Velkommen Silva

Velkommen du lille prinsesse, velkommen hjem til vår ringe bolig , velkommen til vår lille familie

Det var jo bare det jeg manglet... ei katt!!!?? Katt av alle ting, jeg er ikke noe kattemenneske - jeg kan ikke stort om katter.. men joda - katt ble det :)

Det var Inger som lurte meg, mamman til Zugo. Hun har ei vennine som hjelper dyrebskyttelsen og hun tar til seg dyr til de får et nytt hjem. Inger hadde vært på besøk til henne og forelsket seg i en av kattungene -og etterhvert bestemte seg for å ta han. Hun sa at de hadde den perfekte katta til Balder og meg også - og jeg lo og sa: "Ja det skull tatts æ ut" "æ ska da vel itj ha nå katt - hahaha"

Etter eller annet må ha skjedd siden den kommentaren!!? For nå er det katt i huset, merkelige greier.

Hun er helt skjønn, en fantasktisk liten skapning. Hun og broren Mio kom haikende med en slakterbil forrige torsdag kveld -Og siden har jeg nesten ikke sett henne.... men jeg tror og håper det går seg til

Inger forteller at Zugo og Mio ligger sammen i sofaen og han er så trygg og god. Hva gjør Balder og jeg... jo, vi leter etter katta - og katter vet å gjemme seg. De kommer til der det er fysisk umulig å komme til. De eneste livstegnene jeg fikk de første dagene var at matskåla var tom og hun hadde gjort sitt fornødende på doen sin. Det er jo bra; at hun spiser og tisser og bæsjer på kattedo`n (ressonerte jeg meg frem til). Jeg ville ikke stresse henne, hun måtte få komme i sitt eget tempo. Nå lyver jeg litt..  de første dagene hadde hun ikke funnet seg en bra gjemmeplass og bodde under spisebordet (hun turte ikke røre på seg stakkars) På fredagskvelden (dagen etter hun kom) så var jeg innom henne og koste litt, stakk bare hånda bort til henne - og hun koste gjerne. Utolmodig som jeg er så løftet jeg henne opp, hun protesterte litt, men roet seg ganske fort - og Balder fikk snuse på henne. Frem til da hadde hun selvsagt vært litt interessant, men etter litt snusing både her og der så roet interessen seg.

Dagen etter, lørdagen, hadde vi også en liten;" kommer og løfter opp - om du vil det eller ei" Og hun var sammen med oss ganske lenge. Søndagen lot jeg henne være i fred i håp om at hun dukket opp på egen hånd, men ingen katt var å skue. Slik har det humpet og gått til torsdags morran... da tror jeg at jeg sto opp litt før hun hadde tenkt og jeg fant henne, plukket henne opp og koste med henne. Hun var veeeldig kosesyk og jeg hadde vondt av henne da jeg gikk ut med Balder. Han måtte på tur for jeg skulle på jobb. Da vi kom hjem etter tur var hun borte igjen...

Hun var søkk borte.. På torsdag etter jobb leita jeg igjennom hele leiligheten, men ingen katt - jeg så henne først etter at Balder og jeg hadde lagt oss....

I går hadde jeg fått nok av "tullet". Jeg var bekymret for at jeg og Balder hadde skremt livet av katta siden hun ikke ville ha noe med oss å gjøre -og at hun levde, ung og livredd, i støvet et eller annet sted. Mio hadde jo blitt husvarm og ligger sammen Inger og Zugo i sofaen - mens Silva stakkars, som ble plassert hos Balder og meg  - er ikke varm i det hele tatt..ikke litt lunken engang.... sukk`

Før jeg forsetter så må jeg si at hun er vant til hunder, hun digger hunder og er oppvokst med hunder (lengre nede er det bilder av Silva og hunden hun er oppvokst med). Hun liker hunder bedre enn mennesker...har jeg hørt rykter om

Vel, jeg ytret min bekymring til Inger i går; "æ trur vi har ødelagt katta"

Men til min store overraskelse var Inger veldig fornøyd med fremgangen. Fornøyd?? De gangene jeg jeg har tatt på henne og kost med henne har vært på mine premisser. De gangene hun har vært "fremme" er fordi jeg fysisk har tatt henne frem

Jeg ble fortalt at hun var litt sky, men at hun var sååå sky ble jeg ikke fortalt. Jeg tror nok du lurte meg litt der Inger... du løy ikke, bare sa ikke alt ;)  -og det gjorde du med hensikt!! "Fy skam deg - di gamle heks" (hadde jeg vært ond så hadde jeg skrevet hvor gammel du er også)

Men uansett -i går var det nok! Jeg hadde funnet, det var noe som slo meg, hvor hun var (det er en annen historie... gidder ikke nå, da blir jeg aldrig ferdig med å skrive) og jeg plukket henne frem, rett og slett dro henne ut av den triste verden hun levde i så alene. Silva er nok ikke skapt for å leve i sin egen verden for hun elsker å bli klødd, hun elsker å være sammen med andre... men hun våger ikke å ta iniativet. Jeg har følt noen ganger da jeg har vært bort til henne, bare for å "slå av en prat" - så skriker hun: "ta meg med" når jeg går.  

Vi hadde en veldig fin kveld i går (alle bildene ble tatt da) -og vi har en veldig fin ettermiddag/kveld nå også. Silva har (etter jeg tvang henne frem) vært sammen med Balder og meg uten å rømme - og nå er hun faktisk litt plagsom... deilig plagsom og veeeldig sosial. 

Jeg gir meg nå, for Silva vil være sosial og tasser på tastaturet.. 

Nedenunder er det bilder av Silva, Mio og Kasko (kasko er en av hunden i huset) i sitt første hjem Velkommen til galehuset

Silva

Mio

Kasko, Silva og Mio

Til neste gang folkens..