Et folk i fangenskap

Denne muren har skapt så uendelig mye lidelse, muren i seg selv er vel uskyldig, en mur er ikke ond.
På den ene siden av muren er det frihet og fruktbar jord - på den andre siden er det fangeskap, angst, sult og utrygghet. Det har vært frihet på begge sider, men det var før muren kom. Det har vært folk i arbeid som har livnært seg av den fruktbare jorda, da olivenlundene bugnet over og fruktrærne blomstrer. De kunne gjete buskapen sin fritt og det var et fritt folk, helt til 1967 da noen kom og jaget de ut av husene deres, tok over olivenlunder, frukthager og buskap. Siden 1967 har de bodd i overfylte flyktningeleirer. Siden 1967 har de levd med krig, fornedrelse, portforbud og i fangenskap. Siden 1967 har det blitt født barn, folk har dødd, de har giftet seg og levd livene sine innenfor muren. Er det rettferdig?

Folk kan ikke bevege seg fritt, barn blir truet, kastet sten på og banket opp på vei til skolen. FN har egne folk som må følge barna til skolen slik at de kan være så noen lunde trygg. Hvis mor eller far følger de til skolen så er de mer utrygge enn om de går alene. Dette er barn som aldri har opplevd annet enn fangenskap, dette er barn som er vant til soldater i gaten, de er vant til å være redde, vant til å se at mor og far har angst og sliter med å få sove om natten.

Disse barna vet ikke om noe annet, men noe i dem sier at; "det skal da vel egentelig ikke være slik". Kanskje besteforeldre har fortalt de om tiden før muren kom og hvordan livet i frihet var... Palestinske barn leker som alle andre barn, men de har ikke den samme uskyldigheten som barn i frihet har og det er ikke vanskelig å se at bak smilet og latteren er det mye alvor, sorg og angst

Det er ikke mange som våger seg ut i de okkuperte gatene i Hebron, den en gang så travle byen

Byen er preget av mange år i fangenskap

De travle handlegatene er tomme, det er lenge siden det var glede her. Det var her man møtte folk, drakk te og lo. Det var her man solgte varene sine og kjøpte det man trengte. Men som sagt, det er lenge siden. Folket i fangenskapet prøvde å holde ut, men de som kom å ville bo i husene deres greide å jage bort handelsmenn og kunder... de hadde ikke så mye å selge etterhvert heller og ikke hadde de penger å handle for.

De som kom å ville bo der var smarte. De tok hjemmene til de som bodde i handelsgatene, øverste etasje.  Ved å kaste stein og andre gjenstander ned i gatene, på menneskene, skapte de panikk. Folket i fangenskapet ville ikke gi opp og prøvde å beskytte seg ved å henge gjerder, gitter og de hadde over gatene for å beskytte seg mot det som kom fra øverste etasje. De som ville bo der var heller ikke ivrig på å gi seg så da helte de kokende vann, urin og avføring ned i gatene. I dag er gatene tomme - og det bor folk i øveste etasje

Noen bor i hus - andre bor i huler. De bodde i hus en gang, de hadde store buskap som de tok med ut på beite hver dag. De levde av dyrene sine og de hadde fine liv selv om det var hardt arbeid.

Noen småjenter har krøpet ut av hulene sine og besøkt huset til FN. Det var alltid minst 5 FN arbeidere her på det forblåste fjellet for å passe at ingen skadet mennesker eller dyr.

Nybyggerne kommer stadig nærmere og noen ganger, midt på natten stormer de inn i hulene. Mange har blitt drept mens de har forsøkt å forsvare familien og dyrene sine...mange. Men det ble bedre etter at FN slo seg ned. Jeg håper det går bra med familiene som bor i hulene, de gjestfrie folkene som inviterte oss inn på te og bydde på det lille de hadde. Det ble sagt at FN skulle trekke seg tilbake 5 uker etter at vi hadde vært der... Jeg håper de flotte, sterke menneskene har det bra - og at de lever...

Man tar ikke fra en mann stoltheten selv om de jager han ned i en hule. De er stolte mennesker som vil klare seg selv. Det er smarte, kloke mennesker, kjærlige familier som ikke vil ha hjelp til å leve - bare overleve

De fryser om vinteren, de har hverken strøm, vann eller andre fasitliteter som de var vant til tidliger. De har bodd her i mange år, men de fryser om vinteren. Buskapen bor i hulene sammen med familiene og det varmer litt, men buskapen dør, de har så lite å spise. Det blir kaldere og kaldere for hvert år

Ei lita jente titter nyskjerrig på de menneskene som hadde kommet på besøk, hun ville ikke komme ned, hun var redd. Man vet aldri hvordan disse fremmede menneskene er....best å være forsiktig

Jeg ønsker ikke å komme med et politisk buskap - jeg ønsker bare at alle skal ha det fint. Jeg ønsker at man skal ha mulighet til å velge, ikke være redd.

Vær så snill;  riv muren, opphev blokkaden, fri Palestina og Gaza. Jøder og muslimer kan leve samme i fred, det har det gjort tidliger. Gjør noe før hatet blir enda sterkere...

vær så snill; det er så mange "gamle" barn her !!!

Vel, jeg fikk luftet meg litt nå. Håper ingen tok seg nær av dette innlegget. Dette er en overfladisk kommentar av noe av mine opplevelser fra mitt besøk på Vestbredden for 4 år siden. Jeg har mange historier å komme med, men de tror jeg kanskje ikke jeg skal dele her.

Nå skal jeg nyte friheten og feire Iladagene (kontrastene er store)
-Ønsker alle en flott lørdag