"Lykke" i postkassa og tosomhet

Endelig kom den, boka jeg har ventet på. Det er som regel ikke mye spennende som dumper ned i postkassa mi, men i dag lå det en liten go`sak der... nemlig den siste boka av Lars Saabye Christensen, Bernhard Hvals forsnakkelser. 

Dette står bak;

Bernhard Hval er født i år 1900 og vokser opp som enebarn på Besserud i Kristiania. Han utdanner seg til lege, og blir den beste i sitt kull. Men tvangstanker og visse uvaner gjør legegjerningen vanskelig.

Han var best med de døde, ble det sagt.

I 1980 sitter Berhard Hval i sin leilighet i Skovveien i Oslo og ser tilbake på et helt århundre. Han forteller om en sjelden trekanthistorie som aldri blir fullført, mellom han selv, kona Sigrid og Notto Fipp. Sigrid er en borgelig og robust tennisdame fra Drammen, Notto Fipp en høyst besyndelig kappgjenger fra Evje i Telemark, og Berhard Hval blir hans livlege. Det er duket for for vennskap, lidenskap, galskap og skandaler. 

Slik oppsummerer Berhard Hval sitt liv:

"Jeg har fornærmet de fleste, sjokkert mange og ødelagt dem jeg satte høyest. Og jeg har reddet og renvasket de jeg foraktet"

Er det rart jeg gleder meg, 600 sider spekket med finurligheter og en bissarhet som bare Lars Saabye Christensen kan? Anbefaler alle å lese en av han bøker, helst alle...

Ellers så har vi tatt farvel med Zita i dag, hennes 14-dagers feriekoloni hos Balder og meg er over og har hun dratt hjem til mamman sin. Hun ble hentet i 9-tiden i kveld av "bestefaren". Etter det plukket jeg opp Zugo og Inger og kjørte til et sted der vi kunne slippe hundene. Inger er syk og Zugo hadde litt energi hun ville bli kvitt. Det ble ikke så mye herjing, men de fikk da utløp for litt av energien. Jeg skulle gjerne avlastet Inger med Zugo, men da jeg hadde to hunder fra før så ble det litt mye...ja, selv for meg :) Jeg har gått med 3  hunder før og da var det en bitteliten, en "normal" og en kjempestor (Zita, Viktor og Balder) Vi får se hvordan det blir resten av uka. Meg jeg må inrømme at det blir godt å bare ha en hund å gå med, det er veldig stor forskjell på Zita og Balder og det er vanskelig å finne rytmen. Da vi gikk på langturer var det ikke noe problem da jeg hadde Balder i sele og han får trekke. Da gikk de så rene elegante foran meg... men ellers, på de små lufteturene, så var det litt kaos i "båndtvang" innemellom. Men ikke veldig ille. det var ikke så ille at jeg gjorde noe med det. Skulle jeg hatt henne lengere så hadde jeg nok tatt meg på tak og fått litt struktur på dyra. Det er lettere å håndtere hunder som er noenlunde samme størrelse, men det er vel bare snakk og å finne den rette måten. Som regel vil jeg ha begge hundene på samme side, men Zita er så lita at jeg gikk fort bort fra den regelen....hun føler seg sikkert lita også da hun såvidt rager over poten til Balder og vil passe seg for ikke å bli tråkket på. Men hun var en flott gjest og hun er hjertelig velkommen tilbake, alltid!! 

Tusen takk for besøket lille venn. Jeg tror vi savner deg litt, er jo vant til å ha deg her. Men nå er du hjemme hos mamman din og ingen sted i verden er bedre enn det! 

Balder; nå er det bare deg, meg og Bernhard Hval - vi fikser den!