Velkommen Silva

Velkommen du lille prinsesse, velkommen hjem til vår ringe bolig , velkommen til vår lille familie

Det var jo bare det jeg manglet... ei katt!!!?? Katt av alle ting, jeg er ikke noe kattemenneske - jeg kan ikke stort om katter.. men joda - katt ble det :)

Det var Inger som lurte meg, mamman til Zugo. Hun har ei vennine som hjelper dyrebskyttelsen og hun tar til seg dyr til de får et nytt hjem. Inger hadde vært på besøk til henne og forelsket seg i en av kattungene -og etterhvert bestemte seg for å ta han. Hun sa at de hadde den perfekte katta til Balder og meg også - og jeg lo og sa: "Ja det skull tatts æ ut" "æ ska da vel itj ha nå katt - hahaha"

Etter eller annet må ha skjedd siden den kommentaren!!? For nå er det katt i huset, merkelige greier.

Hun er helt skjønn, en fantasktisk liten skapning. Hun og broren Mio kom haikende med en slakterbil forrige torsdag kveld -Og siden har jeg nesten ikke sett henne.... men jeg tror og håper det går seg til

Inger forteller at Zugo og Mio ligger sammen i sofaen og han er så trygg og god. Hva gjør Balder og jeg... jo, vi leter etter katta - og katter vet å gjemme seg. De kommer til der det er fysisk umulig å komme til. De eneste livstegnene jeg fikk de første dagene var at matskåla var tom og hun hadde gjort sitt fornødende på doen sin. Det er jo bra; at hun spiser og tisser og bæsjer på kattedo`n (ressonerte jeg meg frem til). Jeg ville ikke stresse henne, hun måtte få komme i sitt eget tempo. Nå lyver jeg litt..  de første dagene hadde hun ikke funnet seg en bra gjemmeplass og bodde under spisebordet (hun turte ikke røre på seg stakkars) På fredagskvelden (dagen etter hun kom) så var jeg innom henne og koste litt, stakk bare hånda bort til henne - og hun koste gjerne. Utolmodig som jeg er så løftet jeg henne opp, hun protesterte litt, men roet seg ganske fort - og Balder fikk snuse på henne. Frem til da hadde hun selvsagt vært litt interessant, men etter litt snusing både her og der så roet interessen seg.

Dagen etter, lørdagen, hadde vi også en liten;" kommer og løfter opp - om du vil det eller ei" Og hun var sammen med oss ganske lenge. Søndagen lot jeg henne være i fred i håp om at hun dukket opp på egen hånd, men ingen katt var å skue. Slik har det humpet og gått til torsdags morran... da tror jeg at jeg sto opp litt før hun hadde tenkt og jeg fant henne, plukket henne opp og koste med henne. Hun var veeeldig kosesyk og jeg hadde vondt av henne da jeg gikk ut med Balder. Han måtte på tur for jeg skulle på jobb. Da vi kom hjem etter tur var hun borte igjen...

Hun var søkk borte.. På torsdag etter jobb leita jeg igjennom hele leiligheten, men ingen katt - jeg så henne først etter at Balder og jeg hadde lagt oss....

I går hadde jeg fått nok av "tullet". Jeg var bekymret for at jeg og Balder hadde skremt livet av katta siden hun ikke ville ha noe med oss å gjøre -og at hun levde, ung og livredd, i støvet et eller annet sted. Mio hadde jo blitt husvarm og ligger sammen Inger og Zugo i sofaen - mens Silva stakkars, som ble plassert hos Balder og meg  - er ikke varm i det hele tatt..ikke litt lunken engang.... sukk`

Før jeg forsetter så må jeg si at hun er vant til hunder, hun digger hunder og er oppvokst med hunder (lengre nede er det bilder av Silva og hunden hun er oppvokst med). Hun liker hunder bedre enn mennesker...har jeg hørt rykter om

Vel, jeg ytret min bekymring til Inger i går; "æ trur vi har ødelagt katta"

Men til min store overraskelse var Inger veldig fornøyd med fremgangen. Fornøyd?? De gangene jeg jeg har tatt på henne og kost med henne har vært på mine premisser. De gangene hun har vært "fremme" er fordi jeg fysisk har tatt henne frem

Jeg ble fortalt at hun var litt sky, men at hun var sååå sky ble jeg ikke fortalt. Jeg tror nok du lurte meg litt der Inger... du løy ikke, bare sa ikke alt ;)  -og det gjorde du med hensikt!! "Fy skam deg - di gamle heks" (hadde jeg vært ond så hadde jeg skrevet hvor gammel du er også)

Men uansett -i går var det nok! Jeg hadde funnet, det var noe som slo meg, hvor hun var (det er en annen historie... gidder ikke nå, da blir jeg aldrig ferdig med å skrive) og jeg plukket henne frem, rett og slett dro henne ut av den triste verden hun levde i så alene. Silva er nok ikke skapt for å leve i sin egen verden for hun elsker å bli klødd, hun elsker å være sammen med andre... men hun våger ikke å ta iniativet. Jeg har følt noen ganger da jeg har vært bort til henne, bare for å "slå av en prat" - så skriker hun: "ta meg med" når jeg går.  

Vi hadde en veldig fin kveld i går (alle bildene ble tatt da) -og vi har en veldig fin ettermiddag/kveld nå også. Silva har (etter jeg tvang henne frem) vært sammen med Balder og meg uten å rømme - og nå er hun faktisk litt plagsom... deilig plagsom og veeeldig sosial. 

Jeg gir meg nå, for Silva vil være sosial og tasser på tastaturet.. 

Nedenunder er det bilder av Silva, Mio og Kasko (kasko er en av hunden i huset) i sitt første hjem Velkommen til galehuset

Silva

Mio

Kasko, Silva og Mio

Til neste gang folkens..

"Føggelungen" og Balder

I forrige uke var Balder og jeg på besøk hos mitt kjære søskenbarn for å hilse på det nye tilskuddet i familien. Det er en kul liten yndling på noen måneder, jeg husker ikke hvor gammel eller hva han egentelig heter, de kaller han "føggelungen" - veier 200-300 gram og er utstyrt med et par vinger. Han er supertam og interessert i å hilse på alle, men da de hundene som har vært på besøk helst vil drepe og spise han - har han vært forvist til buret sitt. 

Hei du; store kjempe

Da er det godt å kjenne en som Balder. Han er vant til fugler, og for de som har hengt med oss en stund husker vel at vi hadde en prinsessepapegøye, Donald, boende hos oss en stund. Han har hilst på alt annet av smådyr også og aldri vist noe tegn til stress eller aggresivitet...bare litt ivrig til å begynne - men klok av skade, når den værste nysgjerrigheten har gitt seg, er han helt rolig i håp om de vil hilse på han. 

Heng med på bilderaset om du gidder, men det er vel mest moro for de "involverte" :)

Må alltid lukte på rompa - og lille naive sjarmklump hadde ikke noe problem med å stå i ro...på gulvet!! 

Det skal sies at Føggelungen var litt skeptisk til å begynne med... det tok ca 1 minutt før han syntes Balder var dritkul

-Og det kuleste var å "sitte på" 

Han satt på hele tia, jeg tror Balder glemte at han var der

"Yohooo - her er det bare å klipe seg fast"

Han er akkurat så nyskjerrig som en papegøye skal være - litt for mye :-)

Jeg må innrømme at jeg ble litt forelsket i Føggelungen, selv om har bæsjet på meg

Irene koste med Føggelungen og da kom Balder og ville kose også

"Jaja, får vel gå meg en tur jeg da" tenkt Føggelungen - og gikk

Gikk ikke så langt... var på tide med litt pussing`s

Nei, det er godt å pusse seg på ryggen til Balder

Takk for en hærlig opplevelse!! Føggleungen er super -og Balder og jeg kommer gjerne igjen.
Kan vel vente til Balder er ferdig med den værste røytinga  (jeg tror dere koste av han det meste, for når jeg børstet han senere på kvelden var det ikke noe til overs ;-))

-Skal forresten hilse fra Balder og si at han satte veeeeldig stor pris på all kosen.... go`lyd brummer til deg Irene, guttene dine og svigerdatter.

Balder og jeg har forresten også fått oss et nytt tilskudd til familien. Kommer mer om det om litt, må bare sjekke om jeg kan "stjele" noen bilder først..

Ha det supert så lenge!!

Mens vi venter på sommeren - lengter

Mens vi venter på sommeren, mens jeg venter -lengter.. lengter etter sommeren. Lengter etter å kjenne asfalt under føttene, lengter etter å traske barbeint i gresset, lengter etter å kjenne lukta av sol og duggfriske morgener..... 

Akkurat nå lengter jeg etter sommer, akkurat nå er det ingenting som virker mer sjarmerende enn et par skrukkete barneføtter som har tilbringt litt for mye tid i vannet, de blå leppene og den lett skjelvende kroppen som er en liten tur på land for å høre om noen vil bli med å bade.  Akkurat nå lengter jeg etter å grue meg til og hoppe i det kalde vannet,  gipset og de utbruddene man kommer med når man har fått hodet over vann etter å ha hoppet i den blå oasen av sommer... våt og deilig sommer.

Og de gule solene, åkre full av gule soler, full av sommer -

Jeg lengter meg vill

Jeg lengter så etter sommeren at de lett veskefylte byllene man får etter man har, kanskje litt uvillig, stilt seg til disposisjon for å opprettholde bestanden av mygg og knott virker festlig...og kløen, ja, kløen som holder deg våken om natten. Jeg lengter etter alt for varme netter der man ligger og kaster på seg for å prøve og finne en stillig som er litt svalere, jeg lengter etter å ligge og høre flua som kaster seg i taket eller prøver å fly igjennom vinduet, men er ikke smart nok til å finne åpningen.

Jeg lengter etter å bli vekket av yre fulle ungdom som bråker i gaten, bekymringløse ungdom som lever lekent i den lyse sommernatta. Da alt virker fornuftig og alt er moro, svøpt i alkoholens favn... men alkolholen favntak er forbigående, den slipper taket brått og brutalt -  og de vekker meg ikke natten etter.

Lyse sommernetter kan være lunefulle

Jeg lengter - Å lengte etter vinteren

Røros - tjhohei

Kurt og Bassegutt

Som nevnt i mitt tidligere innlegg i dag så lå det an til en liten oppdatering fra Rørosturen jeg var med på i helga. Ut i fra disse bildene så kan det kanskje ikke se ut som om det behøver å være obligatorisk og komme seg til fjells for å finne seg selv igjen, men det er ikke alt som trenger å komme på "trykk"!!


Neida, det var en fantastisk morsom tur. I løpet av de ca 46 timene vi var borte så var jeg glad i 29. Jeg velger å ekskludere søndagen og heller konsentrere med om de resterende 37, jeg vet ikke hvordan humør jeg var i 8 av de for da sov jeg. I de 29 timene jeg var våken var jeg glad, 20 av de lo jeg og resterede 9 hadde jeg latterkrampe. Som sagt; søndag er ikke med, da dro jeg ikke på smilebåndet en eneste gang.. mitt bidrag den dagen var å passe på å stoppe innemellom på tur hjem slik at de andre fikk lufte seg litt...ehh... jeg tror jeg erindrer at det ble tre stopp, nei 4 ble det, men ett av de var ikke min fortjeneste. Når det er sagt så ville de ikke ute av bilen på 2 av stoppene. Jeg tror jeg sugde til meg bakrusen for alle.... synes jeg hører meg: "jeg tar bakrusen jeg...ikke noe problem - bare kom med den" -og de kom med den!!! Noe nytte må jo jeg også gjøre :) Det værste av alt er at jeg gjerne gjør det igjen.

meg og Tausa

Her sitter jeg i sleda med min kjære kollega, romkamerat, shoppingvennine og "rota til alt vondt". Det skal også nevnes at det var dette fru`n`timmeret som ga meg mange av de latterkrampene jeg snublet over.....de ble servert på et sølvfat - eller det var vel helst på gullfat, pakket inn i diamanter. Bare se på det farsktrynet "hehe, jeg pønsker på noe" (men jeg vant til slutt....føre vàr)

På lørdag tasset Tausa og jeg til byen...eller i gata for å se hva den hadde å by på. Ja, det er Tausa som  er min kjære kollega, romkamerat, shoppingvennine og "rota til alt vondt" -Og ja, det er jeg som har gitt henne det navnet.... hvorfor -er en annen historie

Det ble da litt shopping og det er her "føre vár" kommer inn. Tausa endte opp med en kopp (det gjorde jeg også), dongribukse og støvletter. Jeg lurte henne til å prøve buksa og da hun fikk den på seg og viste seg frem... eller rettere sagt, jeg maste henne frem, sa jeg; "den e kjæmpefin, sitt som et skudd" Hun prøvde å si at det var ikke akkurat slik hun var ute etter osv, men jeg ga meg ikke "dæller`n, sjekk kor bra den sitt over rompa" -og la ut om hvor fin den var til henne. Det endte opp med at hun kjøpe den. 

haha,  skulle ikke tro de hadde speil i butikken. "æ stole på dæ Heidi" Ja, det gjorde hun virkelig. Noen vil sikkert synes at jeg var litt slem, men jeg er livredd hun skal ta seg bedre ut enn meg (og det er ganske vanskelig). Så lenge hun er fornøyd og tror hun er fin så er det vel ingen som tar noen skade... støvlettene var heller ingenting å skryte av, hun er lang og slank og etter hun fikk på seg de ble hun bare lengere og slankere... pysssj... det er mye bedre å være lita og tett, eh, jeg mener; nett :-)

Etter dagens stabaser og lurerier sto Kurt og Bassegutt og ventet på oss, de skulle nemlig ta oss med på tur. 

 Kurt og Bassegutt er to kjekke gutter som er vant til å dra med seg både mannfolk, kvinnfolk og barnfolk rundt omkring i Røros.
Det var absolutt en "høydare". Vi ble godt plassert i sledene, det var 4 i hver, og tullet inn i skinnfeller. Der satt vi og smilte salig mens vi ble dratt rundt den fantastiske lille byen.

Kurt er til og med kjendis, det er den hesten som var med i "Jul i Blåfjell"...neh, det var stas ja - og jeg satt på med han. Den andre hesten, Bassegutt er ikke kjendis i det hele tatt.. jeg tror de som satt på med han følte seg litt snytt - de prøvde å prute på prisen etterpå, men kom ingen vei (det synes jeg var litt smålig...stakkars Bassegutt) Nei da, de gjorde ikke det -når skal jeg slutte å lyve?.....men det blir så mye morsommere når man lyver litt ..eller mye.

Hestene er av rasen "Bryggerihester" (de sa hva de egentelig heter, men det husker jeg ikke). De er store og flotte, de er større enn Dølahesten, men de kan virke litt mindre da de er så kraftige, beina er som tømmerstokker. Neste gang jeg er på Røros skal jeg på ridetur.
-Og jeg vil ri en bryggerihest, gammel sådan


Ang. kjendis:  her er det Bassegutt som er kjendis og det var Bassegutt som lo når jeg slo av en vits... han ble så revet med at han glemte alt av manerer og lo med mat i munnen... bildet nedenfor

Turen varte vel en drøy time, en time man aldri vil skal ta slutt...(før man event. må på do). Midt i turen hadde vi en liten stopp, høy til gutta og gløgg til damene (og den ene gut`n som var med oss - i sleda). Mens de resterende satt i sleda og koste seg med gløgg (de ble ikke noe gløggere) var jeg ute og prata med gutta...for å si det slik; Jeg lukta hest!! Jeg lukta hest?.... det er ikke så rart når jeg kosa nese - mule.... men da turen var over og hestene borte så lukta jeg fremdeles hest -og det var ikke bare i min nese.

Jeg er ingen ekspert på hest, men de fleste dyr liker å bli klødd. Det jeg har sett av kløing på hest vil jeg heller karaktirisere som klapping frem og tilbake uten at det er skikkelig grafsing. Vel, før jeg egentelig fikk tenkt meg om så klødde jeg skikkelig på bassegutt, her snakker vi negler og muskler -jeg dro skikkelig til.... Balder kan være en "håndfull" når du klør han og du sliter med å holde balansen (selv om setter sjøbein) - Da Bassegutt lente seg mot og sa; "det var godt...mere!! hardere!!" hadde jeg favnen full og vel så det. Jeg prøvde, med alle mine kilo og stritte mot og klø mer, men måtte dessverre gi tapt. Det er feigt å ta den letteste løsningen - et skritt tilbake og bare fortsette å klø...nei, hold igjen noen hundre kilo, no`problemo!! 

Takk for turen Kurt og Bassegutt! Det var toppers!!

Vel, til slutt må jeg vel bare innrømme at både buksa og støvlettene til Tausa satt som et skudd, sukk`.... jaja, men noe bør man vel ha igjen for å måtte tilbringe ei helg med meg. "Bra holdt ut Tausa" du er ikke så aller værst selv om du er lang og slank.. ;-)

_Og masse takk "aill andran" som gjor det her te en så fantastisk fin tur; Tant`n, Sjeffen, Irene....ja, kan nevn i fleng.

Og helt te slutt;     "TAKK PRIS" (ja, takk pris)

Buss nr 10, rett til himmels

Etter en tur til Røros i helga med mine fremtidlige kollegaer burde det vært pålagt med en tur i guds frie natur...... men noen ganger må man gjør ting av egen fri vilje, og takk for at jeg enda har den i behold ;)

Kommer nok et lite resymé av Rørosturen om noen strakser, men jeg må bare sjekke om jeg kan legge inn bilder først. 

Kokken 10.30 i dag satte jeg og min kjære følgesvenn Balder på buss nummer 10...Mr. Kåre Knirk var også med. Jeg hadde sånn noen lunde lagt opp løypa, men med meg i front er det ikke lett å si hvor man havner.  Det lå til en bra dag, med solskinn både ute og i kropp og sjel.  Det er ikke så mye å skrive om så jeg legger bare ut et knippe bilder som jeg tok. 

Inger: Når Zugo er ferdig med løpetid må dere bli med på runden :)

her holdt gut´n på å gå på trynet

Sola lurer seg frem bak Geitfjellet

Balder må være tolmodig når Mr. Kåre Knirk er med på tur

Så ikke ei eneste ku!!

Søtnos

Det er ingen ting å utsette på utsikten

Det har begynt å bli vår

Nesten hjemme og Balder hadde en siste raptus

Takk for turen Balder, det var kjempedeilig! på de godt og vel 3 timene vi var ute møtte vi ikke en eneste person, snakk om paradis :)