Hello, here I am again!! Morsan tok seg en virkelig lang bloggpause, men nå er hun igang igjen

Noe av det jeg er veldig opptatt av er å velge mine venner med omhu, det er ikke hvem som helst som får komme "inn i varmen". Det første spørsmålet jeg stiller meg er; "Hva kan kan den personen gjøre for meg?"-forsatt med "Hva kan jeg få ut av dette vennskapet?" Det holder ikke med å være snill, lojal og event. andre såkalte gode egenskaper. Derfor har jeg egentelig lenge lurt på hvofor jeg valgte å slippe tante Muza inn i min trygge, men dog, til tider, kalde favn.. hun har vært en, som dere sikkert vil si; en god venn... men hvor var belønningen min? Klart hun stiller opp om det er noe, men det skulle da bare mangle!! Hun er hyggelig og alt det der og vi har det kjempefint sammen, men som sagt så holder ikke det for meg. Hva har jeg igjen for det??

sjekk den halen, ikke helt "happy"

Men nå, endelig har jeg funnet det ut... hun har badekar. Til min store fornøyelse og til Balder`s store forargelse. Hun har badekar!! Brikkene falt på plass, endelig. Jeg trodde jeg hadde drasset på det kvinnemennesket i mange år til ingen nytte, men neida... jeg velger mine venner med omhu :)

                       

                           Når han først kommer oppi så kapitulere han

Nå begynner det å bli bedre, shampoo og gnukking... det gjør susen

Ikke kjempeglad, men han slapper iallefall litt av... 

Før han gikk i karet skalv hele hunden som et aspeløv

Det er toppers å bli tørket, men han må ut av "trorturkammeret" før han greier å nyte det

Etter bading av litjgut`n var det taco og filmtid. Først måtte vi selvsagt lage maten.. jeg hadde ikke spist taco på en evighet så retten var mitt ønske. "Mmmm, det hadde vært godt med taco" Taco og film er jo perfecto...(de kan forresten ikke lage taco i Mexio...vi er mye flinkere og vi har rømme) Taco spiser man lenge. Spise, pause, spise litt mer, pause... man må huske å drikke litt rødvin mellom slagene, spise, pause...Uff, så mett man blir, men spise litt til...

Men takk for en hyggelig kveld Muza, takk for at du endelig kom til nytte. Kanskje jeg beholder deg litt til, i min varme...til tider kalde favnen min - mulig Balder trenger et badekar en annen gang også!!

Blader skal søke etter go`bit i snøen

Vel, da har jeg endelig fått definert vennskapet med Muza. Men nå er det på tide å bygge opp vennskapet med Mr. Kåre Knirk igjen, han har dessverre blitt neglisjert i det siste. Han var med på tur i dag og jeg merker at vi fremdeles har en god tone, men trenger nok litt med samvær før vi kommer tilbake til den kontakten vi hadde

Go`bit er kastet og han venter på ordet "SØK"

Der er han på "søker`n"

ny go´bit, nytt søk.. det er så moro - og finner han den ikke så blir vi stående - til han finner den, han gir seg ikke

Jeg har heller ikke lest blogger, jeg har vært helt bloggfri. Hvorfor? Det vet jeg ikke, alt er i skjønneste orden... det er ingen traumer, hverken store eller små, som har rammet meg. Kanskje det var Muza`s eksistens, hennes formål i livet mitt som forhindre meg i å involvere meg i den store verden.. hennes hensikt i å være i favnen min uten å gjøre nytte for seg?... jeg vet ikke! Alt jeg vet er at Balder har fått låne badekaret og jeg, vi, er tilbake!!!  (vel, han har badet i karet hennes før også...en gang)

Noen ganger kan jeg lure han og "legger" ut en ny go`bit om han ikke finner den. Det er når jeg har det litt travelt og som regel funker det... han gir seg da. Men jeg tror han skjønner at jeg har lurt han

 Jeg er jo optimist og tenkte kanskje jeg kunne få til et bildet av Balder og meg sammen "jommen sa jeg smør"... det var ikke enkelt. Ikke hadde jeg med stativ eller fjernkontroll og Kåre er ganske tung i "strak arm", Balder er heller ikke veldig tolmodig og når jeg tror vi har "oss" - er Kåre treig og fanger oss ikke før det er forsent... vi snakker sekunder, hrmf

Jaja, bloggverden har ikke vært en del av meg eller livet mitt de siste månedene, men Baldergut`n har så abslolutt ikke blitt neglisjert. Jeg tror han har kost seg når vi har vært på tur og han ikke har fått beskjed om "vent" (når jeg skal ta bilder.. han kan jo ikke bare gå når jeg må stoppe opp for å ta bildet av et tre, ei flue eller en blomst..... han må vente) eller når jeg skal ta bildet av han... det hater han. 

Nå har vi bare gått tur og nytt naturen, hverandre og hele opplevelsen. Men jeg må få si, Mr. Kåre Knirk har vært sårt ønsket og savnet i enkelte, faktisk ganske ofte, øyeblikk. Men Kåre, sorry Mr. Knirk, du har møtt din overmann, det er ikke alt som kan fanges, holdes og deles.....

Ha ei fantastisk uke folkens

Helt vanlig og to, litt uvanlige, raringer

En helt vanlig tirsdag, en helt vanlig kveld et helt vanlig sted- sitter det to, litt uvanlige, raringer i en helt vanlig sofa og gjør som de pleier på slike vanlige kvelder. De har vært ute og gått en helt vanlig tur og spist helt vanlig mat. Den ene av de to litt uvanlige drikker en kopp te og leser en helt vanlig bok, den andre litt uvanlige ligger ved hennes side i den helt vanlige sofaen. 

Det er slik de to, litt uvanlige, vil ha det - helt vanlig

Jeg greier ikke helt å bestemme meg for hvilken bok jeg skal begynne med nå.. den siste jeg fikk, er jeg ikke helt gira på. Eneste grunnen til at den havna i bokhylla mi er at jeg glemte å avbestille den. "Nede i Himmelen" av Tove Nilsen. Men når den først har kommet i hus så er det vel bare å kaste seg over den. Blir vel ferdig iløpet av morgendagen, den er ikke så tjukk og jeg tror den er veldig lettlest. Jeg tror jeg kaster meg over den, kanskje den er kjempebra! Det er viktig å ha et åpent sinn :-)

Ellers så går dagene sin vante gang. Balder og jeg storkoser oss - I dag gikk vi tur med Tassen & co, en blandingshund...engelsk setter, dalmatiner og noe annet - en spirrevipp uten like. I tillegg så hadde hun med seg en 9 mnd gammel langhåra dvergdachs som hun er kirse/fosterhjem til, han er kjempefin gutt, ikke noe problemhund utenom at han har litt seperasjonsangst. Det føste han gjorde da vi møtte de var å dure bort til Balder for så å hilse på meg. På meg virket han som en veldig fin og trygg hund.. alle 3 gikk uten bånd og dachsen bare storkoste seg da han løp "med de store gutta". Men jeg får noen fiffige idèer når; "jeg har fått idéen tidliger, sånn innmellom - men de blir litt forsterket" når jeg en av "mine" har tatt skrittet. Nå har jeg tid til å være fostermor og i kveld kan jeg leke med tanken på at jeg skal bli det. Men jeg håper morgendagen kommer med fornuften... når alt kommer til alt så har Balder og jeg det aller best alene, det er vi begge enige om. Vi får se hva jeg finner på når jeg vinner i lotto og kjøper meg et småbruk, da blir det vel mange forskjellig dyr. Men nå, nei, nå er det bare oss -du og jeg; Balder.

I morgen skal vi atter på tur med Zugo og Inger. Vi skal ta bussen til Skistua å gå tilbake, det er vel drøyt en mil så det tar ikke mange timene. Man går vel ca en mil i timen, men det kommer an på hvilken vei vi går. Kjenner jeg oss rett så går vi den tyngste veien og da tar det litt lengre tid. Har vi mulighet til å la hundene gå løse så slakker vi ofte ned litt på tempo så jeg regner kanskje med at vi bruker rundt to timer. Vi får se, jeg tar med Mr. Kåre Knirk - og blir det bilder så blir det kanskje blogging også :-)

Ønsker alle en helt vanlig, god, natt.... - og en helt vanlig, fantastisk, onsdag!!

- fra to, litt uvanlige, raringer

Dreiers Minne

Som dere kan se fant vi den lille perlen oppunder/inni Geitfjellet

Den var absolutt verdt et besøk - og utrustet med kart og beskrivelse fra noen som har vært der tidligere fant vi frem uten problem. Et meget sjarmerende lite sted :) Og vi kommer nok igjen!

Det var en kjempefin høstdag

Man må finne seg i å gå litt i bånd

Men ikke lenge... det er jo ingenting som er mer moro enn å løpe i myra

To glade kompiser

Her går det unna

Disse store beista har gått av å få utfolde seg

Jeg har vært fryktelig treg på blogging i det siste og det har jeg fått mye pes for - men jeg skal skjærpe meg (IGJEN). 

Vi ses om ikke lenge ;-)

På jakt etter Dreiers minne

I dag, på denne solrike dag, skal vi ut å lete etter Dreyer Minne. Om vi finner den gjenstår å se... 
(jeg får ikke til å laste opp bilder fra mac`en.. er det flere som har samme problem?)

Dreiers Minne er en severdighet. Denne sjarmerende lille hytta som er bygd inn

i fjellet er litt vanskelig å finne. Hyttas historie er litt uklar, men det sies at hytta

er over hundre år gammel og brukt som skjulested for tyskerne under den andre

verdenskrig. I dag er den restaurert på dugnad og fremstår som en koselig liten

rasteplass med benker og ovn på utsiden. Inne i hytta er det sitteplasser til en

8-10 personer, og den er utstyrt med både svartkjel og en liten vedovn

Fortsettelse følger....

Høsten er her

Nå er sommeren over! Kom hjem forrige søndag etter nesten 14 dager på Galtreud, ikke mere Galterud i år. Men det blir forhåpentligvis masse Galterud neste år. Jeg tror ikke det blir noen tur til utlandet neste år og skal jeg reise bort så må det bli den lille røde gården i Odalen. 

Det har vært en fin og rolig sommer. Ikke det beste været, men jeg tar meg ikke tid til verken å bekymre meg eller klage over noe jeg overhodet ikke kan kontrollere....man får bare gjøre det beste ut av det man får tildelt av vær og andre ting.

Vi har vært på Galtrud 2 ganger, i mai og nå -og hele familien har vært i Bulgaria (utenom hundene da selvsagt). Jeg kan ikke klage. Mellom disse utfluktene har vi vært hjemme og tilbring store deler av tiden i marka og fjellet, eller bare kost oss "rundt-om-kring". Ja, det har vært en fin sommer. 

Nå står høsten på dørstokken og hvis jeg vil - så blir det en fin høst. Det vil jeg, så det blir nok en fin høst. Nå er kveldene mørke og natta svart. Høsten er lesetid, da skal man krølle seg opp i sofaen, slå av tv`en, sette på litt deilig musikk og lese bøker i lyset av stearinlys. 

Høsten er mørk, deilig og fargerik - en tid til ettertanke. 

Jeg liker alle årstidene. jeg liker å bo i et land med årstider som er så tydelige. Våren som kommer med lyset og nytt liv, sommeren som er lys og frodig, høsten der det gamle livet visner og legger seg i dvale og kommer sakte men sikkert krypende med mørket og vinteren; "den kalde fine tia" som sover litt og forbereder seg på en ny vår, sommer og høst. 

Ønsker alle en fantastisk høst

Forresten; Jeg møtte en elg i da jeg kjørte ned fra Tømmerdalen etter tur i kveld. Jeg ble litt vemodig da jeg så han... han stoppet midt i veien og der sto han og så på meg, litt rådvill...som om han skjønte. Vi så på hverandre og selv om jeg ville så kunne jeg ikke hjelpe han. Vi skulle hjem, ta en dusj, gi Balder mat og lage mat til meg selv. Etterpå skulle vi ligge i sofaen, begge to - litt deilig doven etter tur og alt er bare trygt og godt. Det var en ung elgokse, enten ble den født i fjor eller året før -og jeg er redd den ikke blir eldre, det er nok dens siste kveld.         

 - Vi møtte mange jegere som skulle på post! Det er ikke så deilig å ligge på sofaen nydusjet, mett og deilig doven - når man vet at det fantastiske dyret vi møtte for ikke så lenge siden snart må dø. Jeg bare vet at han er en av de som blir felt i kveld eller natt. Jeg bare vet at han ikke får oppleve; i morgen                                                                                 

     

For de som vil være med litt lengre og er klare for en drøss med bilder så er det bare å henge på. Her kommer et eksempel på hva man kan bruke en av de fantastiske høstdagene til. Turene varer gjerne litt lengre hvis himmelen er skyfri... Da kan man faktisk ta seg sen liten "strekk" når man har kommet halvveis; ikke sant Inger? Det finnes jo ikke noe bedre seng enn lyngen, og hvis man sovner i lyngen kan man godt sove en time; ikke sant Inger?

okseøre og vaffelpause....etter oppover og oppover

Inger og Zugo hoppet på bussen 11.25 og Balder og jeg tuslet på 5 minutter etterpå. Vi ville ikke starte mye tidligere da det er kaldt på natta og morran. Da jeg var ute med Balder klokka 08 i dag tidlig var det 4 grader og KLADT!! Samt at vi hadde endel forberedelser å gjøre. Jeg skulle lage vaffler -og bare det tok en time....det ble mange vaffler j(eg har vaffel i 14 dager) og Inger skulle lage spekeskinkesmørbrød. Skal man på tur så skal man på tur!! Er det rart man sovner; Inger?  Inger hadde med okseører til "barna" og jeg hadde med noen deilige, store og fete oksehaler som jeg har kjøpt i ferskvaredisken på Eda i Sverige -og vi hadde med litt til så klart. Vi var godt rustet både 2-beinte og 4-beinte.

Zugo tok okseøret til Balder (han la det fra seg) men han tok det tilbake til slutt

En fantastisk utsikt - en "rivandes" flott dag. Her er vi på toppen

Et vakkert bildet av gjengen

Inger og Zugo

"No kjæm vi"

Tørst, man blit så tørst. De drikker av bekker og det som er..... men vann av flaske er best. Selv om den den er fylt opp med vann fra bekken

Deilig å slappe av i lyngen og sola

Tuppa med litt mer energi la seg også til slutt. 

Kosestund

"Her var du enda med Inger"... flott dame, som dog har sunket litt ned i lyngen, men enda oppegående....sittende, våken.

Jeg la meg tilbake i lyngen og dette fanget mine små blå,  jeg lå der, lukket øynene og vandret litt bort

ja, men så kommer litjmor - og skygga for sola

som sagt, lyngen er god og myk... vi hørte ikke noe fra Inger på en time :-)

Balder tok også en liten dupp og mens han var i drømmeland så ble han dekorert av naturen

en stakkars liten blåbær som ingen ville plukke

Ha en fantastisk høst alle sammen