Zita og Balder

Feriegjesten vår har det som "plommen i egget"! Hun har sikkert aldri vært så mye i marka før, i tillegg til at de "korte" turene våre er mye lengre enn det hun er vant til - men hun henger på og koser seg. På lørdag var vi på filmkveld til "tante Muza" (ei vennine av meg). Vi gikk dit, og det var langt og varmt -og vi fikk veeeldig mye oppmerksomhet. Det som tok kaka var at enkelte tok bilder av oss der vi kom vandrene... ta gjerne bilde av hundene, men jeg er ikke så gira på å bli med. Og vil man absolutt ta bilde så er det vanlig høflighet å spørre. Hadde de spurt så hadde jeg sagt ja - og jeg skjønner veldig godt av vi er et merkelig 3-kløver der vi gikk. Men det er ikke første gangen, jeg tror alle land i hele verden har et eller flere bilder av Balder. Jeg prøver i det lengste å unngå og bli med på bildene, men jeg er nok i et fotoalbum i mange land jeg også. Som regel når de spør om å få ta bilde spør jeg om de ikke vil være med selv, og da gir jeg de båndet og trekker meg unna - de står det med skrekkblandet fryd og når seansen er over er de veldig stolte av seg selv. Muza lurte på om jeg hadde ødelagt hundene da vi kom frem for de var helt utkjørte begge to, varmen hadde tatt knekken på Balder. Vi hadde en fin kveld med mat, rødvin og filmer... vi så 3 filmer, "De gales hus", "Engelen" og så avsluttet vi med en skrekkfilm jeg ikke husker navnet på...det var visst en historie fra virkeligheten og bare det er skemmende i seg selv. Turen hjem tilbringte vi i en taxi, jeg var ikke særlig beruset av vinen men var ikke så hyppen på å gå hjem hundene heller. Hvis det skulle skje noe så vil jeg ikke ha det på meg at jeg var "full"... det hjelper heller ikke at det er mange fulle mennesker ute på den tiden av døgnet og da hadde vi iallefall tiltrukket oss masse uønsket oppmerksomhet.

Zita prøver å tirre opp Balder til lek, men han gidder ikke...klok av skade. Hvis han blir gira og vil leke så så kjefter hun på han og skvetter unna, blir nok litt for voldsomt for henne...hehe. Vi var på tur med Fabian tidligere i dag og da vi møttes durte hun rett bort til han og ville hilse, de hilste pent. Da Fabian fikk lyst til å herje litt med henne i løpet av turen var hun ikke sen om å komme seg unna... de var i bånd alle tre så det var under kontroll. Fabian mistet intressen for henne ganske fort, sikkert fordi hun var en av flokken.


De hyppigste kommentarene vi får er: "Oi, han spiser sikkert en sånn til frokost", etterfulgt av: "Går de bra sammen - er de venner?" Så har man de de litt mer søte kommentarene: "Se på de da!!", "Hærrefred, se den store hunden og den lille hunden". Ofte går de side ved side og de lukter på de samme flekkene, hvis Balder blir litt ivrig og "dytter" Zita med snuten sin får han litt kjeft og da han venter pent på at det blir hans tur. Jeg må småle litt der jeg går for de er jo et underlig syn, søtt og rart. Det verste er de som ser på meg med forakt, som om de mener jeg er uforsvalig som har to hunder, en kjempestor og en veldig liten. De er sikkert de som ikke vet mye om hunder og tror at den store kan -og skal drepe den lille når som helst. Vel, den store kan gjøre det, men jeg har ikke sett noen antydning til det og sannsynligheten for at det skjer er veldig liten. Ofte får jeg spørsmålet, selv om de vet svaret: "Hvem er sjefen?" da peker jeg bare på den lille og de ler høyt...gjerne etterfulgt av en liten samtale. Jeg slår gjerne av en hundeprat :)

Balder hater å posere på på bilder (dette bildet levner ingen tvil..), Zita er heller ikke så begeistret å bli tatt bildet av. Som regel stikker de, men her har de fått beskjed om å bli. De lå så søtt sammen, men da jeg reiste med for å hente kamera våknet "motivet", hrmf!! ( i tillegg til kameraskrekke er de trøtte)

På kveldene har jeg som regel en hund på hver side av meg i sofaen, men i går oppdaget jeg at Zita hadde funnet seg en ny favorittstilling... 

Hun henger over armelenet på sofaen...hehe, hun hang der og sov - hun sov lenge. Og det gjentok seg i dag også.

Jeg reiste meg selvfølgelig for å ta bilder og vips....da gidda ikke Balder å ligger der lengre BOMBE!! 

På vei hjem, etter turen med Fabian, gikk vi på café. Vi satt vel der i nesten 2 timer før vi dro hjem. Begge hundene lå helt rolig så jeg tok livet med ro jeg også. 

Vi var ikke hjemme så mange timene før jeg slengte dyra bak i bilen for å oppsøke naturen. Vi gikk ikke veldig langt, men vi var ute i nesten 3 timer. Det var deilig... Zita svømte nesten, og det frivillig!!. Hun er ikke redd vann og det er heller ikke noe problem å få henne til å svømme, men da må man "sette" henne på dypet. Jeg hadde ingen intensjoner om å gjøre det og da jeg gikk tom for flytende go`biter og pinner så kom vi aldri så langt som til svømming.  Men vi hadde en super tur, Zita og Balder lekte faktisk litt sammen - og det er ikke værst :) 

Zita har prøvd å tøffe seg for Balder et par ganger, men det har jeg ikke godtatt. Jeg godtar at hun sier fra når han er "voldsom" eller fortjener å bli irettesatt for en eller annen årsak. Men da hun kjeftet var det kun for å makere seg... som da Balder ville opp i sofaen, eller da han kom til meg for å få en kos, til og med da jeg ba han komme til meg slik at jeg kunne tørke beina hans. Lille Zita kjeftet på han og da løftet jeg henne ned fra sofaen og satte henne på gulvet, eller snudde ryggen til henne og hindret henne i å komme med beina mine. Nå har jeg to hunder og de skal behandles likt, jeg hadde aldri i verden akseptert at Balder hadde glefset etter Zita for at han var sjalu eller terrietorial - Og Zita har absolutt ingen rett til å komme hjem til oss og "dupere" Balder. Hun har ofte kommet unna med denne oppførselen, men aldri hos meg. Jeg husker mamma kjeftet på meg en gang da jeg irettesatte henne da Balder kom til meg og Zita kom spurtende etter og skulle "ta han".  Balder er heldigvis ikke sjalu og er vant til å dele på meg, men han har vel også ei grense??!! Hadde lille frk. Zita fått turet frem som hun ville så kanskje han hadde reagert en dag - og det hadde ikke vært en unormal reaksjon. Men i "heimen min" er det likt for alle... og det fungerer veldig bra. Zita er veldig avslappet og hun skjønner at Balder har lik, om ikke større, status enn henne. Balder får mat før henne, Balder får go´bit før henne og Balder går ut og inn døra før henne. Jeg gjør ikke det for at Balder er "favoritten" min eller at det er Balder som bor her. Jeg gjør det kun av den grunn for at den lille frøkena er ganske dominerende.  Og jeg tror hun liker det, jeg tror hun liker å ikke være "sjef", nå kan hun bare lene seg tilbake og slappe av. Slapper av det gjør hun, hun ruller seg over på ryggen når hun sovner og er veeldig avslappet. Jeg er ingen "hundevisker" eller hundekspert/adferdsterapaut, men sunn fornuft sier meg at dette er måten å ta tak i situasjonen på. Mulig det er helt feil - og da får jeg vel gråte mine modige tårer...

Åkke som, det er fred i heimen...Balder har vandret ned fra sofaen og sluknet på plassen sin og Zita, stakkars, har ikke rørt seg på mange timer - helt utslitt :)

-Ønsker alle ei god natt!!