Vi har fått feriegjest

Sist lørdag kjørte jeg innom tanta mi for å sjekke om Zita var ferdig med løpetida, jeg hadde selvsagt med Balder, for hvem er vel best egnet til å finne ut det? Grunnen til vi måtte sjekke det, er at tanta mi reiste til til Tyrkia på onsdag og jeg skulle passe Zita, hvis hun var ferdig - Jeg passet henne en kveld tidligere en gang da hun vistnok var ferdig med løpetia, men Balder hold på å klikke... Det var en laaang kveld!! Men Balder var overhodet ikke interessert i henne nå, enda hun la seg på rygg rett foran, nesten oppå, snuten hans med tissetassa si. Han enset ikke henne engang, hehe - Feeerdigg :)

Da var det avgjort, Zita skulle være hos Balder og meg de 14 dagene hun skulle på ferie. Jeg ble invitert på middag samme kveld - og Balder fikk på seg kløven, han har ikke gått med kløv siden sist sommer. Det er et et lite stykke å gå og det er stort sett en veldig lang og bratt oppoverbakke. Som regel har Balder på seg sele og trekker meg (hvis han gidder) eller hjelper meg iallefall litt. Men kløven tok nuven av han, den var overhodet ikke tung... rundt 2,5/3 kilo på hver side. Det var sikkert fordi det var uvant og han bruker annen energi på å bære enn når han trekker. Han er vant til å trekke, og da han gikk mye med kløv så kunne han både trekke og bære - samtidig. Vel, vi ble etterlyst, da vi hadde avtalt å møte Zita & Co ca halvveis (de hadde kun nedoverbakker og vi BRATT OPPOVERBAKKE). Balder og jeg kom omsider, jeg ville ikke presse han da han gikk fint...snuste litt, og jeg så han jobbet så vi tok det kun med ro. Vi traff de, ca halvveis, da hadde vi avtalt å kanskje ta en øl hvis været tillot det. Det var ikke så veldig varmt og det blåste litt, men etter litt "om og men" så gikk vi innom for en liten puste/drikkepause. Balder var så tørst at han hoppet da servitrisen kom med vann og drakk som om han aldri hadde fått vann før. Det var hverken kjempelangt eller kjempevarmt, men han hadde uten tvil fått brukt seg...iallefall psykisk. Det ble 2 øl på oss før vi vandret videre (og da var det jeg som bar kløven) Jeg gikk som et pakkesel - hadde jo en liten "kløv" jeg også, i tillegg til Balder sin :)

Denne snutten er fra ei uke tidligere og gutta holdt på å gå i spinn... -hun sto visst et par dager senere. Det overrasket meg at hun ikke var "deilig" da Balder og jeg hilste på henne uka etter. Men hun er ung enda, ca 1,5 år, så det er mulig hun var litt i ulaget/puberteten tidligere. Videoen er i "slow motion" da hele sekvensen gikk unna på "no time" - full fart....man kunne tro man hadde satt på "speed" hvis man så den i vanlig fart. Jeg synes det er moro å leke med video og trikse litt, men jeg kan jo ingenting. Jeg brukte over en time for å få til å legge ut denne snutten. Jeg må komprimere video før Blogger vil ta den... det er jeg ikke så glad i for da blir det dårlige bilder (hvis man vil se den stor - og det vil jeg). Tar gjerne imot gode tips :)

Jeg kjørte og hentet Zita onsdag ettermiddag og vi tok turen rett til marka. Hun var fryktelig ivrig til å begynne med, bjeffet på andre hunder (hun er ikke sint, bare ivrig og vil hilse - men det overså jeg glatt), ville bort til folk osv... rett og slett litt gira. Men det gikk fort over gitt, hun har ikke verdens beste kondis og hun er ikke vant til å gå mye i marka. Hun lider absolutt ingen nød til daglig, er overhodet ikke understimulert, hun får være med på det hun, som hund, kan være med på, men hun får ikke de lange turene i skog og fjell som Balder og jeg tar. Når det er sagt så er beina hennes sikkert like lange som tærne til Balder - så hun gikk mye lengre enn han. Det var ikke noe langtur for Balder, men det hadde tydeligvis gått ei løpsk tispe der for ikke lenge siden så han fikk kjørt seg litt i hodet. Jeg vurderte å bære Zita ei stund, men da hun holdt koken og ikke viste tegn til å være alt for sliten, litt sliten, men vel i stand til å greie mer så fikk hun gå på sine egne bein. Vi tok det rolig, masse "snusepauser" og ikke noe press. Balder ville gjerne gå, men jeg hold igjen så Zita fikk gå i sitt tempo. Hun er ikke noen "drikker" og da vi stoppet på drikkeplass nummer 3 så måtte hun drikke før vi gikk videre. Hun tasser gjerne i vannet og snuser på det, men drikke vil hun ikke. Er man tolmodig og hunden er tørst så drikkes det til slutt :) -Og da hun først drakk og fant ut at det ikke var så ille, drakk hun masse. Vi møtte mange/ble passert av mange hunder, men Zita bjeffet ikke som hun pleier. Hun var nysgjerrig, men ikke mer enn det - helt normalt. Det ble nok for mye på en gang :)

Vel hjemme, etter et par timer med hvile var det foringstid. Zita er ikke noen matmons, men hun elsker fóret til Balder... ei stund var det det eneste hun ville ha. Jeg forsynte henne med Balder`kuler og tanta mi knuste de (for de er store, beregnet for GD) og hun spiste som aldri før - det var det eneste tørrforet hun ville ha og hun var helt gal etter det. Så på menyen var det "Balder-kuler" og Vom og Hundemat (hun elsker vom, men får det/har fått det kun hos meg (for det er så ekkelt, sies det - kan dels være enig, men hva gjør man ikke for dyra))

I dag har jeg vært på TAM og kjøpt meg nytt "kjørebelte", som det heter - jeg kaller det drasele, da den gamle gikk i stykker da vi var ute å gikk i marka forleden dag, i tillegg så kjøpte jeg tyggebein til Zita og grisesnuter til Balder (liker ikke å gjøre forskjell og vil helst gi de det samme, men da det er en differans på 86 kilo eller mer så lar det seg dessverre ikke til å unngå å gjøre forskjell noen ganger) . Jeg gikk også til innkjøp av batteridrevet vifte som jeg kan henge bak i bilen til Balder når det er varmt.

Avreisen ble utsatt litt da hele Trondheim har vært preget av strømstans og bilen står i parkeringskjelleren og den er litt for stor til å få ut igjennom døra :) og porten er strømdrevet. Strømmen var vel borte i et par timer og så snart den var på plass igjen slengte jeg hundene bak i bilen og kjørte. Denne gangen kjøpte jeg et belte med rumpetaske, mest på grunn av at de ikke hadde den typen jeg jeg har fra før. Det er snedig med rumpetaske, men jeg har stort sett så har jeg med sekk når jeg er når er på tur. Jeg MÅ ha med så mye..... kamera, vann, go`biter... ja, det er ikke måte på hva jeg drasser med meg "man vet jo aldri", ofte har jeg med litt hundemat "energi" da jeg ikke vet hvor lang tid vi blir borte. Så det er mulig den rumpetaska bare er i veien, men den er nok god å ha om jeg ikke gidder å ta med sekken. Vel, tiden vil vise. Den var absolutt ikke kostbar, kun kr. 249,-.. de fleste andre ligger rundt 400/600 kr. (er nok en liten kvalitetsforskjell, men den jeg hadde fra før kostet kr. 199,- (det gjør den enda) og den har jeg hatt siden Balder var liten). Jeg vil heller ikke ha et feste der jeg "låser fast" hunden, i tilfellet vi kommer opp i situasjoner der jeg bør slippe han - og det fort!!

Som nevnt tidligere bruker Zita og bjeffe litt når hun møter andre hunder (ifølge tanta mi), men med unntak av den første dagen har hun ikke sagt noe og vi har møtt mange hunder - Noen hilser man på og andre går man forbi. Hun får hilse på hunder jeg kjenner, valper eller små hunder...(man ser jo an situasjonen) ut over det er jeg litt skeptisk da det ikke er min hund. I tillegg var jeg litt spent på hvordan Balder ville reagere, han bryr seg ikke noe om henne, men det hadde ikke vært unormalt om han passet på henne. Nå har vi kun hatt gode møter så han har ikke reagert i det hele tatt, men han vil nok kanskje reagere om vi kommer i en litt mer spent situasjon... Jeg veit ikke, han stoler veldig på at jeg ordner opp - men jeg er ops på at det kan skje....."bedre føre var...osv"

Jeg hadde planer om å ta med dyra på taket og kanste litt ball og leke litt, men regnet slår ned og begge "ba" om å få gå hjem da vi gikk tur :)

Ønsker alle ei riktig god helg`

Videotesting !!

Jeg har slitt litt, eller veldig med å få lagt inn video på bloggen. I dag har jeg virkelig lekt meg med iMovie, det er langt fra bra men det er moro om det funker. Kom gjerne med tilbakemelding om du ikke kan se den.

Nei, det er heldigvis ingen som er død.. -men vennskapet mellom Zugo og Balder må nok ligge brakk et par/tre uker. Det ha ligget i "luften", for Balder var bittelitt mer, ikke mer, bare bittelitt interessert i henne sist vi møttes. Men i dag så tror jeg Zugo var det deiligste på jord, å kjære vene hun var deilig...nam nam!! Jeg må sjelden bruke krefter for å holde han igjen, men i dag så måtte jeg HOLDE. Han var så gal at lille Zugo ble litt skeptisk... hun er ikke vant til at Balder overfaller henne, eller i det hele tatt er noe særlig gira, det pleier å være omvendt. Vi tok sjangsen på å spise lunch og drikke kaffe sammen på min stamplass. Hunder er hjertelig velkommen på uteserveringen der og betjeningen kommer som regel uoppfordret med vann til tørste hunder. Det tar meg kun 5 minutter å gå hjemmefra så det er ofte Balder og jeg stikker innom om været er bra. Til tider er det mange hunder der, men det går bra og de oppfører seg eksemplariske. Balder pleier å legge seg under bordet eller ved siden av stolen min og gjør ikke noe nummer av seg... hadde han gjort det - eller tatt "for mye plass" så hadde vi kanskje ikke vært velkomne. Jeg mener vi, som hundeeiere, må vise hensyn, masse hensyn, mye mer hensyn enn vi egentelig vil, - når vi først er velkomne et sted bør vi sette pris på det og være litt ydmyke. Synes de andre gjestene at det blir stress at vi er der med hundene våre så er det ikke lenge før det blir forbudt. Jeg synes det er flott at hundene våre kan være med på café - så lenge vi som eiere tar hensyn til at det er andre der som kanskje ikke er så begeistret for hunder. Jeg har bare fått positiv respons fra andre gjester og de kommer gjerne bort for å kose med Balder og slå av en hundeprat - trivelig ja :) Vel, jeg rotet meg itt bort nå.. I dag var det ikke like lett for Balder å ligge i ro, han la seg ned, lå, opp igjen, smågrein, ned..."sånn gikk no dagen". Det var ikke noe tvil om hva han ville, men alt i alt så greide han å beherske seg. Men tur i helga med fristerinnen ble avlyst. Hun går inn i sin andre uke nå og blir bare deiligere og deiligere.

Vi tar igjen det forsømte senere :)

Vakre, gule Balchik

I vakre Balchik, Bulgaria, fantes det solsikkeåkre som rakk langt inn i horisonten. Vi leide sjåfør en dag og han kjørte oss opp fra havflaten og til det gule landskapet. Jeg satt bergtatt i bilen og beundret det gule landet mens vinden fra de åpne bilvinduene rusket meg i håret. Det eneste jeg ville var å løpe igjennom det gule havet med de små solene, løpe som besatt og stoppe midt i, klatre opp på den sterkeste solsikken (i fantasien er alt mulig) og nyte å være omringet av lykkeblomster.... men det ble dessverre ikke slik. I stedet, etter å ha summet meg litt, hang jeg ut av bilvinduet og knipset bilder. Vi stoppet for å ta bilder senere. Pablo, som sjåføren het, hadde et perfekt stoppested for å ta bilder. Jeg har mange "gule" bilder på lur så det kommer nok flere... både solsikker i fart og stillestående solsikker. Disse to bildene er stillestående.   

Balchik var et ferieparadis, men ikke et typisk chaterferie paradis... heldigvis. Det er et lite og rolig sted, de fleste gjestene er landsmenn fra Bulgaria eller landene rundt. Og denne byen lever også på vinteren da det er mange fastboende der. Vi fikk kjenne litt på den Bulgarske sjelen og se å oppleve hverdagen på nært hold. 

Ikke langt fra havet, men likevel veldig langt fra havet kom vi i snakk med ei hyggelig dame som var ute og matet gjessene og hønene som spankulerte så rene fredelig og verdensvant på "veien". Hun og morsan pratet som en foss, men ingen av de forsto hva de sa, likevel skjønte de hverandre. Heldigvis var Pablo med og han kunne oversette hvis det var noen tvil. Men de to kvinnene skjønte hverandre. 

Nesten alle hus har en egen liten "drueklase" slik at de kan produsere vin til eget bruk. Jeg må si jeg misunner hagene de har og hvordan de utnytter den til å dyrke mat..det er alt fra druer, tomatert, agurker...ja, alt man trenger av grønnsaker og frukt til eget bruk. De har små søte hus, kan se litt lugubre ut ved første blikk, men ofrer man det et ekstra blikk så er det slett ikke lugubert - det er vakkert, vakkert og sjarmerende. De har ikke mye penger, de har ikke en fancy jobb eller karriere. De har så mye annet, mye annet som vi kanskje kan lære noe av. Hvor ble det av det enkle livet? De lever det enkle, harde livet og jeg tror at de "lever" mer enn mange av oss.  De er fornøyd hvis de har nok mat, penger til det som er mest nødvendig...da er de tilfreds. Vi blir sjelden tilfreds da vi alltid skal strebe etter noe bedre, høyere, mere, større. Vi streber og venter/ønsker den ultimate lykke, men hvis vi ikke jenker på kravene så finner vi den aldri... da vil vi aldri finne den! 

I Balchik har de fleste et esel, et esel per hustand. Det må jobbe for føden og de må jobbe hard, men de fleste så ut til å ha det bra. Hundene er ikke mye verdt, de står som regel bundet i et kort tau ved et lite hundehus. Det er ikke snakk om å gå tur eller stimulere dyret på noe vis, de er der kun for å varlse når det kommer noen. Jeg må bare lukke øynene og late som om at det ikke er slik.... 

Forrige mandag jeg en liten kompis til Mr. Kåre Knirk, speilreflekskameraten har fått en cyber-shot kamerat. Det er et lite lommekamera som jeg kan ta med overalt, det kan jeg selvsagt med Kåre også, men han er litt med voldsom når det gjelder størrelse og vekt. I tillegg så har den nye kameraten mulighet for å ta opp video og det er noe jeg har savnet med Kåre. Den nye kameraten er Sony Cyber-shot W320. Bildekvaliteten er til å gråte av i forhold Nikon D80, men det kom ikke som noe sjokk.... bildene blir helt ok og jeg kan ta opp VIDEOOO. Bare vent, det kommer nok noen snutter etterhvert :)

Ellers så kan jeg nevne at jeg kjøpte nytt objektiv til Kåre i Bulgaria, jeg har ønsket meg zoomlinse siden jeg fikk Kåre i hus.. men hadde ikke tatt meg råd. Den jeg egentelig ville ha - og fremdelses vil ha er Nikon 70-300mm F4.5-5.6 G IF-ED AF-S VR til den nette sum av 4-5000. Den jeg kjøpte er 55-200mm... hovedgrunnen til at jeg valgte 55-200mm, utenom at det er halve prisen er at jeg slipper å bytte linse hvis jeg ønsker å zoome inn objektet. Det er selvsagt ikke like bra zoom, men det holder til meg....foreløpig :) Ellers så er det mye som står på ønskelisten når det gjelder tilbehør til Kåre i form av objektiver og blitz, og så snart jeg vinner i lotto så er det på plass!!

Til neste gang...

Hærlige, hærlige, hærlige..

Hærlige søndag, hærlige norske natur, herlige venner og du hærlige lille Balder som ligger rett ut etter å ha vært fjellgeit, gaselle, balansemester og bare deg selv. Vel, det er ikke bare du som er sliten gut` - det er nok 3 til som kjenner den gode, litt numne følelsen i kroppen etter en tur der ikke en eneste muskel er ubrukt. Hærlig !!

Det var kun det lille lommekameraet som ble med på tur i dag og jeg fikk dessverre ikke fanget den fantastisk stemingen i skogen. Det øverste ble ikke så aller værst, men de andre var bare å forkaste. Det var første gang jeg så vannliljer i år og derfor fikk de være med - jeg har alltid vært fasinert av vannliljer, det er noe mystisk og overnaturlig ved det... hvorfor? Det vet jeg ikke.

Ønsker alle en god natt og ei flott uke

Daffedag i varmen

Oj oj, i dag er det varmt... blir hviledag i dag. Balder gidder knapt å gå. Da vi gikk hjem fra lunchbesøk i dag la han seg bare ned i gresset og ville egentelig bare ligge der. Den planlagte turen i ettermiddag ble avlyst så vi får heller ta en runde når det blir litt svalere. 

Mulig han har litt "hangover" fra i går også. Jeg hadde store planer for gårdsdagen, men det ble ikke som jeg hadde tenkt - sånn er det når man ser på feil dag i busstabellen, pytt pytt, vi tok trikken i stedet. Første post var bading i Lianvannet, godt å få kjølt ned gutt`n før man legger av gårdet. Jeg hadde lagt inn et badestopp til, men denne dagen ble som nevnt tidligere ikke som planlagt. Da vi hadde kommet ca halvveis fant jeg ut at vi skulle teste en ny sti...skiltet sa "Nyborg" og pilen pekte en annen retning enn der vi går til vanlig. "Nyborg ja" tenke jeg og ringte tanta mi som bor på...nemlig, Nyborg. Vi avtalte at vi skulle gå innom henne og Zita. Det ble litt av en tur - da vi endelig kom frem så det ut som om jeg hadde vært i krigen, hehe. Vi begynte å traske, men det var lite med sti så vi gikk på lykke og fromme. Første hinder var et myrterreng, det gikk ikke lang tid før jeg ikke gadd å bry meg om å bli ikke bli våt på beina for det ble jeg nesten med en gang - og det er litt slitsomt å hoppe fra tørrtopp til tørrtopp, og det er ikke alle tørrtoppene som er tørre. Men jeg hadde ikke tenkt å plumpe i myra... jeg tror jeg hadde litt bedre tro på meg som spretten gaselle enn jeg hva jeg er god for. Da jeg skulle hoppe over ei myr (av den svarte sorten) så hoppet jeg slettes ikke over, men rett ned i!! Sto med myr til rett under knærne. Jeg måtte bare le, og jeg lo høyt. Så jeg oppdaget at vi hadde kommet litt ut av kurs så var det bare å finne retningen igjen å gå "samme hva jeg støter på". Vi støtte på tett vegitasjon, men vi banet oss frem og bein og armer fikk gjennomgå av kvister og andre ting som skraper deg opp i naturen. Vi brukte så lang tid at tanta mi ringte og etterlyste oss.. Etter mye om og men, og nesten like hel, kom vi omsider frem. Jeg tror ikke noen har fulgt skiltet til Nyborg siden 1965. Men jeg elsker slike turer og kan godt rote meg bort igjen!!

Etter vi hadde vært innom tanta tok vi turen innom morsan og farsan,  da det var på veien hjem. Der sto grilling på tapeten så "innom en tur" varte i mange timer. Deilig grillmat, vin og øl. 

Hele trynet mitt er fult av knottstikk - trynet, håret, ørene, halsen, nakkek og brystet... de tror jeg bestemt jeg fikk da vi vår i marka med Fabian & co forlegen dag. Men da jeg sto opp i dag fikk jeg virkelig et sjokk, den donaldkulen i panna. Vi snakker skikkelig KUL. "hva i all verden" Det ble ikke så mye øl og vin i går at noe hadde gått med hus forbi eller at jeg hadde gått på trynet. Og den kulen er så stor at det ville dunket i hele hodet om jeg hadde slått meg. Det er nok en liten jævel som har bitt meg, eller kanskje en stor jævel og det sjedde sikker da vi vandret i myra. Men det ser ut som om noen har slått meg med et balltre på venstre side av panna.. heldigvis så ser det ut som om den begynner å trekker seg litt tilbake, den var iallefall mye større da jeg sto opp i dag.  

Tanta mi og Zita kom også nedover en tur. Gutta (Viktor og Balder) var litt stresset til å begynne med for den lille frøkena har løpetid, men de roet seg ned etterhvert. Hun vet da å sette de på plass :) Etter noen minutter var spenningen over.

I dag er en latedag, i morgen blir det forhåpenligvis en badedag! 

Ønsker alle en flott lørdag..

testing av video

I går var vi på tur med Fabian & co, vi tilbingte 5 timer i marka... vel anvendte timer. Vi hadde en super tur etter at vi hadde gjort unna de værste oppoverbakkene.

Eneste grunnen til dette innlegget er at jeg ville teste videofunsksjonen på det nye kompaktkamera jeg har kjøp (men det kommer i et annet innlegg som jeg ikke har rotet meg til å publisere enda..)

Stakkars Balder fikk unngjelde, jeg var mer opptatt med å filme enn å passe på at jeg ikke ikke sprutet vann rett i halsen på han... vel han fikk ikke noe varig mén :) Han har forresten lært alle hundene han omgås ofte med å drikke av flaske, utenom Viktor... han blir vettaskremt.

Ha en flott torsdag godtfolk!!

Godt å komme hjem til gutten sin

Det var deilig å komme hjem til Balder etter 14 dager i utlandet - og det var ufattelig deilig å komme seg ut i norsk natur. Vi kom hjem sent på fredag da flyet var 2 timer forsinket og vi skulle hente hundene fra kennel osv. De hadde forøvrig oppført seg eksemplariske og de var hjertlig velkommen tilbake. Vi så tydlig at de hadde hatt det bra og de hadde vært som knoll og tott :) Det var faktisk ingenting de kunne sette fingeren på "hadde alle vært som de så...." sa hun. Bilder fra turen kommer senere, nå er det Balder som står i fokus. På lørdag dro Baldre og jeg til skogs og hadde en fantastisk tur, bare han og jeg. Følte ikke for selskap da, vi hadde jo vært fra hverandre i 14 dager..hehe. Men i dag hadde vi selskap av Zugo og Inger og vi kjørte opp til et sted som heter Tømmerdalen. Det har vært et supert vær i hele dag, men akkurat da begynte det å regne...typisk. Balder badet og svømte som en helt og ville ikke opp av vannet, Zugo har ikke tatt det steget enda - men vi håper at det blir snart. Fikk ikke tatt bilder av svømmeBalder, delvis pga regnet og jeg tror faktisk at jeg ikke tenkte over det, hm.

    

Da vi tok en melon og sjokoladepause hektet vi hunden av magebeltet slik at de kunne løpe og herje litt. Balder har ikke vært løs på 14 dager så han hadde litt energi som måtte ut. Her er det en ball som er i fokus... Zugo er litt lettere til benis enn Balder så det var som regel hun som fikk tak i den

Her står Balder og venter på at Zugo skal komme løpende tilbake slik at han kan sette inn "støtet". Han gidder ikke løpe etter henne, "bortkastet energi"

Etterhvert fikk Balder tak i ballen og da rullet han seg rundt og var sååå lykkelig... 

"na-na-na-nana...æ har ballen"

"Dæller`n... mista ballen og Zugo kommer imot meg"

"Puh` det gikk bra"

"Dårlig gjort" synes Zugo

"Se på meg da!!"

Da ble den lille frøkena litt stresset og fikk "toillfauk" og ræset rundt Balder

Balder kunne ikke bry seg mindre

Men til slutt gikk begge lei... det var etter at Balder hadde ødelagt ballen. Det peip da vi kom, var stille da vi dro...

"Hoppegodis" 

Stakkar tissetassen til Balder, den er helt oppspist. Forresten, det er ikke bare den som har fått gjennomgå - hele hunden er full av stikk. Han er helt knudrete, man trenger ikke styke han for å merke det... man ser kulene, tett i tett på hodet og endel på ryggen. Jeg kjøpe noe middel for å sprute på han i en dyrebutikk i fjor sommer, men det stinket sånn at det var ubehagelig for både hunden, iallefall hunden, og de rundt. Det luktet ikke stygt, men veldig sterkt. Kanskje jeg ska smøre han inn men litt lavendelolje for det skal iallefall hjelpe på mennesker.... eller jeg kan vel bare dusje litt myggspray på han før vi ska ut. Noen som har noe forslag?

Nå ligger han rett ut, den nydelige lille gut`n min... han har trasket ned fra sofaen og lagt seg på gulvet - rett på parketten. Det er VARMT!! 

Ha ei flott uke folkens :-)