Lenge leve galskapen - 15 minus og kvelds`fjelltur

Det er Trondheim by som lyser i det fjerne

I dag, søndag hadde jeg tenkt at kompisen min Balder, og jeg skulle ta det litt med ro. Spiste litt forsinket "feit-tirsdagsmiddag" til bestemor og bestefar og da jeg hadde fått svelget den siste biten og prøvde å puste normalt igjen etter litt for mye mat, tikket det inn ei melding på telefonen. Det var Jørgen som lurte på å jeg ble med på Geitfjellet for å ta bilder - uten noe annet fornuftig å gjøre valgte jeg og bli med....dog, litt motvillig. Den største motviljen var at jeg kankje måtte gå på fjellet uten hund. Jeg sier sjelden nei til en fjelltur, men det var kaldt... jeg prøvde å si det til han, men jeg tror ikke han skjønte det (men han fikk da kjenne det på kroppen). Jeg veide for og imot om jeg skulle ta med Balder.. han er ikke så glad i kulde, men er veldig glad i å gå tur. Jeg bestemte med for å ta han med.. på med ullsokker (mine, med teip rundt), fleesehals som han har rundt halsen og som jeg kan dra over hodet og ørene hvis nødvendig (mitt det også) - og dekken. Ble det for ille så kunne vi jo bare snu og dra hjem.

Vær obs...når du er ute og går - mulig du tror det, men du er ikke alene...aldri

Balder hadde det toppers, det var kveld og ingen andre var ufornuftige, så da opphevet jeg båndtvangen. Han holdt seg i varmen og var glad og fornøyd der ham løp bananas og- eller bare viste vei

Når det kommer til vei, så var ikke den vanlige stien til Geitfjellet gått opp så vi tenkte å prøve en annen rute. Jada, skal si vi fikk brukt oss. Det var ikke måte på hvordan vi måtte balanserer på den smale stien, jeg tror det var en eller kanskje to som hadde gått der før. dype spor som hadde frosset fast.. kom du i ubalanse og tråkket utenom så tåkket du igjennom sneen så langt du kunne tråkke - stoppet heldigvis av naturlige årsaker, da det andre benet var på fast grunn. Godt å ha en hjelpende hånd når man mer eller mindre står "stuck" i sneen. Jeg lo mye av Jørgen da jeg gikk bak han... plutselig så var han borte - da var det bare å senke blikket litt og der var han, en meter kortere. Det sjedde med meg mange ganger også, men det var ikke like moro...rart

Vi valgte å snu før vi kom til Geitfjellet. Normalt tar turen ca 2 timer, men da vi var litt ute av kurs så snudde vi og tok bilder ved lavvollen i stedet. På langt nær like bra utsikt, men fornuften tok overhånd... heldigvis - fornuften min tar sjelden overhånd. Vi tok frem kamera og stativ, kan ikke bruke auto når det er så mørkt. Stativ er nødvendig da lukkertiden er en liten evighet. Jeg er ikke så veldig fornøyd med resultatet, men vi hadde da uansett en fin tur. Etter å ha vært der ei stund så begynte både Jørgen, Balder og jeg å bli kald. Jeg skulle drikke litt vann av ei flaske jeg hadde med meg og det hadde pinadø meg frosset. Turen tok ca 2 timer, tur/retur parkeringsplass..- akkurat som planlagt.

Hva kan dette være?

haha, håret og dama er jo like forvirra. Etter jeg kom vi kom til bilene spurte jeg om Jørgen ville ta bildet av håret mitt som hadde rimet - jeg hadde ingen intensjoner om å være med bildet, men da jeg så dette kunne jeg ikke dy meg. Haha, jeg trodde ikke jeg var så sjeløyd (eller sjeløyd i det hele tatt) - ser jo helt latterlig ut, artig :-) Den "pelsen" er ikke kragen på jakka mi, det er håret.

Til kvelds blir det salat med cottage chesse. Det er både sunt og godt. Jeg spiste salat i går også og må lage av det som er igjen før det blir slapt - det er kun friske grønnsaker som gjelder. -Og Balder? Han ligger under teppet og snorker :-)


Ønsker alle ei flott uke - Klem fra Balder og Heidi