Ila by day`light - og oppholdsvær

Endelig så kunne jeg faktisk ta bilder når vi gikk tur

Klikk på bildene

Go`gutn min (oi, en "fysjiss" i øye - så det da jeg klikket på bilde)

Så var det lørdag igjen... etter en ganske turbelent uke på jobb så var det godt å ta helg. Hadde planer om å ligge lenge, men det skar seg. Jeg våknet klokken 8 og tenke bare å snu meg og sove videre, men det lot seg ikke gjøre. Balder bare gløttet på øynene og lurte på om vi ikke bare skulle ligge litt lengere. Han skjønte nok at jeg var ganske våken og rullet seg over på ryggen for litt kos, da har han det som plommen i egget og kommer med masse go`lyder.  For et nydelig vær!! På en slik dag så skulle jeg ønske at jeg havnet rett ut i ødemarken når jeg gikk ut døra, men nei da, samme gamle Ila. Jeg vurderete sterk på om jeg skulle ta turen opp i marka, men slo det fra meg. Det er jo så mye folk der -og- å gå i flokk er ikke min sterke side.

Så det ble ble Ila i formiddag. Jeg var som vanlig nedlesset med sekk og kamera. Ikke snø og ikke mørkt... nå skulle jeg pindø ta bilder :-)

venninan (det sitt ei i venstre hjørne å)

Her er "venninan" 2 kråker som pleier å bli med oss på tur. Det var morsan som traff de først, men så ble de venner med oss også. De har vært med oss i mange år. -Og hvorfor det tro? jo, go`biter. Disse kråkene er forstret opp på hundegodis.  Det er ganske morsomt å se på (hører jeg folk sier).  Foran går Balder og jeg og 2 meter bak tusler det 2 kråker. Balder bryr seg ikke og er inneforstått med at "venninan" også skal ha godis. De finnes ikke redd hverken for meg eller Balder. Til tider så er det nesten slik at de går oppå beina våre, jaja, kanskje litt overdrevet, men ikke langt ifra. 

nei da, ser ikke etter kråka, men et fly. Vi bruker det, når vi hører et fly eller helikopter så må vi se

Det morsomste var da den ene "vennina" kom flygene og nesten satte seg på ryggen til Balder. Men rett før hun landet så skjønte`a vel hva hun var iferd med å gjøre og tok til fornuft og fant ei grein istedet. For å gjøre en ting klart så vet jeg jo ikke om det hun eller han eller kanskje en av hver. Mulig de er kjærester... hvem vet hva som skjer i kråkeverden.  Det som er litt dumt er at de stikker når jeg kommer frem med kamera, det er visst veldig skummelt virker det som. Blitt et moro bildet med Balder og 2 kråker som leter etter go`biter.

"kast ut en go`bit te som æ kan søk opp nerri snøen da morsan"

Mens vi gikk der i vintersola så var det en mann som spratt ut av drosjen sin og ropte etter oss. Han hadde også GD og hadde håpet på å treffe oss flere ganger. GD miljøet er ikke så stort så vi ble stående å prate en stund. Hunden hans er ca 1,5 år og visstnok litt utagerende mot andre hannhunder, men vi ble enige om å møtes og gå en tur en dag for å se hvordan det går. Mens vi stod der kom farsan og Viktor tuslende. Ble stående en stund de også før farsan skulle hjem å se sport. 

Stakkars mor og barn som har stått der naken i hele vinter, brr

Så det kan bli moro- og treffe villstyringen. Tror egentelig bare han ikke helt vet hvordan han skal forholde seg til andre hunder da han ikke er sosialisert. Men vi får se, Balder er iallefall en stødig kar. "snille, tolmodige Baltus". Uansett så må man se an situasjonen. Jeg kjenner språket til Balder veldig godt og vet når jeg skal bryte inn. De skal uansett ikke "hilse" med en gang, eller kanskje ikke i det hele tatt de første gangene. Vi får se, det er stor forskjell på aggressive hunder og hunder som er usikre. Usikre hunde kan ofte virke aggressive, men de kan "repareres"

En liten nedsnødd sel

Jeg er absolutt ingen ekspert, overhodet ikke, misforstå meg rett!! Jeg bare skrabler ivei om det jeg mener og tror -og jeg synes det er veldig interessant og se hva man faktisk kan få til. Og veien er ofte ikke så veldig lang. Det er stor sett oss på 2 bein som kompliserer ting. Vi traff masse kjentfolk og vår lille morgenrunde tok på en måte aldri slutt. Men med det nydelige været og glade folk og dyr  så hadde vi det ikke travelt med å komme inn.

Tøffeste gutta i gata

Utenfor huset der vi bor møtte vi Terje (bordertrerrier) og Ludvig (strihåret dachs) - gutta i gata. Det bor mange hunder i huset "mitt", 8 stk faktisk....de fleste er små. Det er bare Balder som er i rompehøyde og så har vi ei amstaff-frøken som kanskje ikke går under kategorien liten. Det går veldig fint og til tider så er det fullt i heisen :-)

I kveld skal jeg til ei vennine og spise ost og kjeks og kanskje litt drikke rødvin. Det kommer også ei annen god vennine. Vi skal løse verdensproblemer og finne meningen med livet...hahaha, ikke akkurat :-) Og Balder? - han er med, har fast plass i sofaen til tante Muza.

Ha ei super helg folkens...  

klem Heidi og Balder