeg favnen full og vel så det. Jeg prøvde, med alle mine kilo og stritte mot og klø mer, men måtte dessverre gi tapt. Det er feigt å ta den letteste løsningen - et skritt tilbake og bare fortsette å klø...nei, hold igjen noen hundre kilo, no`problemo!!
Takk for turen Kurt og Bassegutt! Det var toppers!!
Vel, til slutt må jeg vel bare innrømme at både buksa og støvlettene til Tausa satt som et skudd, sukk`.... jaja, men noe bør man vel ha igjen for å måtte tilbringe ei helg med meg. "Bra holdt ut Tausa" du er ikke så aller værst selv om du er lang og slank.. ;-)
_Og masse takk "aill andran" som gjor det her te en så fantastisk fin tur; Tant`n, Sjeffen, Irene....ja, kan nevn i fleng.
Og helt te slutt; "TAKK PRIS" (ja, takk pris)
