Vi fant igjen vinteren...

Ja, her blogges det i vill fart og hver eneste dag!!!?? Ikke akkurat, men du må gjerne bli med på bilderaset fra turen med Inger og Zugo i dag.  (må bare tilstå at "i dag" var mandag)

 Inger var ferdig i rett tid på jobb og jeg hadde fri. Jeg må nyte fridagene godt nå for snart er det full fart igjen på jobbfronten. Men det vil iallefall si at vi fikk tatt en skikkelig tur i marka mens det ennå var lyst. Det er luksus å gå tur i dagslys. Jeg er god venn med hodelykta mi og en opplyst Balder (ikke opplyst som i; "veldig smart", men opplyst i form av lys), men jeg må nok innrømme at dagslys ligger mitt hjerte litt nærmere. Det store spørsmålet da var: "hvor skal vi gå?" Vi går mye i marka, både sammen og hver for oss, men de fleste stedene er enten fryktelig glatte, ufremkommelige eller fulle av skiløpere.

 Vi ble enige om å kjøre opp til Tømmerdalen og sjekke forholdene der. Det er kjempefint om sommeren, men vi var litt uerfarne på vinterforholdene. Første utfordring var om vi kom oss dit med min lille blå, jeg har kjørt der før på vinteren (jeg visste hvorfan veien kunne være) og det har ikke alltid vært like bra, men lille blå tok oss dit uten problem. Parkeringsplassen derimot hadde ingen tatt vare på, men vi kranglet oss over snø og is og håpet på at vi kunne krangle oss ut når vi skulle returnere til sivilisasjonen. Vi steg ut av bilen og tråkket rett inn i et vakkert vinterlandskap. Det var vinter, det var masse snø, det var ikke glatt. Det var god og halvkram vintersnø....hehe, "vintersnø" - "sommersnø"...nei, det er dårlig med det her vi bor. Det er fryktelig dumt at man ikke kan slette alt det dumme man skriver :) Ialllefall, det lå an til en fabelaktig tur. Da vi begynte å gå så må det nok bare innrømmes at det tidvis var litt glatt under snøen, vintersnøen. Men ellers så var det perfekt... ja, utenom at det var mange oppoverbakker. Det er tungt å gå bakker i halvkram, litt is under, vintersnø. Men Inger og jeg er unge og spreke.."puste, puste, pese...må kyte skolissa...pese, puste puste, må stoppe å nyte naturen....pese, pese, pese og puste"

Tro det eller ei, det var mye mere oppoverbakker enn nedoverbakker.. selv om vi gikk samme veien frem og tilbake!! rare greier det der.. skulle ikke tro det var mulig - men det er det altså!!




























Nei da, Inger har ikke sovnet, ikke denne gangen. Hun sovner gjerne i lyngen og snorker en times tid, men hun sov ikke på denne turen. Hadde hun sovnet i dag ville jeg blitt litt bekymret - og sikkert ringt for å vekke henne når det begynte å bli mørkt. Men om jeg tenker meg om så er det faktisk ikke mobildekning der.....vel, da hadde hun nok bare vært der til hun våknet. Hadde hun sovnet og blitt liggende så hadde det blitt værst for meg... -kanskje ikke værst, men ille. kommer tilbake til det...

Vi var ved slutten av en bratt bakke....oppoverbakke (så klart, det var jo bare oppoverbakker), og begge hunden var ute av synet. De er litt lettere til beins enn oss og så har de dobbelt så mange, ergo; de kommer seg frem litt raskere enn oss to-beinte  (men de kan ikke skrelle appelsiner, åpne en hermetikkboks eller brette origamifigurer..., kommer nok litt til kort med sistnevnte jeg også, men jeg er en konge på å skrelle appelisner og som oftes så åpner jeg hermetikkbokser uten å skjære meg). Vi slengte oss ned, lange som vi er og ble liggende helt stille....

Her kommer Zugo i full fart, Balder kom også... etterhvert, men han ble sensurert av bloggen. Jeg har sett bildet og det er ikke noe ufint ved det.n. Det er ikke så nøye, var ikke så kult at jeg føler meg snytt. Livet og turen må gå videre.. 

Vi går langt om lenge, lengre enn langt... og etter en go`søk´ runde (pause for oss med kun to bein - velfortjent sådan) - Så jeg at litjgut`n hadde litt turbo i seg så jeg gira ga han opp et par hakk - litjpia bli gjerne med på leken...

Tuppa elsker at Baltus leker med henne, hun prøver titt og ofte... men det er sjelden hun får napp - vel det napper litt hver gang, men varigheten kan variere

I dag fikk jeg faktisk ta opp Mr. Kåre Knirk før de ga seg.... jeg knipset

...knipset

-Og knipset.... - vinner nok ingen pris for bildene, men moro for oss som var der og de som kan se det for seg :-)

Etter en "runde" med ei lita frøken og full frihet i skogen er det lov til å ta en "pust i bakken".

sjekk bakgrunnen - i alle dager???, hehe

Her er noen bilder av Balder som viser Zugo hva breakdance er:

Skal si gut`n kan å svinge seg

Zugo var ikke helt ferdig med å leke, men det var liten, eller ingen respons å spore til den utvalgte lekekompisen

Zugo: "kom igjen da Balder, bare litt"

Balder: "la mæ få kom forbi...uff, for ei slitsom berte"

Zugo: "Åååh, du er så kjedelig"

Balder: "ja, å du e plagsom!!"

Zugo: "Okei da, da får du en klem istedet"

 Som nevnt ovenfor så var jeg veldig glad for at Inger ikke sovnet denne gangen, og litt lengre ovenfor nevnte jeg at vi kranglet oss igjennom snø og is da vi skulle parkere min ille blå. Hvis Inger hadde ligget i snøen, vintersnøen, hadde jeg enten måtte gå tilbake og vekket henne eller både dytte og kjøre ut av parkeringsplassen. Jeg er himla glad hun ikke sovnet... Min kjære, gode vennine Inger jobbet som en heltinne og dyttet det hun var god for - og hun var god nok for vi fikk plassert beina...hjula.. på veien.

Det kom en skiløper som ble stående en stund å se på showet før han, etterhvert, spurte om vi trengte hjelp. "Hjelp? nei takk, dette greier vi" -Og ikke lenge etter rettet vi snutene mot sivilisajonen. Jeg så i speilet at skiløperen lo litt for seg selv da han staket seg av gårde igjen.

Nei da, vi er ingen jomfruer i nød - født bak ei låvedør. (men spør oss gjerne flere ganger, det kan hende vi trenger hjelp en gang. Tviler på det, men spør likevel)

Takk for turen; Inger, Zugo, Balder, dagslyset og guds frie natur. Gjentar det gjerne, veldig snart :)

Vel, hjemme.. etter litt hvile er det alltid godt med mat. På menyen stod det kotteletter, både til 2-bein og 4-beint. Mine lå og koste seg lenge i stekepanna, mens Balder sine ble servert rett fra fryseren.

Resten av kvelden ble tilbringt i sofaen...mmm...sofaen, deilige sofaen. Balder fryser ofte etter han har spist mat som er servert rett fra fryseren, og hønemor som jeg er så må jeg frem med pleddet.

To litt uvanlige raringer, i en helt vanlig sofa under helt vanlige pledd.

Ønsker alle ei fantasktis helg :-)